Råd til lærere som underviser i kontroversielle tema:
La elevene utforske egne meninger

– Det er uheldig om debatten ender med å handle om å vise eller ikke å vise Muhammed-karikaturene. I noen undervisningssituasjoner skal du kanskje vise dem, i andre ikke, sier Marie von der Lippe, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun sier lærerne må ha pedagogiske begrunnelser for hvorfor og hvordan de velger å ta noe inn i klasserommet.

– Dette handler i stor grad om hvilken kompetanse lærere har til å få fram kompleksitet og nyanser og å utvise etisk skjønn.

Von der Lippe er forsker og leder et videreutdanningstilbud ved Universitetet i Bergen som nettopp skal ruste lærere til å undervise i kontroversielle temaer i historie- og religionsfagene i skolen.

Dette er en ekstremt krevende jobb for lærere, og de trenger faglig kompetanse i hvordan håndtere det. Marie von der Lippe, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen

– Det er viktig at vi tar dette på alvor i lærerutdanningsinstitusjonene, slik at det ikke blir noe lærere uforberedt må håndtere når de kommer ut i skolen og står oppe i de, sier hun.

– Gjør det til et ekte dilemma

Med seg på en litt hakkete Zoom-linje har hun Solveig Moldrheim. Moldrheim er stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker på fordommer og gruppebasert hets i skolen. Hun er også senior­rådgiver i Raftostiftelsen og veileder i «Demo­kratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme» (Dembra).

– Tar lærere noe inn i en time, er det vesentlig at de er bevisste hvorfor de gjør det. Dette handler ikke om å være for eller imot Muhammed-karikaturene, sier hun.

Moldrheim mener lærere må få frem hvor kompleks saken om karikaturene er.

– Da må lærerne klare å gjøre det til et ekte dilemma, noe som kjennetegnes ved at det er vanskelig å ta stilling til. Slik kan elevene øve seg i prinsipiell og konsistent tenkning. Men slår læreren fast en tydelig mening fra starten av, får ikke elevene øvd ordentlig på dette.

______________________

Les også: Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed-karikaturer

Både hun og von der Lippe peker på at elevene må lære hvorfor vi trenger menneskerettighetene, hvordan de forhandles om og at vi ikke skal ta dem for gitt.

– Menneskerettighetene består av mange dilemmaer som er viktig å få fram. Personvern versus sikkerhet er ett eksempel. Nå med pandemien kan vi se hvordan retten til liv står mot retten til bevegelsesfrihet. Disse dilemmaene er vesentlige i menneskerettighetsundervisningen, sier Moldrheim.

– Men bør ikke lærere være tydelige på hva ytringsfriheten betyr, og at karikaturene er noe som er greit å vise i vårt samfunn?

– Da mister læreren en gyllen mulighet til å diskutere kompleksitet og la elevene utforske seg fram til en mening selv. Det er få anledninger i vårt samfunn hvor man får føle demokratiske dilemmaer på kroppen. Hvis lærerne kommer inn i klasserommet med en ferdigtygd holdning, blir det en form for kampanjeundervisning. Elevene bør heller få lov til å være med i å utforske temaet.

– Er det ingen grenser for en lærer med tanke på å unngå å ha et standpunkt overfor elevene?

– Grensen går ved vold og kriminalitet, men jeg er i stor grad for at elevene skal få utforske. Det handler om å skape et godt læringsmiljø. Hvis man blir angrepet for meningene sine, går læringspotensialet ned, sier von der Lippe.

Les også: Dette svarer lærerne om å undervise i kontroversielle temaer

– Engasjer og involver elevene

Lærernes relasjonskompetanse er det viktigste redskapet, mener de to.

– I møte med det ekstreme i klasserommet tror jeg læreren skal innta en posisjon som får eleven til å reflektere kritisk over sine meninger, heller enn å vise nulltoleranse, sier Moldrheim.

– Når det er sagt, er det ikke meningen å relativisere menneskerettigheter i undervisningen. Men gjennom denne type utforskning kan du få elevene mye mer engasjert og involvert i betydningen av disse rettighetene, sier von der Lippe.

Hun har selv forsket på hvordan norske lærere forholdt seg til å ta 22. juli inn i undervisningen.

– Mange syntes det var krevende. De kunne ha elever som var personlig berørte, de kunne være redde for å retraumatisere, og mange lærere følte de manglet pedagogisk kompetanse i å håndtere det. Man vet ikke hva slags reaksjoner som kan komme fra elevene. Da skal du være ganske trygg for å ta det opp.

Von der Lippe sier mange lærere føler seg ensomme i beslutninger om hvordan kontroversielle temaer kan tas inn i klasserommet. Hun peker på at gode kollegafellesskap og gode relasjoner til elevene gir mer trygghet.

Ulv på Elverum

Von der Lippe mener terrorhendelser i for stor grad preger vårt syn på hva islam er i dag. Hun er bekymret for at mediene blir førende for hva som tas opp i skolen, når skolen tross alt har et annet samfunnsmandat enn pressen.

– Dette negative trykket kan også skape utenforskap og radikalisering. Dette er en ekstremt krevende jobb for lærere, og de trenger faglig kompetanse i hvordan håndtere det, sier hun.

– Hva slags andre kontroversielle temaer kan vekke store følelser i et klasserom?

– Det er veldig forskjellig hva lærere synes er kontroversielt i sine klasserom. Noen steder i Norge kan klimadebatten være et sensitivt tema, andre steder er det ulv. På Elverum underviser du ikke om ulv, hvis du ikke er forberedt på kontroverser i klasserommet.

De etterlyser undervisning som ikke låser elevene fast i synspunktene sine.

– Istedenfor at elevene skal ende opp som enig eller uenig i noe, bør det være rom for tvil. Da legger læreren opp til en mer nyansert diskusjon. Læreren må tenke gjennom hva som er undervisningens mål. Hvis målet er å få opp temperaturen, kan man ønske å polarisere. Vil læreren ha en diskusjon hvor kompleksiteten i et tema kommer fram, ønsker man ikke det, sier Moldrheim.