Barnehagelærer Hanna Svendsen bruker det meste av tiden på barna, fordi assistentene gjør alle praktiske oppgaver

Med ny pedagognorm og krav om 43 prosent barnehagelærere i barnehagen jobber norske barnehager nå med å se på fordelingen av arbeidsoppgaver og ansvar. Hvem gjør hva i barnehagen, hvis vi ser ut over landets grenser? Første steg har besøkt 13 land verden rundt. Praksisen er ulik.

Tydelige skiller på oppgaver

I Norge har de fleste barnehager hatt en flat struktur i flere tiår, der alle gjør omtrent alt. I Ski kommune har de gått bort fra det, og har arbeidsoppgaver ut fra roller og ikke vakter. Det har også den amerikanske barnehagen Mulberry Tree Preschool i California. Der hjelper assistent Sophia Buscher barna på do, tørker bordet og tar telefonen, slik at barnehagelærerne får bruke mer tid på barna.

– Selv om hver enkelt oppgave i seg selv kan virke små, er de samlet superviktige for at pedagogenes dag skal fungere, sier Sophia.

Egne helsearbeidere

I Kina har pedagogene ansvar for undervisningen i matte, språk og fysisk aktivitet, mens omsorgspleiere har ansvar for omsorg, mat og barnas helse. En sykepleier sjekker barnas helse hver morgen før de får gå i barnehagen.

– Sunnhet og lykke er det vi verdsetter mest, sier rektor Zhou. Også i Frankrike er det vanlig å ha en sykepleier ansatt i barnehagen. Har den mer enn 40 barn, må barnehagen ha en barnesykepleier som styrer. Hun har også ansvar for det pedagogiske innholdet. Barnesykepleier Loetitia Abbatista sier hun samarbeidet godt med barnehagelærerne.

– Vi har en god dialog, og vi utfyller hverandre, sier Loetitia. I England har barnehagelærerne bare ansvar for barn under to år. De eldre barna tar grunnskolelærerne seg av.

Pedagogene minst med barna

Den nye ordningen i Ski kommune i Norge er et resultat av et prosjekt der barnehagene skulle se på hvordan de kunne utnytte pedagogressursen best mulig.

– Vi så at pedagogene var yrkesgruppen som var minst sammen med barna, forteller tidligere styrer Therese Vestengen Bjørø i Eikeliveien barnehage. Hun er nå produktsjef for den digitale barnehage- og SFO-løsningen til Tieto Education i Norge. Et resultat ble en «utenpåvakt», en assistent på hver avdeling som gjør alle praktiske oppgaver som ikke inkluderer barn. Det gjelder ikke hverdagsaktiviteter som bleieskift, men å ta ut av oppvaskmaskinen, vaske håndklær, handle mat og fylle på bleier. Assistentene bytter på å ha denne rollen hver måned, og er ellers sammen med barna. En annen endring er «fokustid». Da er barnehagelærerne sammen med barn i grupper og får ikke bli forstyrret. Barnehagen skiller også mellom barnehagelærer i gruppe og pedagogisk leder. Begge har ansvar for veiledning, foreldresamtaler og barna, men pedagogisk leder har hovedansvaret og personalansvaret på avdelingen.

Tøft å endre flat struktur

– Er du hos tannlegen, er du ikke i tvil om hvem som skal borre. Mange barnehager har samme krav til ufaglærte i barnehagen som til de med tre års høgskole, og de har diffuse stillingsinstrukser, sier Therese. Vaktene i barnehagen er nå styrt etter barnas behov, og kommer mange barn tidlig i perioder, begynner flere ansatte tidlig.

– Det har vært tøft å røske i den flate strukturen, fordi noen kan få en opplevelse av at de ikke er bra nok lenger, forteller styreren. I arbeidet med nye roller, så de også en maktkamp mellom assistenter som har vært uformelle ledere i flere år, og pedagogiske ledere som nå sto tydelig fram.

– Nå har alle tydelige roller, og de vet hva som forventes, og hva de skal gjøre, påpeker Therese. Flere assistenter søker også veiledning enn før.

– Assistentene var skeptiske fordi de trodde de fikk være lite med barna. Men nå har de en måned med praktiske oppgaver og en måned med aktiviteter med barna, sier pedagogisk leder Trine Busch, som nå har mer tid med barna.

Lettere å gjøre oppgaver

Assistent Kathrine Kolerud Nilsen sier det er lettere å gjøre oppgaver med klare rammer.

– Jeg opplever at jeg har handlingsrom i min rolle som assistent, som å ta med barna når vi dekker bordet, sier Kathrine, som er utdannet kokk. Hun tar barnehagelærerutdanning på deltid, fordi hun oppdaget at hun ikke hadde nok kompetanse på barn.

– Barnehagelærerne ser på barna med andre briller enn meg. Det er viktig at de med kunnskap er sammen med barna, mener Kathrine.

– Jeg klarer å være enda mer tilstedeværende med barna, når jeg slipper mange praktiske oppgaver som er uten barn, sier Hanna Svendsen som er barnehagelærer i gruppe. Ingvild Bergum er barnehagelærer på dispensasjon, mens hun går 4. året på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU).

– Jeg gjør ingenting uten barn lenger. Som assistent trodde jeg at jeg kunne ganske mye, men nå skjønner jeg hvorfor jeg gjør det jeg gjør, sier Ingvild. Hun har også sluttet å si «vi har alltid gjort det slik».

Assistenter tar utdanning

Flesteparten av barnehagene i Ski kommune har en pedagogisk leder og en såkalt barnehagelærer i barnegruppe, der det er flere pedagoger på en avdeling.

– Da blir det tydelig hvem som har lederansvar, sier barnehagerådgiver Marianne Aasum Neskvern om Ski-modellen. I andre kommuner er de sidestilt, der den ene ofte er teamleder. Neskvern forteller at innføringen ikke har vært lett. Noen barnehagelærere synes det er krevende å skulle være i relasjon med barn hele tiden, og ikke få ta ut av oppvaskmaskinen, mens noen assistenter er glad for å slippe ansvaret med samlingsstund, ifølge barnehagerådgiveren. En konsekvens er at flere assistenter tar ABLU, fordi de ønsker å ta del i det pedagogiske arbeidet.

–Vi har snakket om at hvis noen oppgaver ikke blir gjort, så forringes kvaliteten, men det betyr ikke at alle skal gjøre det samme, eller at noen oppgaver er mer verdt enn andre, sier Marianne. Hun tror rollen som pedagogisk leder på sikt må endres når det blir flere barnehagelærere i barnehagen.