− Kanskje han trenger en venn?
Utvikling av empati i møte med trollet i fortellingen

Så hvordan kan våre elever utvikle evnen til å leve seg inn i andres liv og ta andres perspektiv? Vi finner en mulighet i norskfagets kjerne, nemlig det å arbeide med skjønnlitteratur. Når man leser, handler det i overveiende grad om å se og lytte, om å fange opp signaler i teksten og å reagere på dem (Skarðhamar, 2005, s. 43). Læreplanen peker på at lesing av skjønnlitteratur gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og dette kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Bukkene Bruse på badeland

Elevene på 4. trinn på Baksalen skole arbeidet i høst utforsk­ende med boka Bukkene Bruse på badeland (Rørvik & Moursund, 2008). Boka har moret og underholdt små og store lesere siden den kom ut, men kan den gjøre mer enn å underholde? Elevene ble utfordret til å møte teksten på en utforskende måte. En av de engasjerte 4.-klassingene sa: «Man må ta på seg forstørrelsesglass når man skal utforske.» Elevene gjorde nettopp dette, de så nøye på boka med et særlig blikk for trollet, de undret seg sammen, var nysgjerrige, fant nye perspektiver og søkte svar på ulike spørsmål som for eksempel: Hvordan har trollet det egentlig? Hvorfor gjør han det han gjør? Refleksjonene elevene gjorde seg under og i etterkant av lesingen, kan knyttes opp mot tanker om hvordan møter med skjønnlitteratur kan være med på å utvikle elevers empati, og hvordan dette kan sees opp mot arbeid med læreplanens tverrfaglige tema.

Skjønnlitteraturens potensial for å utvikle leserens empati

Empati betyr kort forklart innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner (Malt, 2020). Det dreier seg i stor grad om å forstå mennesker. Empati handler om å kunne se ting fra andres synsvinkel, forstå hvordan andre har det, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Dette er en sosial ferdighet som består av en kognitiv komponent som går ut på å kunne se ting fra andres synsvinkel, og en emosjonell komponent som handler om å kunne sette seg inn i andres følelser (Ogden, 2015, s. 244–245). Evne til å oppleve og forstå hva andre føler, spiller en viktig rolle i mellommenneskelig samhandling. Denne evnen kommer blant annet til uttrykk som omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Empati er en medfødt evne som kan utvikles, trenes og øves hele livet (Jensen, 2014, s. 29).

Skjønnlitteratur har potensial for å styrke og trene evnen til empati. Vi kan bli fortalt hvordan andre mennesker har det, men gjennom litteraturen får vi faktisk oppleve det (Rosenblatt, 1995, i Hennig, 2010, s. 42). I møte med litteratur inviteres leseren til å ta del i andre menneskers situasjoner og opplevelser. Innlevelses- og forestillingsevnen stimuleres og gjør det mulig å forstå og forestille seg hvordan det er å være en annen (Nussbaum, 1995, s. 5). Gjennom skjønnlitteratur kan man møte mange ulike livsverdener, mennesker og figurer. Noen kjenner leseren seg kanskje igjen i, og noen vil være forskjellige fra leserens egne erfaringer. Skjønnlitteratur gir derfor leseren muligheter til å trene på å se ting fra en annen synsvinkel enn sin egen og til å sette seg inn i andres følelser (Andersen, 2011, s. 20).

Skjønnlitteratur gir oss anledning til å ta del i ulike måter å erfare verden på og gjennom det få utviklet vårt følelsesregister og vår evne til å leve oss inn i andres situasjon. Ved å forestille oss hvordan det er å være andre, får vi mulighet til å ta inn over oss deres livssituasjon, tanker og følelser. Dette kan gjøres uten å utsette oss selv for risiko. I den trygge posisjonen som leser kan vi speile og supplere de erfaringene vi tilegner oss i det virkelige livet (Skaftun & Michelsen, 2017, s. 235–236). Å møte en skjønnlitterær karakter er ikke det samme som å møte en annen person i virkeligheten, men det kan ligne ganske mye, og forståelsen for og innlevelsen i litterære figurer kan ha overføringsverdi i møte med mennesker i det virkelige liv (Skarðhamar, 2005, s. 42–43).

Innlevelses- og forestillingsevnen som stimuleres i møte med skjønnlitteratur, og som gjør det mulig å forestille seg hvordan det er å være en annen, kan knyttes til begrepet mentalisering. Å mentalisere dreier seg om å fortolke og forstå ens eget og andres sinn. Det handler om å kunne sette seg inn i og forutse andres og egne tanker, følelser, motiver, ønsker og behov (J.G. Allen og P. Fonagy i Stokke & Palm, 2017, s. 101–102). Implisitt mentalisering er vår umiddelbare respons på det som blir observert, for eksempel den fysiske og ubevisste responsen på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Når vi møter bilder i en bildebok, responderer kroppen og hjernen vår umiddelbart på det visuelle uttrykket. Eksplisitt mentalisering er det snakk om dersom vi blir bedt om å sette ord på litterære karakterers følelser og tanker, og da vil vår respons i større grad bli tilgjengelig for vår bevissthet (J.G. Allen og P. Fonagy i Stokke & Palm, 2017, s. 102). Når lesere reflekterer muntlig eller skriftlig rundt hvordan litterære karakterer har det, er det et uttrykk for eksplisitt mentalisering.

Elevenes refleksjoner rundt boka

Mange av elevene på 4. trinn på Baksalen skole hadde møtt boka Bukkene Bruse på badeland ved flere anledninger tidligere, men ikke i undervisningssituasjoner. Denne gangen fant de fram «forstørrelsesglass» og betraktet boka på en grundigere og mer utforskende måte. Læreren leste den høyt for elevene, samtidig som bildene også var synlig på klassens digitale tavle, og sammen lo de godt.

Utover i lesingen oppdaget elevene nye og morsomme detaljer i tekst og illustrasjoner. Elevene fikk samtale om hva de la merke til i boka, hva de likte, og slik kom ulike perspektiv og detaljer fram. Likevel var hovedfokus i samtalen handlingen i boka, hva som skjedde, og hva som kunne ha skjedd. Underveis i samtalen kom det fram at det var stor enighet i elevgruppa om at trollet var slemt. Elevenes begrunnelser for dette var at trollet ikke betaler inngang, han bruker ikke badebukser, han sitter under trappa og truer andre med å ta dem, han tar bomba, og han ødelegger en badeball.

Et stykke ut i samtalen stilte læreren spørsmål om hva som kan være grunner til at trollet gjør disse tingene som elevene oppfatter som slemt. Elevene kom da med mange mulige forklaringer på hvorfor trollet gjør det han gjør, og de bygde på hverandres innspill. Trollet er kanskje ensom og vil dra på badeland fordi han er alene og vil ha nye venner, men han har kanskje aldri fått vite av sine foreldre hvordan man oppfører seg på en snill måte som gjør at andre vil være venner med han. Han har kanskje rett og slett ikke lært hvordan man gjør snille ting, han som bare sitter under ei bru hele dagen. Kanskje har ingen vært snille mot trollet, sånn at han bare har lært å gjøre slemme ting. Det er jo dessuten mulig at han ikke egentlig mente å ødelegge badeballen, det er ikke sikkert han visste at den kom til å sprekke. Disse uttalelsene fra elevene er uttrykk for eksplisitt mentalisering, der elevene ser verden fra trollet sin synsvinkel og setter seg inn i hvordan det oppleves å være ham. Elevene kom videre med uttalelser som at det vel dessuten er lov til å tulle og tøyse litt på badeland, det gjør vel alle? Alle burde få lov til å ta bomba i et badebasseng, også trollet, uten at det skal bli sett på som spesielt slemt gjort. Det er ganske strengt av Bukkene Bruse at de ikke ga trollet flere sjanser. Når det gjelder mangelen på badebukse, så elevene etter hvert at dette også gjelder Bukkene Bruse, uten at noen blir sure på dem av den grunn.

Underveis i samtalen ble også trollets utseende diskutert. Han er stor og mørk, og han har bustete hår, utseendet hans skiller seg fra de andre figurene i boka. Er det med på å gjøre han slem? Elevene reflekterte rundt dette, og kom fram til at ingen kan noe for hvordan de ser ut. Det å ha et utseende som gjør at man skiller seg ut, trenger absolutt ikke å bety at man er slem.

Elevene reagerte på siste oppslag i boka, der trollet ligger med masse bandasje på hodet. Etter at samtalen hadde dreid i en retning der elevene begynte å se på hendelsene i boka fra trollet sitt ståsted, kom det uttalelser i retning av at det ikke oppleves som greit å skade noen så mye som trollet ble skada for så lite slemt som han hadde gjort. Her ser vi at elevene gjennom samtalen går fra å se på trollet som slemt og til å vise tegn på at de kan leve seg inn i trollet sine tanker og følelser, og at de føler med ham og kan se for seg hvordan det kan oppleves å være ham. Når lærer så spurte om hva elevene tenker rundt at trollet ble kastet ut fra badeland, trakk elevene inn egne erfaringer med lek i gymsalen. Noen pekte på at elevene pleier å få en ny sjanse dersom de ikke følger reglene eller oppfører seg dårlig. Flere elever mente at det burde trollet også få. Elevene trekker her linjer mellom den fiktive situasjonen og det virkelige liv.

Etter lesing og samtale laget elevene hver sitt bilde der de etterlignet illustratør Moursund sin teknikk. Bildet skulle vise en situasjon der karakterene gjør og sier noe annet enn i den opprinnelige boka. Gjennom disse bildene kom elevenes mentaliseringer fram. Vi lar to elevtekster være eksempel på det.

På bildet i figur 2 ser vi at Bukkene Bruse møter trollet på vei mot badeland, og den største bukken spør trollet om det vil være med å bade sammen med dem. Framstilling av denne situasjonen kan tyde på at eleven som har skapt teksten, har brukt sin forestillingsevne til å sette seg inn i trollets situasjon og opplevelser. Trollets respons på bukkens spørsmål, med den lille nølingen først, kan tolkes dit hen at han blir overrasket og glad for å bli spurt om dette, for det har ingen spurt han om før.

Eleven som har laget elevteksten vist i figur 1 (forrige oppslag), har snudd om på situasjonen inne i badelandet og lar den ene bukken være vennlig mot trollet og invitere han til å være sammen og ha det gøy i badelandet. Figuren i kiosken inkluderer også trollet når han reklamerer med gratis varer til alle. En annen av figurene i boka tar nå vennlig kontakt med trollet og spør han hvilken musikk han ønsker. Trollet svarer da høflig og avslutter med å si tusen takk. Dette kan tolkes som at eleven som har laget bildet, har levd seg inn i situasjonen og sett for seg at dersom trollet blir møtt på en vennlig måte, vil han være vennlig tilbake. En liten figur har dukket opp ved siden av trollet og viser seg å være trollets lillebror. Denne detaljen i bildet er med på å humaniseres trollet, han har en familie. Kanskje er han ikke så forskjellig fra leseren som man først skulle tro?

Oppsummering

Elevene vi fulgte gjennom arbeid med Bukkene Bruse på badeland, syntes å endre sin holdning til trollet i boka etter hvert som de ble utfordret til å bruke sin forestillingsevne til å innta trollet sin synsvinkel. De muntlige utspillene de kom med i samtalene i klassen, og elevtekstene de skapte etter lesingen, tyder på at elevene klarte å se for seg og forstå tanker og følelser som trollet muligens kunne ha. Nettopp det å se ting fra andres synsvinkel og å forstå hvordan andre har det, er det empati dreier seg om. Det er ikke gitt at elever klarer å mentalisere litterære karakterer på egen hånd. Flere av elevene vi fulgte, hadde møtt boka om Bukkene Bruse på badeland tidligere, uten at de syntes å ha med seg nevneverdig forståelse for trollet i boka fra før. Kanskje hadde de også med seg noen fordommer mot trollet inn i lesinga. De første muntlige reaksjonene deres tydet på at de så på trollet som ensidig slemt, en de tok avstand fra og ikke engasjerte seg i. Det var først når forestillingsevnen deres ble utfordret gjennom innspill fra lærer, at de begynte å komme med refleksjoner som tydet på at de satte seg inn i hvordan trollet har det. Det er her, ved utfordring til innlevelse og forestillingsevne, at nøkkelen til utvikling av empati i forbindelse med lesing av skjønnlitteratur ligger. Læreren spiller en viktig rolle i så måte ved å legge til rette for at elevene kan få åpnet tekster og gjennom det øve opp evnen til å se og sette seg inn i andres situasjon. Godt litteraturarbeid må til for at tekstene skal bli noe mer enn underholdning. Underholdning er selvsagt bra og kan være en viktig del av lesing av tekster, men dersom elever aldri møter tekster uten annet formål enn å bli underholdt, kan de gå de glipp av gylne muligheter til å utvikle sine empatiske evner. Som kongen var inne på i sin nyttårstale, er evnen til å leve seg inn i andres liv og la seg berøre, til å ta andres perspektiv og til å se for seg og å forstå hva andre kan tenke og føle, viktig i menneskelig samhandling. Godt litteraturarbeid kan åpne elevenes blikk for andre mennesker og utvikle deres forståelse, toleranse og respekt for andre. Utforskning av skjønnlitteratur for våre elever er ett av svarene på hva som kan være med på å danne grunnlag for at vi mennesker skal leve godt sammen i et velfungerende demokrati.

Litteratur

Andersen, P.T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? Norsklæreren, 2.

Hans Majestet Kong Harald (2021). Kongens nyttårstale. Det Norske Kongehus, https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=200479&sek=26947&scope=0

Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse – innføring i litteraturdidaktikk. Gyldendal Akademisk.

Jensen, H. (2014). Nærvær og empati i skolen. København: Akademisk Forlag.

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob

Malt, U. (2020). Empati. I: Store norske leksikon. Lastet ned 6. februar 2020 fra https://snl.no/empati

Nussbaum, M.C. (1995). Poetic justice: The Literary Imagination and Public Life. Boston: Beacon Press.

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk

Rørvik, B.F. (2009). Bukkene Bruse på badeland. Oslo: Cappelen Damm AS

Skaftun, A. & Michelsen, P.A. (2017). Litteraturdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm AS

Skardhamar, A-K. (2005). Kunsten å lese skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.

Stokke, R.S. & Palm, K. (2017). Å strekke seg etter ordene. Samtaler om bildebøker i det flerspråklige klasserommet. I: N.G. Garmann & Å.M. Ommundsen (red): Danne og utdanne: Litteratur, språk og samtale. Oslo: Novus.

Om forfatterne

Siv Anita Bjørkli-Eriksen er universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet og underviser på grunnskolelærerutdanningen. Hun har master i norskdidaktikk og over 20 års erfaring som lærer i barneskolen.

Johan Peder Grell er utdannet førskolelærer fra Göteborg. Han er bosatt i Hammerfest og har jobbet i barneskolen i 15 år.