Fredsmøte i Osloskolen:
Fornøyd med signalene fra Thorkildsen

– Det var et veldig godt og konstruktivt møte. Thorkildsen utdypet og forsterket styringssignalene, hun gjennomgikk de politiske målsettingene, og hun viste at byrådet prioriterer en aktiv skoleeier og at skolene skal arbeide med grunnleggende ferdigheter, sier fylkesleder i Skoleforbundet Oslo, Trond Nilsen.

– Selv om noe skrives i et tildelingsbrev er det også viktig å følge det opp. Det er viktig å uttale høye ambisjoner på elevenes vegne ofte, og understøtte skolenes primæroppgave som er læring og trivsel. Det er ingen tvil om at Thorkildsen brenner for de sårbare barna, men sosial utjevning skjer best gjennom læring. Vi har reagert på at støttefunksjonene rundt elevene er det som løftes frem oftest av Thorkildsen istedenfor det viktigste og grunnleggende for sosial mobilitet, nemlig læring.

De siste ukene har det vært harde fronter i Osloskolen. Nilsen og hans forbund har frontet mye av kritikken mot sittende skolebyråd, Inga Marte Thorkildsen.

De har betegnet Osloskolen som en «førerløs farkost» og offer for «tilfeldighetsbasert ledelse.» I onsdagens spørretime i bystyret konfronterte Høyre byråden med kritikken.

Dagen etter hadde Thorkildsen avtalt dialogmøte med Oslos 178 skoleledere. Til stede var også direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen.

– Også Gerhardsen var klar og tydelig i sin innledning, slik vi har etterlyst. Det er ikke tvil om at skoleeier har til hensikt å organisere seg ut fra deres lov- og forskningsbelagte forpliktelser mot skolene, og understøtte oss i arbeidet med å bygge sterke profesjonsfellesskap. Vi forventer at ord nå omsettes til handling og at dialogen fortsetter, sier Nilsen.

Les også: Høyre og KrF varsler oppgjør mot skolebyråden i Oslo

Har brukt utestemme

– Det er sterke ord Skolelederforbundet har brukt?

– Ja, vi har brukt utestemme. Men i over ett år har vi gang på gang forsøkt å ta opp ting internt, uten at det har ført til konkrete handlinger. Skolelederne i Oslo er vant til å bli fulgt opp av skoleeier, og at skoleeier legger til rette for et profesjonelt lederfellesskap. Når vi opplever det motsatte, er det vår plikt å si fra. Til nå har Utdanningsetaten fremstått passiv og usikker, og uten at politisk ledelse tar ansvar og trer inn. Da oppstår det stor uro og en følelse av å lede skolene i et vakuum, sier Nilsen.

Han mener skolene har vært overlatt til seg selv mens omorganiseringen i Utdanningsetaten har pågått.

– Ting har tatt for lang tid, og nå må systemene opp å gå. Vi har store forventninger til at det skjer nå.

– Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener oppdraget er klart kommunisert gjennom politisk ledelse, tildelingsbrev fra administrasjonen og læreplaner. Han beskylder dere for en splittende retorikk. Hva har du å si til det?

– Selvsagt forholder vi oss til alt det han nevner. Samtidig vil jeg fastholde kritikken av at de politiske styringssignalene har vært uklare og til dels manglet. I tillegg har det vært mangel på kommunikasjon og mangel på oppfølging, noe også Korpås selv sier at egne medlemmer har etterlyst, svarer Nilsen.

Les også: Uenig i at Oslo-skolen er en «førerløs farkost»

Vil ikke detaljstyres

Han benekter derimot at Skolelederforbundet ønsker seg tilbake til et regime med mer målstyring og mer detaljstyring. Ifølge Nilsen vil også de ha tillit og handlingsrom, men ikke at hver skole holder på som de vil.

– Tormod Korpås sier til Utdanningsnytt at han foretrekker å snakke om Oslos skoler i stedet for Osloskolen. Det gjør bestemt ikke vi. Det er en utdatert måte å snakke om skoleledelse på, som vil føre til fragmentering og større variasjon i Oslo–elevenes opplevelse av skolegangen sin, sier han.

– Å være skoleleder i Osloskolen oppleves ofte som en uriaspost der vi møter motstand i implementeringen av ny forskning, politiske styringssignaler og egne innsatser. Derfor er opplevelsen av at vi beveger oss i en felles retning viktig. Vårt mål er at elevene skal ha et likeverdig og godt skoletilbud uansett hvilken skole de går på.

Les også: Oppgjøret med Søgnenregimet

Les tilsvaret: Malkenes underkjenner systematisk vår berettigede uro for Oslo-elevene

Skolekultur og reglement

De siste ukene har et skolereglement fra Haugerud skole i 2014, da Nilsen var rektor der, dukket opp igjen i sosiale medier. I reglementet heter det at lærerne ved skolen ikke skal snakke negativt om skoleledelsen eller skolepolitikken. Det førte til medieoppslag i 2015, der blant annet jurister mente munnkurven var ulovlig.

Nilsen sier nå at det aldri dreide seg om et vedtatt reglement for Haugerud skole.

– Dette var en presentasjon som skulle vise frem etiske problemstillinger som alle ansatte på Haugerud hadde samarbeidet om over noen år. Men hvis man kun leser disse setningene, uten å kjenne til konteksten, så ser det selvsagt helt vanvittig ut.

– Så hva var bakgrunnen?

– Da vi startet arbeidet på Haugerud, hadde skolen elevflukt og nær sagt alle problemer som tenkes kan. Vi var avhengig av å ta tak i skolekulturen for å få til en endring. Vi begynte i det små med å diskutere profesjonsetikk. Punktene var aldri tiltenkt å være noe annet enn et referat av hva vi hadde diskutert. Men fordi vi fikk til å endre skolekulturen i positiv retning, var det mange som lurte på hva vi hadde gjort.

Nilsen forteller at han og assisterende rektor dro til Tynset for å holde et foredrag om det. Foredraget varte i syv timer og en time var knyttet opp til det etiske profesjonsarbeidet. Så laget de powerpionten.

– Målsettingen var å komme fram til måter å jobbe på som motvirket splid og som medførte til at vi dro lasset sammen. Da hadde vi ingen anelse om at disse punktene skulle bli av nasjonal interesse. Hadde vi drømt om det, hadde selvfølgelig flere av punktene gjennomgått en språkvask, sier han.

Senest denne uken twitret Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, lojalitetsreglene på nytt. Det synes Nilsen var skuffende.

– Handal kjenner konteksten og bakgrunnen godt. Lærerne på Haugerud gikk ut med samlet brev. De gikk også ut enkeltvis på Facebook, og våre tillitsvalgte i UDF var tydelige på at teksten var tatt ut av sin sammenheng. Men istedenfor å få gehør, ble brevet bare et nytt bevis på at de var kneblet. Intensjonen min var å få til et bedre samarbeid i personalet og en bedre skole for elevene. Det lyktes vi med. I dag er Haugerud skole en av skolene med minst mobbing blant elevene.

Misliker tonen i lærergruppene

Nilsen sier hans ledelsesfilosofi er at for å skape et godt læringsmiljø for elevene, må man ha et godt arbeidsmiljø, og at fundamentet for gode elevresultater er en god skolekultur hvor samarbeid er den nye konkurransen.

– Alt henger sammen med alt. Jeg har enorm respekt for lærere generelt og jeg er veldig opptatt av relasjonsbasert ledelse. Det er umulig å skape resultater for elevene uten at lærerne og ledelsen jobber på samme lag, og med høy grad av gjensidig tillit. Det er krise når skoleledere og lærere fremstilles som motstandere, sier han.

– Tonen i lærergruppene i sosiale medier er nå så hard at få tør å ytre seg der. Det er synd, for vi burde i langt sterkere grad hatt en faglig debatt som tar ballen og ikke mannen. Vi er også rollemodeller for elevene våre, og noen ganger lurer jeg på om folk er seg det bevisst, sier han.

– Oslos byrådsleder Raymond Johansen hevder dere er forsvarere av den såkalte Høyre-skolen. Hva sier du til det?

– Skolelederforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon, så det er en klistrelapp vi ikke fortjener. Etter saken om de såkalte Haugerud–reglene ble jeg sett sammen med tidligere Høyre–byråd Anniken Hauglie. Etter det har jeg fått et slags stempel som forsvarer av Høyre–skolen. Jeg synes nå det er på høy tid at vi kommer ut av det sporet med politiske klistremerker. Det er på tide å begynne å diskutere skoleledelse basert på forskningsresultater og profesjonsfaglige vurderinger.

Nilsen mener det er en myte at han bare er opptatt av målbare resultater. Han viser blant annet til at han som rektor ved Granstangen skole innførte karakterfri hverdag.

– Jeg er opptatt av hele mennesket, jeg er opptatt av at skolen skal være en nærmiljøskole som bidrar utover skoletiden, at miljøarbeidere opparbeider relasjoner på dagtid og jobber i turnus for å benytte disse relasjonene på kveldstid. Og jeg er opptatt av at vi må klare å samkjøre flere yrkesgrupper og etater for at vi skal kunne gi elevene våre et best mulig helhetlig tilbud. Jeg er imot utvisning av elever, og jeg mener vårt fremste virkemiddel for å oppnå relasjoner mellom elever, foresatte og skole er systematisk bruk av positive sms-meldinger, forklarer Nilsen.