– Vi holder oss innenfor kommunens lønnsspenn som strekker seg fra 0 til 80 lønnstrinn. 15 ledere av 60 fikk et administrativt lønnstillegg i 2020. Jeg har sagt at vi ikke skal være lønnsledende, men ha en lønnsutvikling. Kritikken av lønnstilleggene har jeg selvsagt fått med meg. Den skal vi lære av, sa Marte Gerhardsen under høringen i Kultur- og utdanningsutvalget i bystyret i Oslo torsdag.
Lederlønninger, konsulentbruk, tallet på direktører og bakgrunnen for omorganiseringen av Utdanningsetaten var noe av det Gerhardsen ble grillet på under det fem timer lange møtet.
Bystyrerepresentantene fikk en grundig innføring i hele omorganiseringsprosessen som har pågått parallelt med at Osloskolen har måttet håndtere koronapandemi, stengte skoler, hjemmekontor og elever og lærere ut og inn av karantene.
– Forholdene rundt omorganiseringen har ikke vært ideelle, konstaterte utdanningsdirektøren.
Les også: Knallharde fronter i høring om Oslo–skolen
Les også: Inga Marte Thorkildsen ser behov for bedre dialog med skolelederne
Fikk kritikk av byråden
Utvalgsleder Eivor Evenrud i Rødt hadde tatt initiativ til høringen og ledet den.
Også skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ble grillet. Hun var i likhet med Utdanningsforbundets leder i Oslo Aina Skjefstad Andersen kritisk til de administrative lederlønnstilleggene. Begge la dessuten vekt på at det var dårlig timing i en tid med krav til moderate lønnsoppgjør for offentlig ansatte.
– Jeg har selvsagt fått med meg den sterke kritikken og tar den tar jeg på alvor. Nå har vi fått på plass et system der vi heretter skal drøfte de administrative tilleggene med de tillitsvalgte i forkant, sa Gerhardsen.
Det var etter en sms–utveksling mellom Gerhardsen, Thorkildsen og Andersen gjengitt i Dagbladet, at lederlønnstilleggene ble kjent. Det har vært tradisjon for at de tillitsvalgte ikke er med og drøfter slike tillegg, men de får informasjon i etterkant. Det blir det nå slutt på etter sms-utvekslingen. Tilleggene skal fra nå av drøftes med tillitsvalgte og ordningen er vedtatt i medbestemmelsesutvalget.
Thorkildsen erkjente at hun har det overordnede ansvaret for lønnsutviklingen i Utdanningsetaten.
Springende temaer
Fra politisk hold kom den sterkeste kritikken mot lederlønnstilleggene fra Evenrud og Venstres Hallstein Bjercke. Mens Høyres Mehmet Kaan Inan var mer opptatt av å spørre Gerhardsen om elevenes læringsmiljø og bakgrunnen for at medlemmene i Læringsmiljøteamet sluttet eller har søkt permisjon.
Gerhardsen gjentok at hun skulle ønske at de hadde fortsatt. Men nå bygger hun opp teamet på nytt, har ansatt ny ledere og skal ansatte de siste utover våren.
Inan var også opptatt av svake resultater på nasjonale prøver og økt rapportering om vold og trusler i Osloskolen, noe som i utgangspunktet ikke var tema for høringen. Partikollega Afshan Rafiq spurte også om resultatene på nasjonale prøver. De fikk svar fra Thorkildsen som viste til at Osloskolen gjør det godt både på nasjonale prøver, karaktersnitt, eksamen og fullføring i videregående.
Hallstein Bjercke ville vite hvem som har gitt Gerhardsen i oppdrag å omorganisere og bakgrunnen. Han tok utgangspunkt i kritikken fra Skolelederforbundet og sa at begrunnelsen ikke var kommunisert verken til Oslos skoleledere eller til bystyret.
Gerhardsen forklarte at da hun var til andre gangs intervju om stillingen som utdanningsdirektør, fikk hun seg forelagt arbeidsmiljøundersøkelsen og PWC–rapporten fra 2018/2019 som kartla arbeidsmiljøet i Utdanningsetatens administrasjon. Under intervjuet ble hun bedt om å redegjøre for hvordan hun ville gripe an arbeidet med å følge opp de to rapportene om arbeidsmiljøet i administrasjonen.
Utdanningsdirektøren ble flere ganger bedt om å redegjøre for den endelige tallet på direktører etter at omorganiseringen er gjennomført. Hun sa blant annet at mange har misforstått hennes svar til VG og at hun i ettertid ser at hun kunne svart klarere.
– Det var selvsagt aldri meningen at jeg skulle omorganisere etaten til en ledergruppe på fem direktører og en flat struktur med 17.000 ansatte under det, påpekte hun.
Les også: Fredsmøte i Osloskolen: Fornøyd med signalene fra Thorkildsen
Beskrev ny ledelsesmodell
– Områder som har mange tilgrensende oppgaver er nå organisert sammen. De er samlet i samme divisjon, slik at organiseringen i seg selv kan fremme samarbeid. Det vil gjøre det lettere å opptre mer koordinert overfor skolene og sikre at vi bruker ressursene våre til elevenes beste, forklarte Utdanningsdirektøren.
Gerhardsen sa at hun er trygg på at modellen vil føre til en bedre Osloskole i årene framover. Modellen har fem divisjoner, en for de 150 grunnskolene, en for videregående skoler, fagopplæring og voksenopplæring, samt tre støttedivisjoner.
– Toppledergruppa har fem divisjonsdirektører, i stedet for den tidligere toppledergruppa på 22. Ledergruppa skal styre i tråd med politiske føringer og vi bygger på det nyeste av forskning både på skoleeierskap og pedagogisk ledelse, sa hun.
Hun ser på en mindre toppledergruppe som mer effektiv og samkjørt fordi den kan se ting i sammenheng og ta gode beslutninger som forplikter i etterkant. De fem lederne er nå på plass.
– Det betyr at jeg som toppleder ikke må gå ned i alle detaljer. Det er en forutsetning for å kunne utøve tillitsbasert ledelse. Skal du gi tillit og handlingsrom må det være tydelig og klart hva den du gir det til har ansvaret for og det må være klarhet i hva som forventes. Den som får ansvar må samtidig ha virkemidler til å kunne levere det de skal.
Følger opp skolene
Noe annet som er nytt er en mer enhetlig oppfølgning av skolene. For første gang har etaten sendt ut et oppfølgingsbrev til alle skoler. Der ble de ansatte bedt om å analysere skolens styrker og utfordringer.
– Vi vet at skal vi få til god skoleutvikling, må vi ha med oss personalet og bruke profesjonsfellesskapet og kompetansen på skolen. Vi var opptatt av at møtene vi hadde med skolene skulle handle om læring og utvikling, ikke kontroll. Vi skulle ha møter med skolene der vi la til rette for god dialog om læringsresultater og læringsmiljø. Vi snakket om hvordan vi kan løfte elevenes læringsresultater og forbedre læringsmiljøet, sa hun.
I etterkant har grunnskoledirektørene diskutert utfordringene, både de unike og det som er felles. Det gir ifølge Gerhardsen et godt grunnlag for å se hvor det er behov for innsats. En lignende prosess er gjennomført i videregående skoler, fagopplæring og voksenopplæring. Nå er etaten i gang med også å inkludere støttedivisjonene for å finne ut av hvilke tjenester det skal satses på framover.
– Denne måten å jobbe på er ny i Osloskolen med større utgangspunkt i skolenes behov. I tillegg samarbeider vi på tvers for å få til et felles løft. Vi skal bygge en kultur for læring og deling. Vi vil også utvikle et godt profesjonsfellesskap mellom skolelederne. Vi har etablert lærende nettverk for å sikre god lederpraksis på alle skoler, sa hun.
Hun la vekt på at under koronapandemien har mye dreid seg om hvordan sikre god undervisningskvalitet i en så spesiell situasjon. Etaten har også etablert et tverrfaglig team på læringsmiljø i november 2020. Der har skolene én vei inn med ett telefonnummer én epostadresse. Gerhardsen sa at skolene ofte trenger hjelp fra flere deler av administrasjonen.
Flere tverrfaglige team
– Vi skal ha flere slike tverrfaglige team. Denne uken etablerte vi ett på yrkesfag. Men selv om vi har mye god kompetanse i administrasjonen, må vi ikke glemme at hovedkompetansen innehas av våre 17.000 ansatte ute på skolene. Det er de som hver dag møter elevene, sa hun.
Gerhardsen vil at skolene skal sitte i førersetet for sin egen utvikling med god støtte fra etaten. Samtidig har etaten fortsatt kriseteam, ressursgruppemøter, spesialister som skal hjelpe skolene og direktøren lover å fortsatt stille med topp kompetanse enten det handler om tilsyn, systemarbeid, økonomikontroll, skolebygg, arbeidslivsspørsmål eller elevenes rettigheter.
– Vi er sikre på at ved å bygge mer kompetanse på skolene, blir det mindre brannslukking. Vi er nå i startgropa. Vi er ikke i mål, men vi vet hvilke skritt vi skal ta og er på god vei. Målet er å sikre at alle elever mestrer og trives for å nå de målene som nasjonale myndigheter har satt.
Hun la vekt på at vi nå er i den 11. måneden med pandemi og hun understreket at i en tid med mye usikkerhet og uro har skolen vært et anker for elevene.
– Jeg vil gjerne få berømme alle lærere, skoleansatte og Aks–ansatte som har stått på og stått i førstelinja i en utrolig krevende tid. Nå håper vi at vi snart kan komme tilbake til en normalsituasjon og at alle i administrasjonen kan møte fysisk på jobb, så vi kan få enda mer fart og trykk på implementeringen av vår nye organisasjon, avsluttet hun.
Svarte om lederlønn
På oppfølgingsspørsmål fra Bjercke om lederlønningene sa Gerhardsen:
– 15 av 60 ledere fikk økte lønninger i forbindelse med omorganiseringen. Av de 15 hadde ni direktørtittel. De fleste som fikk høyere lønn, fikk også nye stillinger. Er du for eksempel seksjonsleder og blir avdelingsdirektør innebærer det høyere lønn. Tre har samme rolle som før omorganiseringen, men har fått endrede arbeidsoppgaver i den nye ledelsesmodellen. I tillegg var det skjevheter og store lønnsforskjeller blant ansatte med samme roller. Derfor gjorde vi et administrativt vedtak på tre stillinger som ble løftet til lønnstrinn 76.
– I sms’ene mellom meg og byråden har det kommet fram at vi også diskuterte likelønnsutfordringer. Men til slutt valgte vi å bare se på ansvar og posisjoner i denne omgang, sa hun.
Evenrud ville vite om man i fortsettelsen vil unngå å sette noen på så høyre lønnstrinn og heller se nedover i organisasjonen på dem som står i førstelinja?
– Oslo kommune har en lønnstabell som går fra en til 80. Utdanningsetaten er Norges største etat med 17.000 ansatte og jeg mener lønnen gjenspeiler ansvaret. Men om lønnsnivået i kommunen mer generelt er for høyt, er en politisk diskusjon som jeg ikke skal gå inn i, sa hun.
– Ingen av dem som fikk tillegg var blant dem som lå høyest fra før. Samtidig tar vi på alvor de reaksjonene som er kommet. I ettertid har vi hatt gode diskusjoner med fagforeningene og har laget nye rutiner. Nå skal vi diskutere lønn både i forkant og i etterkant, men sikre en god lønnsutvikling. Vi skal ikke være lønnsledende, men vi må være konkurransedyktige så vi får de beste folka, sa hun.
Halstein Bjercke fulgte opp med at en direktør fikk et lønnsløft på 122.400 kroner.
– Vedkommende skiftet stilling fra seksjonsleder til divisjonsdirektør. Vedkommende ble også forsøkt rekruttert eksternt. Denne personen satt på nøkkelkompetanse som det var viktig å beholde. Det høres jo lurt ut, siden Utdanningsetaten allerede har mistet kompetanse ved at folk har sluttet. Var dette juridisk direktør og hva slags kompetanse var det viktig å beholde når vedkommende hadde jobbet i etaten i tre måneder? ville Bjercke vite.
– Det er ikke riktig av meg å gå inn på ansettelsesforholdet til en bestemt person, men juridisk kompetanse er viktig for etaten og vi så det som viktig å beholde denne kompetansen.
På spørsmål om det dreide seg om en person hun kjenner godt, svarte Gerhardsen benektende, men la til at det er en person hun jobber godt sammen med, sammen med de andre lederne.
Læringsmiljø og konsulentbruk
Halstein Bjercke var også opptatt av at byråden i større grad burde involvert bystyret i omorganiseringen av Utdanningsetaten. Det var Thorkildsen uenig i. Hun mener omorganiseringen er begrunnet i arbeidsmiljøundersøkelsene og at det ligger innenfor utdanningsdirektørens ansvarsfelt å gjennomføre den.
Byråden la samtidig til at hun har vært opptatt av at prosessen skjer i tett samarbeid med de tillitsvalgte. Skolelederforbundet har vært kritiske og klaget på manglende involvering. Det tar både Gerhardsen og Thorkildsen på alvor og leder for Skolelederforbundet i Oslo, Trond Nilsen, som framførte kritikken, sa også at han har tro på at prosessen nå etter hvert vil komme inn i et bedre spor. Men han understreket at ord må følges av handling.
Mehmet Kaan Inan fra Høyre var opptatt av hva som nå skjer med Læringsmiljøteamet og la til at han har fått vite at ytterligere ti ansatte har sluttet.
– Det er ikke slik man kan få inntrykk av i Dagbladets artikkel. Seks av de ti var ansatt i Læringsmiljøteamet, og at de har sluttet er kjent fra før. Av de resterende fire, har noen hatt midlertidig engasjement. Andre har valgt å gjøre andre ting. Det er ikke unaturlig i en omorganiseringsprosess. Ellers har vi ikke hatt høyere turnover i år enn tidligere år. Dessuten er vi nå i god gang med å rekruttere tilbake et nytt læringsmiljøteam. Lederen er allerede tilsatt. De siste kommer på plass i løpet av våren, sa etatsdirektøren.
Inan fulgte opp med å spørre om ressursgruppen som har rykket ut ved alvorlige hendelser er avviklet.
– Den er ikke avviklet, men vi har gjort noen endringer i sammensetningen, svarte Gerhardsen.
Farukh Qureshi fra Arbeiderpartiet spurte om konsulentbruken og fikk til svar at den er kuttet fra 68 millioner i 2010 til 22 millioner i 2019. Om ledercoaching sa hun:
– Vi har 182 skoleledere og flere andre ledere i etaten. Men nå skal vi bruke egne fagpersoner og gjøre mer konsulentarbeid selv, blant annet fordi det å lede i skolen er noe annet enn å lede en bank. Det er også rimeligere å bruke egne ansatte. Vi har nå også laget ferdig egne retningslinjer for kjøp av eksterne konsulenter, sa hun.
Rauand Ismail fra MDG spurte om det nye organisasjonskartet er forankret i medbestemmelsesutvalget. Det fikk han bekreftende svar på.
Flere ganger i løpet av høringen måtte Gerhardsen redegjøre for tallet på direktører, som hun sa nå er 26. Om tallet på 30 sa hun at de resterende fire foreløpig har beholdt lønn og tittel, men at de ikke har direktøroppgaver i den nye organisasjonsmodellen. Dette er vanlig i offentlig sektor, påpekte hun.
