– Lærerne er positive til utdanningsforskning, men bruker det lite

Camilla Gramstad Hagevold jobber med en doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger om bruk av forskning i skolen. 

Hennes undersøkelser viser at både skoleledere og lærere er positive til å bruke utdanningsforskning i jobben. Men de gjør det bare i liten grad. 

Hun mener det kan skyldes flere ting, men to forklaringer peker seg ut: 

Tiden lærere har til rådighet. Og tradisjonen og vanen med å lese, forstå, vurdere og bruke forskning.

– Utdanningsinstitusjoner er selvsagt viktige når det handler om at en lærerstudent bør lære å forholde seg til forskning: hvordan foregår forskning og hvordan leser man en forskningsartikkel. Men jeg tror skolen, med både lærere og ledere sammen, er den viktigste arenaen, sier Hagevold. 

– Det er her man sammen kan gjøre de profesjonelle vurderingene i den konteksten som er viktig for hvordan forskning eventuelt skal anvendes. 

– Hvis man har forskning som sier at denne metoden fungerer bedre enn andre, er det egentlig så mye å diskutere? 

– For det første er ikke skoleforskning bare én ting. Noe er forankret i psykologi og nevrologi, annen forskning er forankret i sosiologi eller kanskje til og med økonomi. Dernest viser forskningsresultater et gjennomsnitt, så det å kalle en metode for «best» og annen «dårligst» er ikke nødvendigvis en god idé. Det er ikke gitt at samme metode fungerer like bra for alle. 

Aksjonsgruppe

Utdanningsnytt har skrevet om Facebook-gruppen "Lærere for evidensinformert undervisning". Gruppen ble startet i 2023 og har 1200 medlemmer. Felles for dem er at de mener metodefrihet i norske klasserom går på bekostning av å velge de undervisningsmetodene som fungerer. 

Disse lærerne mener undervisning må baseres på forskning, og ikke den enkelte lærers overbevisning. 

Ett av ankepunktene deres er at norsk skole har gått fra lærerstyrt undervisning til elevstyrt utforskning. Dette mener de har spist av tid og muligheter for innlæring av faktakunnskap. 

– På sikt er målet vårt at alle lærere skal kjenne til forskning som viser at noen metoder gjør at elever lærer mer. Vi ønsker  endre samtalen om utdanning i Norge, sier lektor Jan Egil Hagen, en av initiativtakerne til Facebook-gruppa. 

– Vi er for metodefrihet, men virkelig frihet krever at man får kunnskap om hvilke metoder som fungerer og ikke. 

Sammenligner med helsevesenet

I fjor skrev Camilla Gramstad Hagevold en fagartikkel som ble publisert på Utdanningsnytt. 

Der skriver hun at til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. 

Hun viser også til en studie som viste at lærere, i større grad enn skoleledere, hadde også en tendens til å være mest positive til forskning som bekreftet deres egne synspunkter eller erfaring, og som var forståelig og anvendbar.

I sine artikler sammenligner ofte Hagevold hvordan forskning brukes i skolen med hvordan det gjøres i helsevesenet. 

– Kan skolen bli litt mer som operasjonssalen; vi snitter opp folk på én måte, den beste? 

– Man kan med fordel se mot helsevesenet for å danne et rammeverk for kunnskapsbasert praksis i skolen. Men man må huske at også leger og sykepleiere bruker profesjonelt skjønn og forholder seg til verdier innenfor sin profesjon, sier Hagevold. 

– Som utdanningsfilosof Gert Biesta sier, har helsevesenet bare én oppgave; helse, mens skolen har tre: kvalifisering, sosialisering og subjektivisering, eller dannelse, som vi kan kalle det. Og så legger Biesta spøkefullt til: Det er derfor lærere tjener tre ganger så mye som leger. 

– Lærere bruker ikke metodene som funker

Ukens quiz: Hva slags instrument spilte Louis Armstrong?