– Det meste av det du ser rundt deg som har formet omgivelsene og landskapet vårt, mastene, jernbanen, bygningene, er jo laget av mennesker med bakgrunn fra yrkesfag, sier Manfred Polzin. Han peker at av vinduet fra kantina på arbeidsplassen hans i Woerden som ligger utenfor Rotterdam i Nederland.
Polzin leder den internasjonale delen av MBO-rådet, en offentlig organisasjon som jobber for å promotere og utvikle utdanning innen yrkesfag. MBO står for middelbaar beroepsonderwijs, som er det nederlandske ordet for yrkesopplæring.
– Men siden fagarbeidere har hatt så mye å si med å forme landskapet vårt, hvorfor har ikke yrkesopplæring mer status da, undrer han.
Mange veier til Rom
Når Polzin nå skal forklare hvordan det nederlandske yrkesopplæringssystemet er skrudd sammen, vet han at han ikke har en enkel oppgave foran seg. Polzin leder den internasjonale delen av MBO, kan mye om yrkesopplæring ellers også i Europa, og vet at det nederlandske systemet skiller seg ut.
– En blir ferdig med barneskolen det året én fyller 12 år. Karakterer bestemmer hvilken form for utdanning én skal fortsette med. De som har de beste karakterene, starter på en seksårig pre-universitetsutdanning, mens de med dårligste karakterer automatisk havner på et fireårig løp som kalles før-yrkesopplæring. Når de er 16 år kan de begynne på videregående yrkesopplæring.
– Det er altså ikke frivillig hvorvidt en vil studere yrkesopplæring eller noe annet?
– Nei, det avhenger av karakterer. Utfordringen her er selvfølgelig at de er veldig unge når det avgjøres hvilket utdanningsløp de skal ta. Og fordi det ikke er et eget valg, men noe en blir satt til å gjøre, så kan det skapes et inntrykk av at yrkesopplæring er for tapere.
Polzin trekker fram sin egen sønn som et eksempel på at mye kan endre seg med interesser og motivasjon etter fylte 12 år.
– Sønnen min var ikke særlig skoleinteressert, og han var en av dem som «havnet» på yrkesopplæring. Men da han var 15 år, våknet han opp og ble mer interessert også i teoretiske fag.
Vil øke statusen
Polzin sier at det også finnes en mellomting mellom de to, som han kaller «verken er fisk eller kjøtt». Denne utdanningen tar fem år, og når en er ferdig kan en søke på en type høyere yrkesopplæring som kan sammenlignes med norske fagskoler. Det er denne type skolen Polzins sønn nå går på.
Når besøkende fra OECD og andre europeiske land kommer til Nederland for å studere yrkesopplæringssystemet og får høre at omtrent halvparten av de videregående elevene går på yrkesopplæring, blir de imponert fordi det er langt fler enn i de fleste land. Men når de får vite at det avgjøres av karakterer, forstår de at jo at det ikke er et valg, sier Polzin.
Han er litt oppgitt over dette og synes det burde være et positivt valg å lære et yrke. Han mener samfunnet ofte gir en ufortjent høy status til hvitsnippyrkene. Dessuten mener han det hersker et gammeldags og forvrengt bilde av at yrkesfag betyr skitne hender og oljesøl.
– Vi forsøker å endre på dette, øke statusen til yrkesopplæring gjennom kampanjer. Det er jo helt paradoksalt at de som har skapt alt vi har rundt oss, ikke skal ha status.
Til tross for at Nederland har denne særordningen, så har yrkesopplæringssystemet deres godt renommé i Europa. Det nederlandske utdanningssystemet er blant annet kjent for å være fleksibelt og omstillingsdyktig. Frafallet fra videregående yrkesfag er også veldig lavt, 90 prosent fullfører.
20 000 elever – en skole
Polzin er ferdig med sin introduksjon av det nederlandske systemet. Han sender Yrke videre til Albeda college i Rotterdam for at å gi et inntrykk av hva som skjer på grasrota.
Og her skjer det virkelig mye. Albeda college har over 20 000 studenter som kan velge mellom 350 ulike fag under spesialiseringer i alt fra dans til helse, mat, informasjonsteknologi, og konstruksjon. Noen av fagene gjør kvalifiserer også til arbeid på en av verdens største havner, som nettopp ligger i Rotterdam.
– Velkommen, hva har du lyst til å se på skolen vår, spør Peter Siemann som blant annet jobbet med internasjonalisering på gigantskolen, og tar imot i hovedbygningen til Albeda. Akkurat nå er det lunsjtid, folk rusher til kantina.
Rotterdam beskrives som en ung, dynamisk og kreativ by. Den har lenge ligget i skyggen av Amsterdam, men har kommet mer i vinden i senere tid. Moderne arkitektur og design er noe av det som kjennetegner Rotterdam. Den flotte Albeda-skolen som ble bygget i 1997, representerer også denne trenden. Siemann peker på glassveggene som er utsmykket med bokstaver, det er initialene til alle studentene og lærerne som gikk på skolen da den ble bygget i 1997.
– Jeg vet hvor mine initialer er, sier han og smiler.
Skolebasert og arbeidsbasert vei
Før Siemann viser rundt på skolen snakker han litt om hvordan den er organisert.
– Det finnes to hovedløp for utdanningen, det ene er arbeidsveien, der elevene først må finne en jobb i en bedrift og kommer til skolen for teori en dag i uken. Det som kalles den skolebaserte veien er mer klassisk yrkesopplæring hvor elevene har teori og praksis på skolen, og utplassering i bedrift.
Det er vanlig at utdanningen varer i tre år, forklarer han, men det finnes både lengre og kortere kurs, alt etter hvilke kvalifikasjoner elevene ønsker. Hvor mye praksis en har i den skolebaserte veien varierer også, fra 20 til 50 prosent.
Siemann mener en av fordelene med både å ha et arbeidsbasert og et skolebasert system er at det er mer fleksibelt og tilpasningsdyktig. Årene etter finanskrisen var det for eksempel flere som valgte den skolebaserte veien fordi det var vanskeligere å få jobb.
Noen kombinerer også de to veiene, slik de gjør på SS Rotterdam, et firestjerners hotell på en cruisebåt som ligger fast til kai i Rotterdam. To klasser fra Albeda har fast tilholdssted på båten og har all sin utdanning der.
Egen restaurant
– Her sitter rektor og spiser lunsj, sier Siemann, og nikker høflig mot en av gjestene. Vi går gjennom en flott restaurant hvor elever fra kokk og servitørfag jobber, den er også åpen for folk utenfra. Vi går bak kulissene til restaurantlokalene og inn på kjøkkenet hvor tredjeårselevene i kokkefaget holder til.
– Studiet får mange søkere. Rotterdam er blitt en populær by som tiltrekker seg turister, og det dukker opp flere og flere restauranter. Det er svært gode muligheter for jobb, sier lærer Gerrit van de Ruit.
– Mange av dem satser på å fortsette med et fjerde år, da vil de kunne jobbe som kjøkkensjefer, fortsetter læreren som selv har jobbet som kokk.
Elevene jobber i skolens restaurant to kvelder i uka. Van de Ruit insisterer på at Yrke må smake på en sjokoladesufflé med bærsaus komponert og laget av Chan Bless (18). Det er et resultat av et fag der elevene utvikler egne retter, hvor de kan slå seg frie og følge følelser i stedet for oppskrifter.
– Det er vanskelig å si så mye om det, men jeg fulgte bare følelsene da jeg laget retten, sier Chan.
Fra dans til hjelpepleier
Peter Siemann vil gjerne vise fram mangfoldet på skolen, og vi tar en svipptur innom danseklassen. Her er de fullt opptatt med å trene foran speilet.
– Du merker sikkert hvor stor forskjell det er på stemningen og miljøet her sammenlignet med kjøkkenet. Det er fascinerende hvordan det dannes ulike verdener på en skole.
Danserne er ikke de som har den enkleste oppgaven foran seg med å få jobb. Men mange forsøker å danne dansekompanier på egen hånd. På veggen henger et bilde av Timos, en tidligere elev fra danselinja som har blitt kjent danser. Han var til og med invitert til å danse i kompaniet til Michael Jackson, men så gikk ikonet bort like før engasjementet begynte.
Vi trekker oss ut fra dansens verden, og beveger oss opp i andre etasje til en annen del av skolen hvor det undervises i helsefag. Her er det fullt opp med bandasjer, medisiner og pulsmålere. Voksdukker, det vil si liksom-pasienter, er lagt på sykehussenger klare til å behandles av de vordende hjelpepleiere.
Undervisning en dag i uken
I denne klassen går elevene det som kalles «arbeidsveien», alle har altså jobber, men hver torsdag har de undervisning på skolen.
Roxana Fik (26) legger bandasje på det høyre beinet til Martin Lange (21).
- Fra tidligere har jeg en utdanning innen grafisk design, men så ville jeg begynne med noe annet. I dag jobber jeg med psykisk utviklingshemmede og kommer hit en gang i uka.
Martin Lange (21) forteller han jobber med folk med hjerneskader og med psykisk utviklingshemming.
– Dette opplegget passer godt for meg, jeg liker å jobbe med mennesker, og det er svært takknemlig å jobbe med psykisk utviklingshemmede. De er som regel i godt humør, og det er fint å bidra til at de får en god dag.
Innovasjon på havna
Til slutt tar Siemann Yrke med til en av filialene til Albeda som ligger på havna. Havneområdet strekker seg flere mil utover, det er skip, kraner og containere så langt øyet kan se. Her ligger en flunkende ny bygning som både industrien og elever fra Albeda og andre skoler bruker.
Her skjer det mye innovasjon og produktutvikling. I et basseng pågår det testing av nye båttyper. En gruppe menn går opp ei trapp til et kontor som henger i lufta.
Siemann mener framtida er mer samarbeid mellom arbeidsliv, skole, og stor satsing på innovasjon. Nederlandsk utdanningssystemet er kjent for å være fleksibelt, men i det tempoet økonomien og arbeidsmarkedet forandrer seg nå, kan systemet nesten ikke bli fleksibelt nok.
– Vi er inne i store forandringer. Havna i Rotterdam som har gitt arbeid til mange, er under stor endring, mye er automatisk nå. Vi må utdanne folk som kan håndtere endringene i økonomien og arbeidsmarkedet, sier Peter Siemann.
