Staten gir ikke erstatning til guttene som havnet i X-klassen

De var 13 gutter som gikk ut fra X-klassen ved Askim ungdomsskole i 1973. I dag er seks av dem døde. Utdanning skrev om skjebnene til guttene i X-klassen i november 2015.

Tøffe skoleår

Den gang sa Morten Lindstad at det å bli plassert i en slik klasse fikk ham til å føle seg som en idiot, og det har vært med på å gjøre livet hans vanskelig. Han mintes at det var mye uro i klassen, og Morten følte han ikke fikk lære det han trengte og ville.

– Det var ganske vilt, sier han.

I voksen alder har Morten tatt handelsskolen og voksengymnas. Nå har han skraphandlerbevilling og rydder blant annet dødsbo.

– Det var en seier for meg å få de papirene i hånda. Det var beviset på at jeg ikke var en idiot. 

Den dagen Morten gikk ut skoleporten for siste gang, jublet han innvendig og kastet sekken. Han har ikke vært tilbake på skolen siden, før han ble med Utdanning tilbake til skolegården i august 2015.

Les reportasjen om gutta i X-klassen:

Symbolsk sum

Etter at Utdanning skrev om saken kontaktet Morten Stiftelsen Rettferd for taperne. De har på vegne av Morten og to til fremmet krav om rettferdsvederlag for mangelfull skolegang.

Statens sivilrettsforvaltning konkluderer med at det ikke finnes dokumentasjon på at Morten har fått mangelfull skolegang. De bestrider ikke at han kan ha blitt utsatt for vold fra lærer og skriver at de kan ha forståelse at det kan ha føltes vondt og kanskje fornedrende.

I avslaget står det blant annet:

«(…)Når det gjelder ungdomsskolen, er det ikke usannsynlig at det ble opplevd stigmatiserende å bli plassert i den klassen som hadde de svakeste elevene. Men kursplansystemet var faglig akseptert og gjeldende politikk den gang, (…)»

I avslaget refereres det til oppslaget i Utdanning flere ganger, deriblant fra intervjuet med rektor ved skolen den gang.

I intervjuet med Utdanning sier rektor at de ikke ble undervist etter noen av kursplanene. Høyeste nivå var kursplan tre, laveste nivå kursplan én. Rektor sa den gang at de syntes synd på guttene. Derfor ble det sagt at de ble undervist etter kursplan A. De ble derved fritatt for eksamen.

Statens sivilrettsforvaltning har ikke intervjuet tidligere rektor eller andre lærere fra den perioden X-klassen fantes. Avslaget er endelig og kan ikke ankes.

– Jeg er skikkelig skuffet, jeg hadde håpet at vi skulle få noe om ikke annet en symbolsk sum, sier Morten til Utdanning.

– Jeg har ikke lyst til å gi meg, men vet ikke ennå hva jeg kommer til å gjøre, sier Morten.

•  Her finner du alle sakene våre om X-klassen

Ble kastet ut av vinduet

Også Robert Røed fremmet krav om erstatning. Robert vokste opp sammen med moren sin og storebror. Frem til Robert begynte på ungdomsskolen, hadde de bolig som kommunen hadde ordnet; en arbeidsbrakke på søppelfyllinga i Askim. Der bodde Robert gjennom hele barneskolen. Det å få en ordentlig bolig overskygget det meste.

Robert husker mange av guttene i klassen som bråkete.

– De samlet vel sammen de verste og satte dem i en klasse.

Han kan ikke huske at han savnet noe på skolen, men husker at det var mye bråk og slåssing der. Han sloss ofte, nesten daglig.

– Vi fikk ikke akkurat de beste lærerne.

Robert husker flere episoder der han ble prikket med fingeren gjentatte ganger hardt i brystet av en lærer. En gang ble han kastet ut av vinduet av denne læreren, husker han. Heldigvis var det i første etasje, så han ble ikke alvorlig skadet.

– Jeg hadde ikke noe stort håp om at vi skulle få erstatning, men de kunne nå i det minste kommet med en unnskyldning, sier Robert som ikke har tenkt å forfølge saken ytterligere.

Barndomshjemmet var et utrygt sted

Heller ikke X-klassegutt Svein Olsen fikk innfridd krevet sitt om erstatning.

Svein har også mest negative minner fra skoleårene, som var fylt av mobbing og nederlag. Klassen var ikke et trygt sted for ham heller.

Svein slet med tallene. Bokstavene gikk det bedre med. Av og til måtte han sitte igjen. Det ble ofte en stillingskrig der Svein nektet å gjøre ekstraoppgavene og kunne bli sittende i timevis. Han hadde det ikke travelt med å komme seg hjem. Barndomshjemmet var et utrygt sted.

– Da jeg fikk brevet. Åpnet jeg det og leste avslag. Det var helt som forventet. Jeg klistret det igjen og la det bort. Det skulle vel litt til før de ga oss medhold, sier Svein Olsen.