NIFU-forsker:
– Friere skolevalg gjør at elevene presterer bedre
– Friere skolevalg skjerper konkurransen om plasser på videregående skole. Det kan føre til bedre resultater for elever på ungdomstrinnet, sier NIFU-forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Publisert
Sist oppdatert
Den 13. februar i år arrangerte Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget en åpen høring om valg av inntaksordninger til videregående skole.
Bakgrunnen er regjeringens forslag om å innføre såkalt fritt skolevalg i hele Norge, samt Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksordning selv.
Til slutt i høringen fikk NIFU-forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ordet. Hennes oppgave var å oppsummere norsk og internasjonal forskning om fritt skolevalg, også kalt karakterbasert inntak.
– Hvem ga deg i oppdrag å oppsummere forskningen på "fritt skolevalg"?
– Jeg fikk en telefon fra Utdannings- og forskningskomiteen som ønsket en oppsummering av forskningen på fritt skolevalg, først og fremst fra Norge, men også fra andre land.
I 2015 så Sandsør på effekten av ulike tiltak mot frafall i videregående skole. Det gjorde hun i samarbeid med forsker Lars Johannesen Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå.
– Denne forskningsgjennomgangen er nok bakgrunnen for at jeg ble spurt om innspill. Ett av tiltakene Kirkebøen og jeg vurderte, var hvilken effekt fritt skolevalg kan ha på gjennomføringen av videregående skole, sier Sandsør.
– En politisk beslutning
– Under høringen fikk regjeringen tommelen ned for innføring av fritt skolevalg i hele landet fra samtlige av de ti innkalte organisasjonene. Ble du overrasket?
– Jeg ble litt overrasket over at organisasjonene var så samstemte. Jeg trodde at i alle fall Elevorganisasjonen ville vært litt mer opptatt av å sikre elevenes rett til å velge.
– Hva tror du er bakgrunnen for at regjeringens forslag fikk så kraftig motbør?
– Organisasjonene som deltok på høringen var først og fremst opptatt av at fylkene må få mulighet til å velge inntaksmodell selv, ut fra lokale forhold. Det er til en viss grad forståelig, sier Sandsør.
– Du fikk spørsmål fra Arbeiderparti-representant Martin Henriksen om hvilken inntaksmodell du vil tilrå. Men han fikk ikke noe råd fra deg. Hvorfor ikke?
– Min oppgave var å si noe om hva som finnes av tilgjengelig forskning. Valg av inntaksmodell er en politisk beslutning og ikke noe jeg som forsker skal legge meg opp i, sier Sandsør.
Har sett på Hordaland og Trondheim
Det hun og Kirkebøen i SSB har vist til, er blant annet en studie av forsker Marianne Haraldsvik ved Senter for økonomisk forskning (SØF). Haraldsvik har sett på konsekvensene av fritt skolevalg i Hordaland og av nærskole i Trondheim.
– Det Haraldsvik fant ut, var at økte valgmuligheter førte til økt betydning av grunnskoleresultatene. Haraldsvik fant at resultatene for elever på 10. trinn i grunnskolen bedret seg, både eksamens- og standpunktskarakterer. Effekten var størst i Bergen og blant søkere til studiespesialisering, altså der hvor valgmulighetene økte mest. Hun så også at elevsammensetningen på videregående endret seg, sier Sandsør.
I tillegg til å se på Hordaland, har Haraldsvik studert reformen i Trondheim i 2004. Da gikk Trondheim fra helt fritt skolevalg til fritt skolevalg innen 6 kilometer fra bostedet, altså en innskrenkning av elevenes valgmuligheter.
– Haraldsvik fant ut at effekten på grunnskoleresultatene i Trondheim var negativ, men ikke statistisk signifikant. Noen elevgrupper ble negativt påvirket av å ha reduserte valgmuligheter, som er i tråd med resultatene fra Hordaland, sier Sandsør.
– Hvordan regner man ut effekten av "fritt skolevalg"?
– Dersom fylker som innfører fritt skolevalg opplever bedre elevresultater sammenlignet med fylker som ikke har innført tiltaket, så kan man - etter at tiltaket er innført - si noe om effekten av tiltaket. Haraldsvik sammenlignet Hordaland med fylker uten fritt skolevalg og så på effekten over tid, før og etter innføring, sier Sandsør.
Positive og negative sider
– Hva er fordelene med å innføre "fritt skolevalg"?
– Elevene vet sannsynligvis selv best hvilken skole de ønsker å begynne på. Det kan øke motivasjonen til å få gode resultater. I tillegg må skolene overbevise søkere om å velge deres skole. Slik konkurranse kan føre til økt skolekvalitet. De effektstudiene vi har sett på, viser at et friere skolevalg sannsynligvis fører til bedre elevprestasjoner, eller i alle fall til at elevprestasjonene ikke reduseres, sier hun.
– Kritikerne vil hevde at ikke alle kan velge fritt og at "fritt skolevalg" fører til økt segregering. Er du enig?
– Fritt skolevalg fører til økt segregering både etter evne, sosial bakgrunn og etnisitet, noe som kan være uheldig for elever, skoler og nærmiljøer. Studier av friskolereformen i Sverige og overgangen fra nærskole til karakterbasert opptak der, spesielt i Stockholm, viser økt segregering. Men segregeringen er også bostedsbasert og bosetningsmønstre kan påvirke opptaksmulighetene. Et friere skolevalg kan redusere bostedssegregeringen, siden det vil ha mindre å si hvor du bor, sier hun og legger til:
– En annen mulig konsekvens er at fritt skolevalg påvirker lærermobilitet. Hvis gode lærere trekkes mot de samme skolene som de gode elevene, kan det fort dannes et A- og B-lag både når det gjelder elevgrunnlag og skolekvalitet.
– Segregering kan motvirkes
– I høringen var organisasjonene opptatt av fylkenes rett til å velge inntaksmodell selv. Hva mener du om det?
– For noen elever kan innføring fritt skolevalg føre til at de ikke lenger kan gå på nærskolen. Får de lang reisevei eller må bli borteboere, kan det føre til redusert fullføring. Karakterbasert opptak kan gå utover elever som allerede har større sannsynlighet for å falle fra, sier hun.
Sandsør peker også på at regjeringens forslag handler om å sentralisere beslutninger som tidligere var desentraliserte.
– Det finnes litteratur som viser at desentraliserte beslutninger kan gi bedre elevresultater, men litteraturen ser ikke spesifikt på fritt skolevalg. Det handler mer om at fylkene muligens vet best hva som passer for dem og at en sentral regulering kan begrense denne muligheten, sier hun.
– Kan de negative effektene av "fritt skolevalg" reduseres?
– Segregering kan motvirkes ved å ha fritt skolevalg, men samtidig påvirke hvem som blir valgt. For eksempel ved å bestemme inntaksområder eller ved å innføre ekstrapoeng eller kvoter for noen grupper.
Gutta konkurrerer
En annen studie av forskerne Arnt Ove Hopland og Ole Henning Nyhus ved Senter for økonomisk forskning (SØF), finner at et friere skolevalg i Oslo og Hordaland førte til at jenter ble mindre motiverte til å lære i 10. klasse.
– Det ser ut til at jenter er mindre motivert av konkurranse enn gutter, sier Sandsør.
Forsker Leroy Andersland har i sin doktorgradsavhandling fra 2017 studert effektene av fritt skolevalg i Bergen. Han sammenligner Bergen med andre byer over tid. Studien fokuserer på medelevseffekter på videregående. Han fant ut at reformen førte til endring i elevsammensetningen, der særlig høyt presterende elever fikk flere høyt presterende medelever. Reformen viser tendenser til positive effekter for utfallsmål på videregående, særlig for høyt presterende elever, men også for andre elevgrupper.
– Medelevseffekten er usikker og det er vanskelig å trekke helt klare konklusjoner, sier Sandsør.
I Norge har det skjedd flere endringer i graden av fritt skolevalg i ulike fylker. Oslo innførte fritt, karakterbasert inntak i 1997, endret det til 50 prosent regionbasert og 50 prosent karakterbasert i 2005, og tilbake til karakterbasert i 2009. Hordaland gikk fra tilnærmet nærskoleinntak til fritt, karakterbasert inntak i 2005. Trondheim og omegn begrenset fritt, karakterbasert inntak til fritt innenfor en 6 kilometer radius i 2004.
Det har gjort det mulig å studere effekten av fritt skolevalg over tid, påpeker Sandsør.
– Internasjonale studier støtter opp om at et friere skolevalg gir bedre elevprestasjoner og øker fullføring i videregående, i hvert fall i snitt. Men ikke alle funnene lar seg oversette til en norsk kontekst, påpeker NIFU-forskeren.
