– Det er uheldig om debatten ender med å handle om å vise eller ikke å vise Muhammed-karikaturene. I noen undervisningssituasjoner skal du kanskje vise dem, i andre ikke, sier Marie von der Lippe, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun sier lærerne må ha pedagogiske begrunnelser for hvorfor og hvordan de velger å ta noe inn i klasserommet.
Annonse
– Dette handler i stor grad om hvilken kompetanse lærere har til å få fram kompleksitet og nyanser og å utvise etisk skjønn.
Von der Lippe er forsker og leder et videreutdanningstilbud ved Universitetet i Bergen som nettopp skal ruste lærere til å undervise i kontroversielle temaer i historie- og religionsfagene i skolen.
Dette er en ekstremt krevende jobb for lærere, og de trenger faglig kompetanse i hvordan håndtere det. Marie von der Lippe, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
– Det er viktig at vi tar dette på alvor i lærerutdanningsinstitusjonene, slik at det ikke blir noe lærere uforberedt må håndtere når de kommer ut i skolen og står oppe i de, sier hun.
– Gjør det til et ekte dilemma
Med seg på en litt hakkete Zoom-linje har hun Solveig Moldrheim. Moldrheim er stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker på fordommer og gruppebasert hets i skolen. Hun er også seniorrådgiver i Raftostiftelsen og veileder i «Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme» (Dembra).
– Tar lærere noe inn i en time, er det vesentlig at de er bevisste hvorfor de gjør det. Dette handler ikke om å være for eller imot Muhammed-karikaturene, sier hun.
Moldrheim mener lærere må få frem hvor kompleks saken om karikaturene er.
– Da må lærerne klare å gjøre det til et ekte dilemma, noe som kjennetegnes ved at det er vanskelig å ta stilling til. Slik kan elevene øve seg i prinsipiell og konsistent tenkning. Men slår læreren fast en tydelig mening fra starten av, får ikke elevene øvd ordentlig på dette.
Både hun og von der Lippe peker på at elevene må lære hvorfor vi trenger menneskerettighetene, hvordan de forhandles om og at vi ikke skal ta dem for gitt.
– Menneskerettighetene består av mange dilemmaer som er viktig å få fram. Personvern versus sikkerhet er ett eksempel. Nå med pandemien kan vi se hvordan retten til liv står mot retten til bevegelsesfrihet. Disse dilemmaene er vesentlige i menneskerettighetsundervisningen, sier Moldrheim.
– Men bør ikke lærere være tydelige på hva ytringsfriheten betyr, og at karikaturene er noe som er greit å vise i vårt samfunn?
Istedenfor at elevene skal ende opp som enig eller uenig i noe, bør det være rom for tvil. Solveig Moldrheim, stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker på fordommer og gruppebasert hets i skolen.
– Da mister læreren en gyllen mulighet til å diskutere kompleksitet og la elevene utforske seg fram til en mening selv. Det er få anledninger i vårt samfunn hvor man får føle demokratiske dilemmaer på kroppen. Hvis lærerne kommer inn i klasserommet med en ferdigtygd holdning, blir det en form for kampanjeundervisning. Elevene bør heller få lov til å være med i å utforske temaet.
– Er det ingen grenser for en lærer med tanke på å unngå å ha et standpunkt overfor elevene?
– Grensen går ved vold og kriminalitet, men jeg er i stor grad for at elevene skal få utforske. Det handler om å skape et godt læringsmiljø. Hvis man blir angrepet for meningene sine, går læringspotensialet ned, sier von der Lippe.
Lærernes relasjonskompetanse er det viktigste redskapet, mener de to.
– I møte med det ekstreme i klasserommet tror jeg læreren skal innta en posisjon som får eleven til å reflektere kritisk over sine meninger, heller enn å vise nulltoleranse, sier Moldrheim.
– Når det er sagt, er det ikke meningen å relativisere menneskerettigheter i undervisningen. Men gjennom denne type utforskning kan du få elevene mye mer engasjert og involvert i betydningen av disse rettighetene, sier von der Lippe.
Hun har selv forsket på hvordan norske lærere forholdt seg til å ta 22. juli inn i undervisningen.
– Mange syntes det var krevende. De kunne ha elever som var personlig berørte, de kunne være redde for å retraumatisere, og mange lærere følte de manglet pedagogisk kompetanse i å håndtere det. Man vet ikke hva slags reaksjoner som kan komme fra elevene. Da skal du være ganske trygg for å ta det opp.
Von der Lippe sier mange lærere føler seg ensomme i beslutninger om hvordan kontroversielle temaer kan tas inn i klasserommet. Hun peker på at gode kollegafellesskap og gode relasjoner til elevene gir mer trygghet.
Annonse
Ulv på Elverum
Von der Lippe mener terrorhendelser i for stor grad preger vårt syn på hva islam er i dag. Hun er bekymret for at mediene blir førende for hva som tas opp i skolen, når skolen tross alt har et annet samfunnsmandat enn pressen.
– Dette negative trykket kan også skape utenforskap og radikalisering. Dette er en ekstremt krevende jobb for lærere, og de trenger faglig kompetanse i hvordan håndtere det, sier hun.
Ulv kan være et kontroversielt tema i noen klasserom.unsplash.com
– Hva slags andre kontroversielle temaer kan vekke store følelser i et klasserom?
– Det er veldig forskjellig hva lærere synes er kontroversielt i sine klasserom. Noen steder i Norge kan klimadebatten være et sensitivt tema, andre steder er det ulv. På Elverum underviser du ikke om ulv, hvis du ikke er forberedt på kontroverser i klasserommet.
De etterlyser undervisning som ikke låser elevene fast i synspunktene sine.
– Istedenfor at elevene skal ende opp som enig eller uenig i noe, bør det være rom for tvil. Da legger læreren opp til en mer nyansert diskusjon. Læreren må tenke gjennom hva som er undervisningens mål. Hvis målet er å få opp temperaturen, kan man ønske å polarisere. Vil læreren ha en diskusjon hvor kompleksiteten i et tema kommer fram, ønsker man ikke det, sier Moldrheim.
Tips og råd til undervisningen
Vær bevisst hvorfor temaet kan være kontroversielt i din klasse. Hvordan relaterer elevene dine seg til det aktuelle temaet, og hva bør du i så fall være varsom med? Det er viktig å utfordre elevene, men det må også balanseres. Som lærer må du vite hva som er formålet med undervisningen du legger opp til.
Det kan være lurt å gå inn i tematikken via et beslektet, men mindre kontroversielt eksempel. Om man for eksempel skal undervise i Israel-Palestina-konflikten, kan læreren begynne med en annen konflikt som ligner. Da skaper man distanse, og det er lettere å se flere sider av saken når man går inn i det betente temaet.
De didaktiske valgene, hvordan du legger opp undervisningen rent praktisk, må henge sammen. Skal klassen diskutere, bør det kanskje skje til slutt. Hvis elevene har motstridende synspunkter, kan de først få i oppgave å utforske den andre siden av konflikten, for eksempel gjennom rollespill. Da lærer de å se andres perspektiver og hva slags behov som ligger bak.
Sørg for at du er faglig oppdatert på temaet. Hva slags kompetanse har du til å nyansere og komme med andre, og kanskje uvante, perspektiver? Hvordan kan noe som virker annerledes og absurd, gjøres mer gjenkjennelig for alle? Ingen er tjent med at elevene går ut av klasserommet med nøyaktig samme kunnskap og posisjon som de gikk inn med.
Vær forberedt på å måtte håndtere kontroversielle meninger som dukker opp underveis i undervisningen. Hvis ikke elvene kan få uttrykke ekstreme meninger i klasserommet, hvordan skal de da få korrigeringer og innspill som nyanserer meningene?
Du har sosialt ansvar for alle elevene, både de som uttrykker ekstreme meninger og de som blir utsatt for dem. På samme måte som lærere ikke skal måtte gå inn i klasserommet og være redde for å vise karikaturtegningene for eksempel, bør heller ikke noen elever måtte gå på skolen redde for hva læreren skal finne på i timen. Kilde: Marie von der Lippe og Solveig Moldrheim.
