Ja til ny elevkartlegging i skolen

Kunnskapsminister Guri Melby har nylig offentliggjort at hun vil innføre en tosporsmodell i skolen. Det innebærer at de nasjonale prøvene beholdes slik at skoleeiere og myndighetene kan sammenligne kunnskapsnivået og få informasjon om kvaliteten på opplæringen.

Samtidig vil kunnskapsministeren innføre en ny type såkalt progresjonsprøve som skal gi den enkelte skole og den enkelte lærer bedre informasjon om sine elever. Dette vil være et bedre verktøy for en mer tilpasset opplæring. Prøven skal gi skolen og læreren informasjon om hvordan eleven har utviklet seg faglig.

De siste årene har adaptiv teknologi blitt tatt i bruk i økende grad. Gjennom å bruke spesialisert programvare kan man lage tester som er tilpasset elevens ferdighetsnivå, og på den måten får man et mer nøyaktig bilde av hva den enkelte kan. Det vil også gi en bedre opplevelse for elevene fordi alle vil kunne svare på mange av spørsmålene. Det kan bety at i en klasse kan ulike elever få ulike typer prøve.

Les også: Melby vil ha ny type elevkartlegging i skolen

Det er viktig at det ikke legges opp til at skolene skal gjennomføre flere tester enn i dag. Høyre er blant annet opptatt av at dette ikke skal øke belastningen i rapporteringen for lærere. Derfor et det betryggende at det legges opp til at de nye prøvene skal erstatte andre prøvetyper som kartleggingsprøver, karakterer og læringsstøttede prøver.

Lærerne skal kunne bruke resultatene til å støtte seg på når de skal utarbeide underveisvurdering. De konkrete detaljene rundt hvordan progresjonsprøvene skal se ut, er ikke klare ennå.

Utdanningsdirektoratet fikk forrige tirsdag (16.02.2021) i oppdrag å utarbeide forslag til en modell. De vil blant annet se på hvilke klassetrinn som skal omfattes, hvor hyppig prøvene skal gjennomføres og hvilke fagområder som skal testes. Dette arbeidet blir meget viktig. I følge kunnskapsministeren vil de nye prøvene kunne være klare skoleåret 2024/25.

Det er verdt å understreke at de nasjonale prøvene har vært relativt uendret siden de ble innført. Det er gode grunner til å unngå hyppige endringer fordi man vil sørge for at resultatene er egnet til sammenligning. Men ettersom nye lærerplaner ble innført i fjor høst, må de nasjonale prøvene uansett legges om.

Høyre er enig med kunnskapsministeren i at det derfor er en god anledning til å se på testsystemet mer overordnet. De nasjonale prøvene gir mye nyttig informasjon, men dagens prøver har visse svakheter. Erfaringen så langt viser blant annet at prøvene ikke er et godt verktøy til å fange opp vurdering av hver enkelt elev. En tydeligere spissing av disse prøvene som gir mer styringsinformasjon er nødvendig. Samtidig er målet å lage et verktøy som er mer nyttig for lærere og rektorer som jobber tett på elevene.

Høyres mål er en skole som gir hver enkelt elev muligheten til å lykkes på skolen. Mulighetene hver enkelt har skal ikke avgjøres av hvem foreldene er, hvor de bor eller hvilket kjønn de har. En god kunnskapsskole skal klare å løfte alle elever med ulike behov. Det grepet regjeringen tar nå, er et veldig viktig steg i riktig retning.