Forsker: Algoritmer kan styre inntaket til skoler

Det siste året har det bygget seg opp til politisk strid om hva som er den beste inntaksordningen til videregående skole. Samtidig er det bred enighet om at både regjeringens forslag til såkalt fritt skolevalg og bostedsbasert inntak har ulemper.

Onsdag denne uken skal inntaksutvalget, nedsatt av Oslos byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), legge fram sin rapport. Utvalget har allerede fått gjennomført en simulering av fire ulike inntaksmodeller. De ble presentert på et frokostseminar på forskningsinstituttet NIFU i midten av januar 2020.

På seminaret ble også to andre modeller presentert, en progresjonsbasert modell og en modell basert på algoritmer.

Forsker Mikkel Gandil ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har forsket på inntaksordninger i høyere utdanning. På seminaret fortalte han at algoritmer også kan brukes til inntak i grunnskolen og i videregående skole.

– Ulike inntaksordninger medfører at søkere legger opp til strategiske valg utfra hvor godt informert de er. Deres preferanse, eller førstevalg, er dermed ikke ærlig. En inntaksmodell basert på en hensiktsmesssig algoritme kan være med på å motvirke strategisk søkeratferd.

Gandil, som er dansk, rådet de som skal velge inntakssystem til videregående skoler i Norge til å sette seg godt inn i EU–reglene og kravene til elevers rettssikkerhet.

– I valg av inntaksordning ligger djevelen i detaljene, sier Gandil.

Ressurssterke foreldre unngår visse skoler

Inntakssystemene i grunnskolen og videregående skole er forskjellige, men bostedssegregeringen påvirker i begge tilfeller elevsammensetningen. Derfor er det å finne fram til systemer som motvirker segregering blitt et omfattende tema.

Skei Grande trekker i bremsen: Karakterbasert inntak i hele landet kan kreve lovendring

Gandil fortalte at i Danmark har man problemer med det geografisk baserte inntaket i videregående skole, som har ført til såkalte innvandrerskoler, der det nesten ikke går danske elever. Søkerne prioriteres ut fra avstand til skolen.

– Vår forskning viser at ressurssterke foreldre anvender det frie skolevalget til å unnslippe sosioøkonomisk svake grunnskoler. Problemet er at vi ikke forstår hvorfor ressurssvake foreldre velger annerledes. Er det fordi foreldrene har ulike preferanser i valg av grunnskole, eller er det et element av diskriminering i dette?

Han sa også at forskerne har lurt på om elever har ulike muligheter til å anvende fritt skolevalg på tross av at de egentlig bør ha like muligheter. Problemet er at i Danmark vet man for lite om hva som skjer i valgprosessen i grunnskolen. Og når systemet er ugjennomsiktig, kan man ikke vite om noen diskrimineres.

– Spørsmålet er altså hvordan vi håndterer like muligheter, i et system der vi har sosioøkonomisk ulik sammensetning av befolkningen.

Når det gjelder valg av videregående skole er det viktig å ivareta rettssikkerheten til elevene. Systemet er innrettet på en måte som gjør at hvis du ikke tenker over hvordan du prioriterer som elev, så kan du gjøre et dårlig valg. Søkningen skjer altså strategisk, men ikke alle velger strategisk, understreket Gandil.

Politikerne må vedta reglene

Det er ikke plass til alle søkere på alle skoler. Derfor må det uansett foretas en fordeling av søkere og det må lages betingelser.

– Hvilke søkere som skal få forrang til hvilke skoler er det politikernes problem å finne ut av. Det legger jeg meg ikke opp i, sa Gandil. For å vise hvor mange kombinasjonsmuligheter en fordeling av elever kan gi, viste han et eksempel.

– Forestill deg at du har 20 søkere og 20 skoler og at alle søkere skal ha en plass hver. Antall kombinasjonsmuligheter er flere enn vi har sandmolekyler på jorden, sa han og fortsatte:

– Bør man basere inntaket på karakterer, eller på geografi som man gjør i Danmark? Det forholder jeg meg ikke til. Det er en politisk beslutning. Det vi som forskere gjør når vi skal evaluere et inntakssystem, er å ta utgangspunkt i de grunnleggende reglene som er politisk bestemt og se på konsekvensene.

Da kan vi vurdere om inntakssystemet er basert på rettssikkert, gjennomsiktighet, om reglene er klare, om de er lette å forstå. Er det enkelt å søke uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn? Og gitt de politisk vedtatte reglene, kan vi si noe om hvor vidt flest mulig søkere kommer inn på ønsket skole?

Slik utføres strategiske valg

Gandil fortalte hva som skjer når elever kan sette opp tre programmer eller tre skoler.

NIFU-forsker:– Friere skolevalg gjør at elevene presterer bedre

Et søkesystem som tar opp elever basert på tre prioriteringer, kan kalles «førstemann til mølla». I første runde setter søkerne opp sin første prioritet. Da kommer en viss andel inn. De som ikke kommer inn, må søke andre prioritet. Hvis de ikke får plass da heller, må de søke tredje prioritet.

Men er det noen problemer med dette? Gandil bruker «Anne» som eksempel.

– Anne prioriterer tre skoler. Hun foretrekker skole A, så skole B, framfor skole C. Hun ligger øverst i rekkefølgen til å komme inn på skole B, men ikke skole A. Hva skjer hvis Anne søker etter sin sanne prioritering? Anne prioriterer skole A først, men kommer ikke inn. Samtidig er skole B fylt opp, fordi den også er populær. Det betyr at Anne kommer inn på skole C, alternativet hun foretrekker minst.

– Men Anne er smart. Hun har gjennomskuet hvilke skoler som er populære. Derfor søker hun skole B som sin førsteprioritet. Dermed ser det ut til at Anne har fått sitt førstevalg. Men det har hun ikke. For hennes førstevalg er skole A, forklarer Gandil.

Algoritmer kan hindre strategisk atferd

Hvordan søkerne prioriterer, har stor betydning for hvilken skole de kommer inn på. Søkerne spiller altså et komplisert spill med hverandre og strategisk atferd belønnes.

– Hva gjør det med vårt inntakssystem? Hvis vi ikke kan stole på at søkerne gjør sanne prioriteringer, undergraves inntakssystemet og evalueringen av systemet blir dermed misvisende.

Gandil sier spillet er enklere å beherske dersom tidligere generasjoner har gjort slike søkeprioriteringer før. Da vil første generasjon av utdanningssøkende komme dårligere ut. Det betyr også at noen sofistikerte søkere får plasser som heller kunne gått til litt mindre ressurssterke elever.

Ap: Regjeringen må snu om «fritt skolevalg» i alle fylker

– Og legg merke til at slik strategisk søkning kan være et problem uansett om vi har et system basert på karakterer eller geografi, sa Gandil og la til:

– Dersom elevene i stedet gjør et ærlig valg og en hensiktismessig algoritme foretar fordelingen, så vil det motvirke strategisk søkning. Da kan vi forklare hvorfor alle søkere får den plassen de får, uten tilfeldigheter.

Han la vekt på at ved å ta i bruk algoritme, så er den beste strategien å være ærlig; det vil si søke seg til den skolen og det programmet man ønsker. Søkerne kan ikke lage seg en prioriteringsliste når plassene fordeles ved hjelp av et dataprogram.

Gandil viste hvordan en algoritme kan fordele 16.000 søkere på 100 skoler i løpet av åtte sekunder.

– Dette er ikke et komplisert system. Det er en rask algoritme som man enkelt kan lage. Systemet anvendes allerede, blant annet i Sverige, Ungarn, England og Frankrike, sa han.

Politikere må vedta reglene

Gandil la vekt på at to prinsipper må ligge til grunn. Politisk styring må skje via regler for opptak. Politikerne må avgjøre hva som skal gi poeng. Poeng kan gis på bakgrunn av karakterer, bosted, sosioøkonomisk bakgrunn eller det kan benyttes andre kriterier. Søkernes valg teller også.

Færrest elever får innfridd førsteønsket med «fritt skolevalg»

Et poengsystem skaper noen utfordringer som politikerne må tenke nøye over. På 1990–tallet hadde Danmark et inntakssystem til høyere utdanning der det var mulig å jakte på poeng for ulike ting. Da brukte elever årevis på å samle nok poeng til å komme inn på bestemte studier.

I et system med bruk av algoritme, kan poeng gis for kvalifisering og geografi. Det kan også gis ekstra poeng til elever fra visse sosioøkonomiske grupper. Dessuten kan flere kriterier kombineres.

– Men politikerne må tenke nøye igjennom hvilke incitamenter som gis til søkerne. ikke alle søkere ønsker seg til den skolen som er best for dem. Og en skoles popularitet gjenspeiler ikke alltid dens evne til å løfte alle elever. Alle søkere har heller ikke samme preferanser. Internasjonal forskning viser dessuten at sosioøkonomisk svakere grupper er mindre villige til å reise langt enn andre grupper. Og noen søkere takker nei til plassen de får, påpekte Gandil.

Om forskjellen på algoritmer og andre inntakssystemer sa han:

– Inntaksreglene må basere seg på politiske beslutninger. Men uten en god algoritme, så kan det være vanskelig å overholde reglene i praksis. For en algoritme er det ikke noe problem å overholde reglene.