Hun vil at barna skal få lære samisk – men da mister de annen undervisning

Olaussen er nestleder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og mor til to barn. Ett på barnetrinnet og ett på ungdomstrinnet.

Hun er fra Nordreisa i Nord-Troms og hadde selv samisk på skolen.

– Foreldrene mine valgte at jeg skulle ha samisk språkopplæring, noe jeg er veldig glad for, sier hun.

Men i ettertid har hun forstått at hun på grunn av dette mistet mangfoldige timer med annen undervisning.

– Gjennom flere år mistet jeg mye engelskundervisning, og også matte, naturfag og norsk. Timer som de andre i klassen fikk, mens jeg hadde samisk, sier Olaussen.

 Valgt det bort for egne barn

Slik er nemlig systemet. Elever som tar samisk, kvensk eller finsk som andrespråk må ofte ut av klassens ordinære undervisning for å få disse timene.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal to tredjedeler av denne undervisningen tas fra norsktimer. Resten må tas fra andre fag eller legges til som ekstra undervisning.

Dette systemet gjør at elevene går glipp av mange timer med undervisning som resten av klassen får.

Johanne Olaussen, som nå bor i Oslo, har på grunn av dette valgt bort samisk språkopplæring for egne barn, selv om hun skulle ønske de kunne fått det.

– Barna mine skal, når de starter på ungdomsskolen, selv få lov til å velge om de vil ha samisk eller ikke.

– Fordi dette vil gå utover tilbudet de får i andre fag?

– Ja. Selv om en elev med samisk språkopplæring kan miste mange timer med undervisning i andre fag, blir de målt på det samme. Det betyr at de må jobbe ekstra hardt i andre fag. De får samme vurdering, også med karakterer, selv om de i enkelte fag kanskje bare har hatt halvparten av undervisningen som de andre i klassen har fått, sier Olaussen.

Samisk istedenfor lekestasjoner

Hun forteller at hun nylig fikk se ukeplanen til to barn hun er i familie med, hvor disse har valgt samisk for barna.

– Den ene av dem hadde samisk i de timene hvor de andre barna hadde lekestasjoner. Det gjør meg litt trist, rett og slett. Mens det andre barnet mistet timer i KRLE, engelsk og norsk, sier Olaussen.

Hun peker også på et annet problem, og det er at dersom barna hennes skulle hatt samisk språkopplæring i Oslo, måtte de blitt fraktet til den samiske skolen for disse timene.

– Det hadde gått med over en time i transport fram og tilbake, i tillegg til de to timene med undervisning. Det ville ført til enda mer tapt undervisning med sin egen klasse, sier Olaussen.

– Strukturell hindring

Lukas Espenes Kosner er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Norges arktiske universitet. Han har forsket på hva som påvirker valg av fagene samisk, kvensk eller finsk som andrespråk.

– Måten det organiseres på i dag utgjør en strukturell hindring som kan gjøre det vanskelig for elever, lærere og skoleadministrasjoner å få til et fullverdig opplæringstilbud, sier Kosner.

Han viser til et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet som har fått avgjørende betydning for hvordan denne undervisningen løses lokalt på den enkelte skole.

I løpet av barnetrinnet skal elever med samisk, kvensk eller finsk som andrespråk få minst 608 undervisningstimer. To tredjedeler av timene skal tas fra norskundervisningen. Mens 190 timer enten skal komme i tillegg til annen undervisning, eller tas fra andre fag.

– Det er dette som fort skaper overlapp i timeplanen for disse elevene, sier Kosner.

Det betyr at elever tas ut av klassen i for eksempel engelsk eller matematikk for å få språkopplæring.

– Ingen kvikk fiks

Han forteller at dersom klassen gjør noe veldig gøy eller spennende i en time disse elevene skal få undervisning i andrespråk, kan det føre til at både elevene og lærerne velger bort andrespråkundervisningen for at elevene heller skal få være med i klassen.

«Minoritetsspråkundervisning kan derfor bli «utkonkurrert» av ulike aktiviteter som foregår i elevenes ordinære klasser, som diverse klasseprosjekter, skoleturer, prøver eller innføring av viktige tema i andre fag», skriver Kosner i en kronikk på forskersonen.no.

– Og dersom timer til samisk, kvensk eller finsk språkopplæring tas fra andre fag, kan det føre til at disse elvene over tid mister mye undervisning av annet fagstoff, sier Kosner.

Han understreker at dette problemet ikke er kritikk av verken lærere eller skoleadministrasjoner.

– De gjør som regel sitt beste for å få denne timekabalen til å gå opp og legge til rette på best mulig måte. Men den organisatoriske rammen skaper utfordringer for både elevene og skolene, sier Kosner.

– Hva er løsningen?

– Jeg har ingen fasit på det, for det finnes ingen kvikk fiks. Det er viktig å få til en bedre strukturell ramme på nasjonalt nivå. Jeg mener at det trenges en dialog mellom representanter fra politiske rekker, UH-sektoren, Utdanningsdirektoratet, elever, foreldre, lærere og skoleledere, slik at vi kan få til et system som ivaretar elevenes språkrettigheter på en bedre måte enn nå.

– Må gjennomgå dagens praksis

Johanne Olaussen peker også på at det må være mulig å få til et bedre system for denne opplæringen. Blant annet viser hun til et eksempel fra Kåfjord, hvor de har valgt at de andre elevene har fordypning i norsk i de timene hvor noen har samisk, finsk eller kvensk.

– Det er en veldig mye bedre måte å organisere det på, for da taper ikke disse elevene annen ordinær undervisning, sier hun.

Hun viser til at dette fungerer langt bedre på videregående, hvor det ikke er nødvendig å ta disse timene fra annen undervisning.

– Dette er et strukturelt problem i grunnskolen. Jeg tror ikke man har tenkt skikkelig gjennom konsekvensene av å gjøre det sånn. Jeg vil oppfordre departementet og direktoratet til, sammen med Sametinget, om å ta en gjennomgang av dagens praksis og se på hvordan man kan organisere dette på en bedre måte som ivaretar barna sine behov, sier Olaussen

Hun skulle ønske det var vilje til å endre systemet, slik kostnaden ikke ble så stor for de elevene som ønsker slik språkopplæring.

– For det er viktig å føre språket videre og få nye språkbærere, avslutter Olaussen.