- Vi må firedoble utdanningen av lektorer

Rektoren hadde registrert at gjennomsnittsalderen for lektorer som er i skolen, er omkring 60 år, og den øker for hvert år med mer enn ett år fordi mange av dem som er yngre, slutter i skolen. Ellingsrud mener derfor at for å fylle behovet for lektorer, må utdanningskapasiteten framover firedobles.

Universitetet aktivt i forhold til skolen
Ellingsrud fortalte at universitetet driver en utstrakt virksomhet rettet mot lærere og elever. På universitetets faste arrangementer – åpen dag, forskningstorget og astrofestivalen – vrimler det av elever. De naturhistoriske museene betjener årlig 50.000 elever.

– Universitetet har et av de største utdanningsvitenskapelige fagmiljøer i Europa, og her får årlig 400 studenter praktisk-pedagogisk påbyggingsutdanning. Vi har også et femårig masterprogram – lektor- og adjunktprogrammet – med 200 studieplasser.

Det er viktig at den faglige standarden i skolen opprettholdes, og at antallet studieplasser utvides kraftig, ellers blir det sprekker i systemet, var Ellingsrud budskap, kanskje ikke minst til kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) som var tilhører på første rad.

”Etteranmeldt” kunnskapsminister
Statsråd Øystein Djupedal navn sto ikke i den offisielle kurskatalogen. Han var kommet med i programmet i ettertid. Ministeren hadde et engasjert innslag etter rektoren.

– Vi trenger oppdaterte, engasjerte og reflekterte lærere for å realisere Kunnskapsløftet. Det skal starte opp denne høsten, som planlagt, men vi skal legge til grunn et bedre kunnskapssyn enn det den forrige regjeringen hadde. Kunnskap er noe mer enn de fem basisferdighetene.

Kunnskap er også dannelse, kritisk evne, refleksjon og kompetanse til å arbeide ut fra demokratiske grunnholdninger. Kunnskap og fellesskap skal prege den nye skolereformen, sa ministeren.

Han meddelte at i tillegg til den utdanning av lærere som nå foregår ved høgskoler og universiteter, vil det i 2006 ved Universitetet i Oslo opprettes ytterligere 85 studieplasser innen lærerutdanning.

Djupedal kom inn på den store stridsspørsmålet om obligatorisk andre fremmedspråk. Han mente at den løsningen som regjeringen foreslår, der noen istedenfor andre fremmedspråk kan velge fordypningen innen norsk, engelsk eller samisk, også vil kunne være kvalifiserende. I Sverige har man i dag en tilsvarende ordning.

To store satsinger
Djupedal trakk fram to ulike tiltak som skal styrke skolen. Til det fireårige Program for skoleutvikling er det bevilget 100 millioner kroner. Det skal hjelpe skoler til å få et bedre læringsmiljø gjennom praksisrettede tiltak. Målgrupper er alle typer grunnskoler og videregående skoler. Utdanningsdirektoratet administrer programmet.

Gjennom Norges forskningsråd er det bevilget 92 millioner som skal gå til forskning omkring praksisrettet utviklingsarbeid i grunnopplæring og lærerutdanning. Her er det en målgruppe som spenner vidt: lærerutdannere, lærerstudenter, skoleeiere, skoleledere og lærere i grunnopplæringen.

– Læreren er viktig i skolen. Det ser vi ikke minst i den serien som bladet Utdanning har om den læreren som tidligere elever husker best. Den gode lærer er en voksen person, rådgiver, fagperson og veileder, sa statsråden. Han understreket også at den faglig-pedagogiske dagen er et viktig bidrag for å dyktiggjøre læreren i sin rolle.

Det var Ellingsruds andre arbeidsdag i sitt nye verv som rektor. Ifølge arrangørene av årets faglig-pedagogiske dag på Blindern har det bare vært Gudmund Hernes som har trukket flere tilhørere til åpningsarrangementet enn tilfellet var denne gangen.