Videregående som voksen øker yrkesdeltakelsen

– Rapporten viser at de som har fullført videregående etter fylte 25 år har større sjanse til å få stabile og gode jobber enn de som ikke fullfører. Det betyr at regjeringens satsing på å få flere til å gjennomføre videregående opplæring er riktig, sa Kristin Halvorsen da hun fikk presentert en rapport om effekten av videregående opplæring for voksne på et seminar arrangert av Kunnskapsdepartementet fredag 17. juni.

– Rapporten fra Proba viser også at det ikke er for sent å ta utdanning som voksen. Samtidig satser regjeringen på bedre kvalitet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring for å klare å trekke med flere av de unge. Rapporten er nok et bevis på hvor viktig det er å satse på utdanning for deltakelsen på arbeidsmarkedet, sa Halvorsen.

– De som fullfører videregående som voksne har større sjanse for å være i jobb enn de som mangler videregående opplæring. Særlig teller gjennomført yrkesfagutdanning, konkluderte Audun Gleinsvik under seminaret Han har vært kvalitetssikrer for den ferske rapporten fra Proba samfunnsanalyse utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Yrkesfagutdanning har også effekt på lønn og reduserer sjansene for å bli uføretrygdet, konstaterte han.

Flere dager i jobb og høyere lønn

De som har fullført videregående opplæring som voksne, arbeider i snitt ni dager mer per år enn tilsvarende personer som ikke har samme kompetanse. For dem som har fullført et fag- eller svennebrev er effekten enda sterkere. De jobber 14 dager mer enn referansegruppen.

– Dette er en sterk effekt, sa Gleinsvik.

De som gjennomfører yrkesfaglig videregående opplæring har også i gjennomsnitt 13 dager mindre uførhet enn de andre.

– Her er det snakk om en varig effekt av opplæring, siden arbeidstakere som blir uføre nesten aldri går inn og ut av arbeidsmarkedet, men forblir uføre, sa Gleinsvk.

Den positive effekten på uførhet er sterkere for kvinner enn for menn. De som tar fag- eller svennebrev som voksne oppnår også rundt 3,7 prosent høyere lønn årlig enn de som ikke har en tilsvarende kompetanse.

Flest fullfører i yrkesfag

Etter innføringen av Reform 94, har tendensen til å fullføre videregående som voksne falt, viser rapporten. Den tar for seg arbeidsmarkedsdata fra 1994 til 2007. Særlig har færre voksne fullført videregående bare basert på yrkespraksis i denne perioden.

I alt 1,9 millioner voksne ble registret med ikke å ha fullført videregående opplæring som unge i perioden Proba har tatt for seg. Det vil si 1994 til 2007. Av disse fullførte rundt 138.000 eller rundt 7 prosent videregående opplæring i denne perioden. De fleste, rundt 114.000, fullførte i et yrkesfag. 24.000 fullførte i allmennfag.

– Det å fullføre allmennfagutdanning har enten ingen effekt eller en negativ effekt. Kun å fullføre allmennfagutdanning gir ingen effekt på tilknytningen til arbeidsmarkedet. Bakgrunnen for den negative effekten av allmennfagutdanning er at de som fortsetter i høyere utdanning vil mangle tilknytning til arbeidsmarkedet i de årene de studerer, sa Gleinsvik.

Flest praksiskandidater

Hele 65.000 av dem som fullførte videregående som voksne i perioden 1994 til 2007 har fullført videregående utdanning som privatister; også kalt §20-kandidater eller praksiskandidater, i hovedsak innen et yrkesfag.

Det har i perioden vært en sterk vekst i antallet voksne som har tatt utdanning innen helsefag. – I 1998 fullførte 11.000 voksne videregående opplæring uten å delta i ordinær videregående opplæring. Bakgrunnen for at så mange fullførte videregående opplæring i 1998, var et forslag om å avvikle praksiskandidatordningen. Det endte med at ordningen ble videreført. Likevel har antallet som fullfører videregående opplæring basert på yrkespraksis sunket betydelig, forklarte Gleinsvik. Han la til at de som fullførte, i gjennomsnitt er ni år yngre enn de som ikke fullførte. Blant dem som ikke fullførte, er det en større andel med innvandrerbakgrunn.

Positivt med arbeidserfaring som ung

– Jo mer arbeidserfaring man har som ung, desto større er sannsynligheten for å fullføre som voksen. Og jo flere år en har i videregående opplæring som ung, men uten å fullføre som ung, desto større sannsynlighet for å fullføre som voksen, fortalte Gleinsvik.

Sannsynligheten for å fullføre videregående utdanning som voksen påvirkes positivt av det å være kvinne og negativt av det å være innvandrer eller ikke vestlig etterkommer. Å være bosatt i en sentral kommune det året en fyller 24 år, har dessuten en negativ effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående som voksen.

Rapporten definerer fullført videregående som grunnskole pluss 3 eller 4 års videregående opplæring. Å bestå fag-/svenneprøve regnes som å ha fullført videregående utdanning uansett om en har fulgt et ordinært løp. Antallet voksne i et bestemt år avgrenses til personer som fyller 25 år eller mer i løpet av året og opp til 69 år.

Rapporten "Utfall på arbeidsmarkedet for personer som tar videregående opplæring som voksne" er basert på registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er gjennomført av Proba samfunnsanalyse ved Knut Arild Larsen (prosjektleder), Helene Berg og Synne Klingenberg.