Koronakrisen gjorde barnehagen bedre

– Det var en unison enighet om at barnehagehverdagen har blitt bedre i koronatiden, sier førsteamanuensis og forsker Anne-Line Bjerknes ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har gjort en studie blant 52 barnehager i Norge og deltok på erfaringskonferansen Hva skjedde i barnehagen våren 2020? i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen.

12 barnehagefolk fortalte om sine erfaringer fra koronatiden. 50 personer var fysisk til stede på konferansen og rundt 130 personer fulgte den digitalt.

Større nærhet

Andre positive effekter av kohortene i barnehagen da de åpnet igjen etter nedstengningen i mars er, ifølge Bjerknes, at de samme voksne kunne følge den samme barnegruppa over tid på grunn av kortere åpningstid.

– Det førte til trygge og faste barnegrupper og større nærhet til de voksne, sier Bjerknes. Barnehagene hadde også gode erfaringer med å være ute. 71 ansatte i de 52 barnehagene som deltok, svarte på den digitale undersøkelsen.

«Han høres ut som et monster», sa vi til hverandre etter at fagpersoner beskrev gutten som skulle starte i barnehagen. Vi erfarte noe annet.

De barnehageansatte nevner begrenset tid til planlegging og møter på kveldstid som utfordringer under gjenåpningen i april. Flere opplevde også stress fordi de følte at alle måtte bidra i den nasjonale dugnaden.

En av fire foreldre var mer fornøyd med barnehagen under koronatiden enn før, viser en undersøkelse fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB). Foreldrene nevner små grupper, mer utetid, bedre hygiene og faste ansatte per gruppe som det de var fornøyd med.

– De som har behov for mindre en åtte timers åpningstid var i noe større grad mer fornøyd i koronaperioden enn de som har behov for lengre åpningstid, sier FUB-leder Einar Olav Larsen.

Barna lekte mer enn før

– Vi ble enda bedre på barns medvirkning, fikk enda mer ro til å leke og nye vennskap ble knyttet, forteller daglig leder Tonje Kleverud i Amicus barnehage i Drammen. Hun forteller at det ble slutt på tidstyvene, fordi det var ingen møter å rekke eller tidligvakt som skulle hjem.

I Karljohansvern barnehage i Horten tok de i bruk skogen, stranda, parker og idrettsanlegg i nærmiljøet da barnehagen åpnet igjen.

– Mindre barnegrupper førte til at samtlige barn utviklet sin sosiale kompetanse og samarbeidet i lek på en helt annen måte enn vi har sett tidligere. Barna lekte også mer, forteller pedagogisk leder Lindi Helene Solberg. '

Hun forteller at både barn med spesialpedagogisk hjelp og barn som ofte havnet i konflikter tidligere, nå fikk ro til å knytte relasjoner. De ansatte så også disse barna i et nytt lys.

– Vi voksne følte vi mestret jobben vår på en helt annen måte, fordi vi så barna mer fordi vi var tettere på, sier Solberg.

Hun mener også møtene ble mer effektive, og spør om barnehagene trenger like mange fysiske møter som før. Barnehagelærer Birgitte Fjørtoft i Lundbo barnehage på Hamar tror koronatiden har gjort at barnehageansatte har fått øynene opp for det magisk som skjer når barna får leke lenge.

Pedagogisk leder Hilde Strøm i Nørsnes kystbarnehage i Asker forteller at de voksne fant igjen lekenheten i seg selv under pandemien og var mye mer til stede i barns lek enn før.

Kortere møter og tydelig ledelse

Flere av styrerne på konferansen fortalte at tydelig ledelse har vært viktig under koronapandemien. Både styrer Anne Meyer i Læringsverkstedet Kongerød barnehage i Skien og styrer Vibeke Lauritzen i Tiriltoppen barnehage SA i Bamble erfarte at møtene ble mer effektive.

-Stian holder godt rundt halsen til moren og ser ikke på meg. Jeg vet at dette øyeblikket er viktig for å bygge en god relasjon

– Vi erfarte også at det er en del ting vi kan løse med en melding uten å ha en times lagt møte, sier styrer Vibeke Lauritzen. Daglig leder Marius Larsen i Mølleplassen Kanvas-barnehage i Oslo tok med seg barna i planleggingen av hva de skulle gjøre.

– Vi må tørre å tenke at barna har en lek som overgår vårt forslag til samling, sier Larsen. Han sier mindre gruppe gjorde at det ble lettere å se årsaken til at ting skjedde.

Krever økt bemanning

For pedagogisk leder Kari Coventry i Bikkjestykket barnehage i Drammen ble drømmen om full bemanningsnorm hele dagen virkelig under koronakrisen. De hadde nok voksne til å kunne sitte i en blomstereng hele dagen for å finne ut hva alle blomstene het.

– Vi kan ikke akseptere å gå tilbake til gammel tralt etter dette. Da er vi feige. Jeg ber ikke om at noen skal koke kaffe til oss, men at jeg får tid til å følge et barn på do, sier Coventry som har startet facebook-gruppe for økt bemanning i barnehagene i Drammen.

– Målet med konferansen er å samle og dele erfaringer etter koronatiden som kan være begynnelsen på en diskusjon både i barnehagefeltet og i utdanningen, sier visedekan Kristin Danielsen Wolf ved USN.

De stille barna blir sett

Også daglig leder Anette Wilhelmsen i Ekornheim barnehage i Drammen og Pia Halvorsen i Den blå Appelsin Kanvas-barnehage i Oslo fortalte om rørende historier om de stille barna som blomstret i små grupper.

– Han stillfarne og originale gutten viste seg å være limet i gruppa og sørget for at alle hadde noen å leke med og plutselig høre vi latteren til jenta som kniste lett, forteller Wilhelmsen.

Halvorsen forteller om sjenerte og stille Emil som ble midtpunktet og barnas insektsekspert, fordi han fikk vise hvor mye han kunne om insekter da de var ute i skogen. Takket være at han fikk tid til å pinnefekte med en ansatt hver dag i 38 dager, torde han også å være med på barnas forestilling for foreldrene i skogen, der han var Nådeløse Emil som pinnefektet mot Kaptein Kallebart.