– Vi må ha flere spesialplasser og flere hender rundt læreren

Volden i skolen øker. Utdanningsnytt har denne uka skrevet om situasjonen i Trondheim hvor lokallagslederen sier at vold i skolen kan skremme mange fra å stå i jobben. Situasjonen er den samme i Bergen. Bente Myrtveit, som er leder i Utdanningsforbundet Bergen, mener foreldre i større grad må stilles ansvarlig for barnas utagering.

Også i Oslo ser man en at utagerende atferd i skolen øker. Tidligere i år ble det klart at skolene i hovedstaden får 18 millioner til å forebygge vold og trusler.

– Hvorfor har situasjonen blitt slik?

– Man er blitt flinkere til å rapportere, kan vi gjette. Det har ikke nødvendigvis blitt så mange flere hendelser, men det kan også være at det er flere hendelser. Når vi har baserer statistikken på et system for rapportering som ikke funker godt nok, er det ikke godt å si, sier Sandvær.

Hun forteller at rapporteringssystemet som Oslo har, ikke fungerer.

– Det er altfor tungrodd og vanskelig å bruke.

Sandvær sier lærerne ønsker seg flere hender i skolen.

– Man må ha flere personer rundt både lederne og lærerne. Vi trenger flere ansattgrupper. Vi kan ikke forvente at lærere skal ikke kunne mye om denne typen problematikk.

– Hvilke ansattgrupper tenker du på?

– Miljøarbeider, psykologer og andre type fagarbeidere som er mer spesialisert mot slik atferd. Lærere er ansatt for å undervise, ikke løse problematikken med alt mulig annet som oppstår, sier hun.

Utdanningsforbundet er opptatt av fellesskolen, men i Oslo er det mangel på spesialplasser.

– Vi har mange elever som ville hatt det bedre hvis de ikke var i et vanlig klasserom eller om det var ekstra hjelp å få. Det kan trolig være nok en underliggende årsak til at det er slik det er, sier hun.

Dårlig rapporteringssystem

Hun setter spørsmåltegn ved om alle de andre i klassen får de det de har krav på av undervisning når slike hendelser oppstår.

– Dette er et felt som er så sammensatt og så komplekst, og derfor er det vanskelig å se en rask løsning. Det er så mange ting som må falle plass. Men det handler mest av alt om ressurser. Med flere ansattgrupper og flere lærere i skolen, kunne vi jobbet mer preventivt, sier Sandvær.

Det å jobbe i skolen betyr at man er i fare for vold og trusler. Det må man innse.

– Er det tydelig for lærerne i Osloskolen når de skal melde fra om vold og trusler?

– Jeg tror jeg ikke de er sikre på det i det hele tatt. Det er nok forskjeller fra skole til skole.

– Hvorfor?

– Skoleeier har fått tydelig beskjed gjentatte ganger om at systemet ikke funker godt og det ser ut til at det kan skje endringer med systemet etterhvert, men det skjer altfor sakte når vi skulle hatt et velfungerende system i går, men når du bruker så mye tid på et system hvor du må ha opplæring og er så tungrodd, så sier det seg selv at det ikke blir gjort, sier hun.

Lærerne er også usikre på hva som kommer ut i andre enden.

– Hva er vitsen med å rapportere når det ikke skjer noe i det hele tatt. De føler ikke at de får noe hjelp, sier Sandvær.

Spyttet på, slått og bitt

Når krisen oppstår, er nok også stor usikkerhet om hva lærerne skal gjøre.

– Da får man ikke noe hjelp, opplever vi. Skolene får beskjed om at de skal løse situasjonen selv, men når det er skikkelig komplekst, hva skal man gjøre og hvem skal man kontakte. Der stopper det opp. Det må løses med de pengene og ressursene man har, og de er ofte begrenset, sier hun.

– Når man skal man bruke begrepet vold?

– Vi har en definisjon i Osloskolen. Man skal ikke tolerere å bli truet, sparket, spyttet på, slått og bitt som lærer. I videregående er nok episodene mer alvorlige i den forstand at elevene er større. Men det skal heller ikke aksepteres at en 7-åring gjør slike ting selv om de er «små», sier hun.

Hun sier det er viktig å spørre seg, hva læreryrket skal være.

– I løpet av utdanningen står man i et klasserom sammen med en annen lærer og skal ha undervisning, så kommer man ut i arbeidslivet og har ansvaret for en klasse hvor det er barn som krever mye mer. Det tar lang tid før man får hjelp og man kjenner systemene rundt skolen dårligere, sier hun.

Det handler også om hvordan man blir tatt imot av lærerkollegiet.

– Vi har 183 skoler i Oslo så det er nok veldig forskjellig fra skole til skole, og fra bydel til bydel.