Melby vil ha ny type elev-kartlegging i skolen
De nasjonale prøvene er ikke et godt nok verktøy til å fange opp vurdering av hver enkelt elev, mener Guri Melby. Hun vil ha progresjonsprøve i tillegg.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) mener det vil være en god idé å innføre en tosporsmodell i skolen: De nasjonale prøvene beholdes slik at skoleeiere og myndighetene kan sammenligne kunnskapsnivået og få informasjon om kvaliteten på opplæringen. Samtidig vil Melby innføre en ny type såkalt progresjonsprøve som skal gi den enkelte skole og den enkelte lærer bedre informasjon om sine elever.
– Vi mener det vil være et bedre verktøy for en mer tilpasset opplæring, sier Melby til NTB.
Les også: Hvem har vi nasjonale prøver for? Det kan ikke være elevene.
Tilpasset prøve
Prøven skal gi skolen og læreren informasjon om hvordan eleven har utviklet seg faglig.
De siste årene har adaptiv teknologi blitt tatt i bruk i økende grad. Gjennom å bruke spesialisert programvare kan man lage tester som er tilpasset elevens ferdighetsnivå, og på den måten får man et mer nøyaktig bilde av hva den enkelte kan.
– Det vil også gi en bedre opplevelse for elevene fordi alle vil kunne svare på mange av spørsmålene. Det kan bety at i en klasse kan ulike elever få ulike typer prøver, sier Melby.
Ikke flere tester
I utgangspunktet legges det ikke opp til at skolene skal gjennomføre flere tester enn i dag. De nye prøvene skal erstatte andre prøvetyper som kartleggingsprøver, karakterer og læringsstøttede prøver. Lærerne kan bruke resultatene til å støtte seg på når de skal utarbeide underveisvurdering.
– Vi er opptatt av at dette ikke skal øke belastningen i rapporteringen, sier kunnskapsministeren.
De konkrete detaljene rundt hvordan progresjonsprøvene skal se ut er ikke klare ennå. Utdanningsdirektoratet får tirsdag i oppdrag å utarbeide forslag til en modell. De vil blant annet se på hvilke klassetrinn som skal omfattes, hvor hyppig prøvene skal gjennomføres og hvilke fagområder som skal testes.
– Det har vært diskutert om slike progresjonsprøver skal være frivillig. Jeg vil kanskje mene at de bør være obligatoriske, men også det er noe vi må komme tilbake til, sier Melby.
Beholder nasjonale prøver
Hun peker på at de nasjonale prøvene har vært relativt uendret siden de ble innført. Det er gode grunner til å unngå hyppige endringer fordi man vil sørge for at resultatene er egnet til sammenligning.
Men ettersom nye lærerplaner ble innført i fjor høst, må de nasjonale prøvene uansett legges om. Det var derfor en god anledning til å se på testsystemet mer overordnet, mener kunnskapsministeren.
– De nasjonale prøvene gir mye nyttig informasjon, men dagens prøver har visse svakheter. Vi ønsker oss en tydeligere spissing av disse prøvene som gir oss mer styringsinformasjon, sier Melby.
– Samtidig er målet å lage et verktøy som er mer nyttig for lærere og rektorer som jobber tett på elevene, sier hun.
De nye prøvene vil kunne være klare skoleåret 2024/25.
(©NTB)
