– Vi lå på full bemanningsnorm under koronatiden. Det vi hadde drømt om, ble virkelighet, forteller pedagogisk leder Kari Coventry i Bikkjestykket barnehage i Drammen.Illustrasjon: Miss Boo
Barnehagelærer Kari fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden
Takket være full bemanningsnorm hele dagen fikk hun tid til å sitte i blomsterengen med barna.
– Vi lå på full bemanningsnorm under koronatiden. Det vi hadde drømt om, ble virkelighet. 7 barn per kohort, aldri mer enn 14 barn på 2 voksne, sier pedagogisk leder Kari Coventry i Bikkjestykket barnehage i Drammen.
Annonse
Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Første steg har spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.
(Se alle saker fra Første Steg og Utdanning i bunnen av saken)
Kari var vant til å være alene med 14 barn. Kari forteller at de plutselig fikk tid til å sitte en dag i blomsterengen og finne ut hva alle blomstene het, og hvilke som var giftige. Slik mener hun alle dager bør være.
– Det var en rolig stemning og ingenting som skulle rekkes. Vi satte oss ned i blomsterengen med en artsbok. Vi hadde tid til å sitte der til vi hadde funnet navnet på alle blomstene. Det var magisk. Jeg husker jeg sa inni meg: Tenk om det var slik hele tiden, minnes Kari.
Kari Coventry
Alder: 38
Barnehage: Bikkjestykket barnehage i Drammen
Stilling: Pedagogisk leder
Beste med koronabarnehagen: God tid til barna. Matpakker, som sparte oss for matlaging.
Verste med koronabarnehagen: Usikkerheten fordi vi ikke vet hvor lenge det varer.
Varig endring av koronabarnehagen: Ingenting, bortsett fra et større engasjement blant barnehagefolk om å tørre å si fra, og ikke være stille når vi burde si det høyt!
Hun synes det beste med koronabarnehagen var at de fikk tid til å være fullt og helt til stede for barna, som også hadde kort vei til de voksne. For med 21 barn er det alltid 4 foran deg i køen, ifølge Kari. I en gruppe med 7 barn slipper barna å vente.
– Jeg fikk tid til min drømmepedagogikk: å følge barnas initiativ, berike det de blir opptatt av, i stedet for å bestemme hva de skal være opptatt av, sier Kari. Hun sier de også sparte mye tid på at barna hadde med seg alle matpakker, i stedet for at de ansatte måtte lage mat. At møter og plantid forsvant, ga de ansatte mer tid til barna. Kari mener plantid og møter er viktig, men i kohort-tiden ble det satt inn vikar for å avvikle dem.
Etter tiden med kohortbarnehage og mindre grupper gled hverdagen mer tilbake til det normale, forteller Kari. Det har ført til at hun har startet en egen Facebook-gruppe for bedre bemanning i barnehagene i Drammen. Den har allerede 1500 medlemmer.
– Vi må våge å fortelle hvordan det står til i barnehagen. Vi kan ikke akseptere å gå tilbake til gammel tralt etter dette. Da er vi feige, sier Kari.
– Vi har skyhøyt sykefravær og seniorer som ikke orker mer. Slutt å leite etter feil hos deg og kidsa, når det er systemet rundt som må endres, sier Kari.
Hun mener det er viktigere å få på plass nok bemanning før kompetanse.
– Du får ikke brukt kompetansen din hvis det ikke er nok folk på jobb. Vi ber ikke om at noen skal koke kaffe for oss, men at jeg får tid til å følge et barn på do. Nå har vi grunnbemanning bare tre til fire timer om dagen, og det er ikke sammenhengende, påpeker barnehagelæreren.
– Koronabarnehagen har lært oss at det stemmer at bedre bemanning gir bedre barnehager. Det trenger vi ikke lure på lenger. Hvis vi vil senke kravene til barnehagen og mener det bare skal være et oppholdssted og ikke en pedagogisk institusjon, så kan vi gjøre det, men jeg er ikke enig i det, sier Kari. Koronatiden ga også de ansatte mulighet til å bygge tette relasjoner med barna over tid.
– Skaper du en trygg og tett relasjon, får du trygge, lekende barn. Når du ser at den voksne ser deg og vil deg vel, da blir det fint å være i barnehagen, påpeker Kari.
