A
Ansiennitet: angir hvor lenge en person har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge en person har vært ansatt i en bedrift. Mange tariffavtaler gir lønnstillegg for ansiennitet.
Applaus: Gjennom koronapandemien klappet folk for både sykepleiere og lærere fordi de satte pris på jobben de gjorde. Men det har vist seg at det ikke går an å betale med applaus i butikken.
__________________________________
B
Bruttolønn: Bruttolønn er lønn før skatt. Dette er det lønnsbegrepet som oftest brukes i lønnsstatistikk og tariffsammeheng.
Brudd: Hvis partene ikke blir enige under forhandlingene, blir det brudd. Da går oppgjøret til mekling, og det er fare for streik.
__________________________________
C
Covid: Lærerne var lønnstapere gjennom alle pandemiårene.
__________________________________
D
Disponibel reallønn: Den inntekten man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Kalles også kjøpekraft.
__________________________________
E
Etterslep: Brukes når en gruppe arbeidstakere har hatt en mye svakere lønnsutvikling sammenlignet med en annen gruppe. Etterslep brukes ofte som argument når en gruppe arbeidstakere krever en større andel av pengene enn andre.
__________________________________
F
Frontfagsmodellen: Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre oppgjørene. Rammen som settes av frontfaget, er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid.
Frivillig lønnsnemnd: Om partene blir enige om at konflikten skal løses hos Rikslønnsnemnda, kalles det frivillig lønnsnemnd.
__________________________________
G
Glidning: I et lønnsoppgjør får alle et sentralt tillegg. Men det er også andre ting som påvirker hva en yrkesgruppe får i økt lønn. Dette kan være tillegg i lokale forhandlinger, at flere får ansiennitetsopprykk, avganger og nyansettelser. Disse tingene endrer også lønna til yrkesgruppa. Det kalles glidning.
__________________________________
H
Hovedoppgjør: Tariffavtaler inngås for to år av gangen. I hovedoppgjørene kan det forhandles om hele tariffavtalen - som f.eks. lønn, arbeidstid og pensjon. I 2023 er det derimot et melllomoppgjør - se M.
__________________________________
I
Indeksregulering: Hvis det er avtalt at lønna skal reguleres automatisk og i takt med for eksempel prisstigningen, sier vi at avtalen er indeksregulert.
__________________________________
J
Jubel: Stormende glede, gledesrop. Hva ender lønnsoppgjøret med i år?
__________________________________
K
Kjøpekraft: Begrepet brukes for å si noe om hvor god råd en person har. Her regnes ikke bare lønn, skatt og prisstigning inn, men også rentenivået og trygdeytelser, som for eksempel barnetrygd.
KS: KS står for kommunesektorens organisasjon og er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner, er medlemmer i KS. KS forhandler lønn på vegne av alle norske kommuner, foruten Oslo, som har egne lønnsforhandlinger.
__________________________________
L
Lockout: Hvis en arbeidsgiver ønsker å tvinge fram en løsning, kan de bruke lockout som pressmiddel. Da stenges de ansatte ute fra arbeidsplassen.
Lokale forhandlinger: Når partene kommer til enighet, bestemmer de også om det skal settes av penger til lønnsforhandlinger lokalt. Disse forhandlingene gjennomføres mellom representanter for arbeidsgiver, for eksempel kommunen, og tillitsvalgte. Utdanningsforbundets politikk er at de ønsker at det meste av lønnstillegget fordeles i det sentrale oppgjøret.
__________________________________
M
Mekling: Hvis det blir brudd i forhandlingene, går partene til mekling. Da møtes de hos en mekler som forsøker å få partene til å bli enige slik at de unngår streik.
Mellomoppgjør: Forhandlinger i det andre avtaleåret i en toårig tariffperiode. Da forhandler partene kun om lønn.
__________________________________
N
Nettolønn: Lønn etter fratrekk for skatt, fagforeningskontingent, pensjonssparing, o.l.
__________________________________
O
Overheng: Overhenget handler egentlig om hva det koster arbeidsgiveren å lønne de ansatte. Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Jo senere på året et lønnstillegg blir gitt, jo større blir overhenget. Et stort overheng gir i praksis mindre penger til fordeling i lønnsoppgjøret året etter.
__________________________________
P
Plassfratredelse: Før man kan iverksette en arbeidskonflikt/streik, må man varsle arbeidsgiver om hvor mange og hvem som helt konkret vil bli tatt ut i konflikt (fratre arbeidsplassen). Plassfratredelse skal gis med minst fire dagers varsel.
Plassoppsigelse: Plassoppsigelse finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene fordi de planlegger streik eller lockout. Plassoppsigelse må gis minst 14 dager på forhånd.
Prolongering: Ordet prolongere betyr å forlenge. Når en tariffavtale blir prolongert, betyr det at virkningen av tariffavtalen forlenges. Dersom en tariffavtale ikke sies opp innen den fastsatte fristen, blir den automatisk prolongert i ett år om gangen.
Protokoll: I protokollen står det hva partene er blitt enige om og signeres av alle.
__________________________________
Q
Qullqi: Penger på Quechua, et språk som brukes av rundt 10 millioner i Andesfjellene i Sør-Amerika.
__________________________________
R
Ramme: Lønnsrammen, den økonomiske rammen, eller bare rammen, er den totale kostanden av et lønnsoppgjør. Rammen inkluderer sentrale lønnstillegg, pott til lokale forhandlinger, ulempetillegg og lignende. Overheng og glidning er også en del av rammen. Rammen er et forhandlingsspørsmål, men den baseres på føringer fra staten i statsbudsjettet og annen lønnsstatistikk.
Reallønnsvekst: Reallønnsvekst er lønnsveksten minus prisstigningen.
Rikslønnsnemnda: Streiker som ender med enten frivillig lønnsnemnd eller tvungen lønnsnemnd ender hos Rikslønnsnemnda. Nemnda avgjør det endelige resultatet av lønnsoppgjøret.
__________________________________
S
Streik: Når arbeidstakerne slutter å jobbe og ikke møter opp på arbeidsplassen i en konflikt, ja, da er det streik.
Streikefond: Fagforeningene eller arbeidsgiverforeningene setter ofte av penger for å dekke tapt inntekt for sine medlemmer under en streik eller lockout. Det kalles et streikefond.
__________________________________
T
Tariffområde: Det området, eller den sektoren som tariffavtalen/overenskomsten gjelder for.
Tariffavtale: En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom arbeidstakere organisert i en fagforening og enten en arbeidsgiverorganisasjon eller en enkelt arbeidsgiver. Avtalene gir de ansatte en felles ordning for lønns- og arbeidsvilkår og andre arbeidsforhold.
Tariffperiode: Tariffperiode er den tiden det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde for.
TBU: TBU, eller Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, er et statlig utvalg som anslår årets prisvekst og beregner fjorårets lønnsvekst for ulike yrkessektorer. Disse beregningene er tallgrunnlaget for lønnsforhandlingene.
TBSK: TBSK står for Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren. Disse tallene viser lønnsutviklingen for yrkesgruppene i kommunesektoren spesielt, som lærere, lektorer, adjunkter, ingeniører, sykepleiere og barnehagelærere.
Tvungen lønnsnemnd: Ved tvungen lønnsnemnd bryter regjeringen inn og stanser en streik. Det kan de gjøre hvis de vurderer at en streik eller lockout fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser. Tvungen lønnsnemnd må så stemmes over i Stortinget som egen lov.
Tvungen mekling: Etter et brudd i lønnsforhandlingene, må partene møtes til mekling – tvungen mekling, før de kan gå ut i streik eller lockout.
__________________________________
U
Uravstemning: Når partene har kommet frem til en forhandlingsløsning, skal medlemmene i fagforeningen stemme ja eller nei til forslaget. Det er frivillig å delta i avstemningen.
__________________________________
V
Virkningstidspunkt: Fra datoen du får den nye lønnen din etter et lønnsoppgjør. I et oppgjør uten streik er denne datoen 1. mai.
__________________________________
Ø
Økonomi: Kommer fra det greske ordet for husholdning. Men brukes alt som handler om penger, i alle deler av samfunnet. Eksempel: Økonomien i kommunen var særs dårlig.
__________________________________
Å
Årslønn: Årslønnen er månedslønnen ganget med 12. Stort sett høyere i privat sektor.
__________________________________
