Røe Isaksen vil ha ny ytringsfrihetskommisjon

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar til orde for en ny ytringsfrihetskommisjon. Det er 20 år siden den forrige kommisjonen leverte sin innstilling.

– Det burde vært nedsatt en ytringsfrihetskommisjon med mandat til å granske ytringskulturen i skolesektoren, sa Simon Malkenes i et intervju med Utdanning i oktober i fjor.

Men hvem skal sitte i den nye kommisjonen, hva skal mandatet være og bør det bli endringer i lov- og rammeverk? Det var tema da to tidligere kunnskapsministre, en advokat og en skribent møttes til debatt på Kunstnernes Hus i Oslo. Kjersti Løken Stavrum ledet samtalen.

Både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Bård Vegar Solhjell - nå nestleder i styret for Fritt Ord og generalsekretær i World Wildlife Fund - har en fortid som kunnskapsministre. Solhjell var også nestleder i SV. Med i panelet var også samfunnsdebattant Nancy Herz og advokat Jon Wessel-Aas.

Likevel var det advokat Jon Wessel-Aas som foreslo at ytringsfrihet bør styrkes som tema i skolen.

Trenger en nedkjølende effekt

Noe av bakgrunnen for Isaksens forslag, er debattkulturen i sosiale medier, som han mener til tider er for hard og at det blir for mange personangrep. På den annen side advarte han mot innskrenkning av ytringsfriheten og hele panelet ble raskt enige om at en endring av grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet ikke må skje.

– Jeg har ikke gjennomgått grunnloven til alle land i verden på dette feltet, men jeg er likevel sikker på at vi har den best formulerte paragrafen om ytringsfrihet i vår norske grunnlov, sa Wessel-Aas.

Han la til at makten ofte har fått panikk hver gang ny teknologi har kommet. Og de har ønsket seg innstramminger. Men det aller beste er at man tar til motmæle, mener Aas.

Men der han derimot mener det ikke står så bra til, er på feltet som angår ansattes ytringsfrihet. Vi har gjennom flere år sett at kommuner lager egne regelverk om ansattes lojalitetsplikt og rett til å ytre seg som strider mot grunnloven.

– Selv om både sivilombudsmannen og vi advokater har tatt opp slike saker gang på gang, så ser vi slike regelverk fortsatt, påpekte Wessel-Aas.

Teknologinøytral grunnlovsparagraf

Professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning, var blant dem som var tilstede på gårsdagens møte. Han satt i den forrige ytringsfrihetskommisjonen som ble ledet av jusprofessor Francis Sejersted.

– Vi må ikke endre grunnloven bare fordi teknologien endrer seg, advarte Rønning.

Ingen i panelet vil heller ha lovforbud mot såkalt «fake news». De mente det må bekjempes på andre måter, blant annet gjennom journalistikk.

Både Isaksen og Wessel-Aas var bekymret for at mange land, for eksempel Kina og USA, vil snevre inn i ytringsfriheten. Også EU er i gang med å se på lovverket og vil komme til å foreslå innstramminger, hevdet Isaksen. Dette er noe panelet ikke ønsker seg.

Foreslår en gjennomgang

Panelet ble enige om at det kan være sider ved status for ytringsfriheten som trenger en gjennomgang etter 20 år. Offentlig ansattes ytringsfrihet bør da være et tema, sa Wessel-Aas.

Solhjell er bekymret for innsnevring av ytringsfriheten i land som USA, Russland, Tyrkia og India.

- Det ville være naivt å tro at slike forsøk på å innsnevre ytringsfriheten ikke også vil nå Norge, sa han.

Herz er mer bekymret for at unge stemmer ikke tør ytre seg fordi de utsettes for netthets. Hun sa at en undersøkelse som nylig er gjennomført, viser at færre unge tør å ytre seg nå enn for fire år siden.