Ikke alt var bra med koronabarnehagen

Det var en unison enighet om at barnehagehverdagen var blitt bedre de første månedene i koronatiden, sier førsteamanuensis og forsker Anne-Line Bjerknes.

Hun er en av tre forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge som har gjort en studie blant 52 barnehager i Norge.

Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Første steg har også spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.

Større nærhet

Andre positive effekter var, ifølge Bjerknes, at de samme voksne kunne følge den samme barnegruppa, på grunn av kortere åpningstid.

– Det førte til trygge og faste barnegrupper og større nærhet til de voksne. Det var også mindre konflikter i gruppa, sier Bjerknes. Barnehagene hadde også gode erfaringer med å være ute. 71 ansatte i de 52 barnehagene som deltok, svarte på tre digitale spørreskjema mellom april og juni 2020. De ansatte sier de fikk mer ro og bedre oversikt over barna fordi de var færre. De slapp også å lage mat til barna, som hadde med alle matpakker, og det frigjorde også tid barna.

– Det er viktig å få frem at plantid og møter ble noe de ansatte ofret, påpeker Bjerknes.

Sykefraværet i barnehagene har også økt i koronatiden, og det er mange vikarer. Styrerne er bekymret for barna, viser undersøkelse fra Utdanningsforbundet.

Les også: Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før.

Fikk ikke velge venner

De ansatte nevner mindre plantid og samarbeid, stort arbeidspress og møter på kveldstid som utfordringer under pandemien. Flere opplevde stress, fordi de følte at alle måtte bidra i den nasjonale dugnaden.

– Noen barn fikk ikke være sammen med venner. Enkelte ansatte opplevde at de ikke klarte å møte barn med spesielle behov i like stor grad som før, forteller førsteamanuensis Terese Wilhelmsen, som også ledet studien. Hun sier mindre mulighet for barna til å velge lekekamerater og ensidig lekemateriell var andre negative sider.

– De ansatte måtte hele tiden balansere smittevern og pedagogiske hensyn, sier Wilhelmsen. Forsker Anna Rigmor Moxnes er også med i studien, som de skal følge opp.

Les også: Marius lot barna være med på å planlegge hva de skulle gjøre, da plantiden forsvant under koronatiden.

Indre konflikt

Wilhelmsen sier mange barnehagelærere opplevde en indre konflikt mellom å balansere den personlige risikoen det er å stå i front, og det å gjøre jobben sin.

– Mange begrenset sitt sosiale liv i frykt for å smitte andre, sier Wilhelmsen. Det som overrasket forskerne, var alle de positive sidene ved koronabarnehagen.

– Det ble tydelig hvordan enkle strukturelle endringer og økt bemanning hele dagen ga barn og ansatte en bedre hverdag, sier Wilhelmsen. Bare det å endre åpningstiden fra 07.00 til 07.45, eller fra 17.00 til 16.30, frigjør ansatte.

Les også: Styrer Vibeke ble en mer tydelig og autoritær leder under koronakrisen.

Bedre turer med de minste

– Kriser gir drastiske endringer i hverdagen, endringer som kan føre til noe bra, sier Wilhelmsen. Hun får støtte av førsteamanuensis Tuula Skarstein ved Universitetet i Stavanger, som sammen med kollega Ingunn Ugelstad har forsket på hva som skjedde da mange barnehager flyttet ut under pandemien.

– De ansatte sier de fant nye måter å gjøre ting på som var bedre enn før pandemien, sier Skarstein. De ansatte i hennes casestudie fortalte at de ble overrasket over hvor bra det fungerte å la barna sove ute i hengekøye, eller på teppe under et tre, i stedet for å gå tilbake til barnehagen for å sove.

De fant ut at det var lettere å være på tur med de minste, og at barna hadde glede av å gå lengre turer, enn de hadde trodd. Mye utetid ga færre overganger og igjen mindre stress og konflikter. De ansatte planla turene mindre i detalj enn før, fordi barna kom med innspill som de kunne følge opp.

Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.

Mindre medvirkning

I Nordland og Nord-Trøndelag opplevde mange ansatte at barna fikk mindre medvirkning under pandemien, ifølge en spørreundersøkelse i 345 barnehager i regi av Nord universitet.

– Barna kunne i langt mindre grad velge hvem de skulle leke med. De fikk ikke vært med på matlaging. De kunne ikke lenger velge hvor de skulle leke, eller med hva, sier universitetslektor Cathrine Bjerknes ved Nord universitet. 60 prosent sier smittevern i stor eller svært stor grad går ut over barnas medvirkning.

18 prosent av styrerne mener også relasjonene til de minste barna er blitt svekket under koronatiden, mens 44 prosent av de pedagogiske lederne mener det. De frie svarene viser tydelig at relasjonen til barna var blitt tettere for mange.

– Savnet etter å samarbeide med kollegaer er også stort, sier førstelektor Kristin Østrem Fløtten, som var med på studien. De skal følge opp studien i vinter.