Barnehagelærere løser i dag arbeidsgivers oppgaver

Det er i dag stor bekymring for om barnehagene med dagens bemanning klarer å gi et forsvarlig pedagogisk tilbud. Enkelte beskriver en bemanningskrise. Vi hører om barnehagelærere som sier de ikke har tid til å se og møte enkeltbarn, og som heller ikke har tid til å planlegge et pedagogisk tilbud for fellesskapet. Det er nødvendig å se nærmere på de oppgavene som barnehagelærere skal løse, og både myndigheter og eiere må engasjere seg.

Utdanningsforbundet Vestland har aktivt samlet inn erfaringer fra medlemmer i barnehagene, og det tegner seg et tydelig bilde: Barnehagelærere i barnehagens grunnbemanning utfører mange tekniske og praktiske vedlikeholdsoppgaver, og mange administrative og personalmessige oppgaver. I denne artikkelen ser vi på oppgaver som tradisjonelt har blitt sett på som typiske styreroppgaver, men som i dag løses av grunnbemanningen.

Eiers ansvar – arbeidsgiveroppgaver

Barnehagens eier, altså arbeidsgiver, har plikt til å legge til rette for at de ansatte kan gjøre jobben sin. I barnehagen er det primære arbeidet å sørge for at alle barn får et pedagogisk tilbud i tråd med barnehagens rammeplan og lovverk. Alle barnehager skal i henhold til loven ha en styrer, som tradisjonelt er sett på som eieres representant i barnehagen, og styrer har vært den som har hatt ansvar for å legge til rette for at de pedagogiske lederne og resten av bemanningen kan gi barna et godt pedagogisk tilbud.

Les også: Vis barnehagelæreren tillit og gi autonomien tilbake

Stillingen som pedagogisk leder er også lovfestet, og denne rollen retter seg mot det direkte arbeidet med en avgrenset gruppe barn. Blant våre medlemmer er det nå mange som rapporter at de innenfor denne rollen løser en lang rekke oppgaver som kan betegnes som arbeidsgiveroppgaver:

Pedagogiske ledere bestiller og gjør innkjøp av matvarer og materiell til hele barnehagen. De har medarbeidersamtaler med andre ansatte, de ordner vaktlister og de sørger for vikarer. De lager ferielister og koordinerer ferieavvikling, og de følger opp sykemeldte. Noen har overordna ansvar for HMS-opplæring av andre ansatte.

En snikende utvikling

Når vi spør medlemmene om når de begynte å løse alle disse oppgavene, så husker de ikke helt. Utviklinga har pågått over tid, og stadig nye oppgaver er lagt inn i rolla som pedagogisk leder. De ferskeste barnehagelærerne tror at det er sånn det skal være, og at det alltid har vært slik. Mange pedagogiske ledere tenker ikke over at det å utarbeide vaktlister og avholde medarbeidersamtaler, er styreroppgaver.

I en barnehage forteller medlemmene at de har lite eller ingen tid til å planlegge det pedagogiske arbeidet, fordi de administrative oppgavene tar all tid. Denne barnehagen har ni avdelinger, og dermed ni «ministyrere» som eksempelvis har hvert sitt system for ferieavvikling.

Hvordan kan barnehageeierne, både private og kommunale, forsvare en slik praksis? De fleste vil ganske sikkert si at tilstedeværelse sammen med barna, er det absolutt viktigste for grunnbemanningen. I samtaler om barnehagelæreres pedagogiske plantid, møter vi nettopp dette argumentet: Planlegging og vurdering av det pedagogiske tilbudet går på bekostning av barnehagelæreres tilstedeværelse med barna. Da er det et stort paradoks at det slett ikke ser ut som om det er det pedagogiske arbeidet som truer tiden sammen med barna – men oppgaver som kan karakteriseres som arbeidsgiveroppgaver.

Hva skjer med styrerrolla?

Det er ikke slik at styrere delegerer disse oppgavene fordi det er bekvemt. De styrerne vi har snakket med, vil mer enn gjerne ha et helhetlig ansvar. Men de er også blitt tillagt stadig flere oppgaver, flere enn de har kapasitet til. Denne utviklingen er godt beskrevet gjennom forskning, og barnehagelærerrolle-utvalget understreket også denne utviklingen.

Løsningen på problemet med en overfylt styrerrolle, kan ikke være å skyve oppgavene lenger ned i hierarkiet. Løsningen må ligge i å tilføre styrerstillingen flere lederressurser, og i noen tilfeller kan svaret være å tilføre administrative ressurser. Utdanningsforbundet krevde en styrking av styrerressursen i arbeidstidsforhandlinger med KS nylig – men møtte blank avvisning. Vi tror at en slik innstilling kan undergrave KS sin troverdighet, både som arbeidsgiver og barnehageeier.

Den utviklingen vi ser nå fragmenterer barnehagens ledelse, og den svekker styrernes faglige autoritet. Styreren er helt sentral i barnehagens utvikling, og en nøkkelrolle når det gjelder å ta initiativ til oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Styreren har det selvsagte ansvaret for utviklings- og endringsprosesser, og for å utvikle personalet, både enkeltvis og som team.

Når denne funksjonen deles opp i små biter på den enkelte avdeling – til pedagogiske ledere som verken har tid eller ressurser til å utføre dette arbeidet, så fører dette til dårligere barnehager. Utviklingen svekker ledelse og pedagogisk arbeid, og vi sitter igjen med barnehagelærere som bruker dagene sine på å holde hodet over vannet.

Hva kan myndigheter, arbeidsgivere og profesjon gjøre?

Barnehagens bemanningssituasjon roper på et velfungerende trepartssamarbeid. Myndighetene har et ansvar for å samle mer kunnskap om det som faktisk skjer i barnehagene. Mye forskning pirker litt i overflata – men kommer sjelden helt inn i barnehagens praksis. Vi trenger å vite mer om både omfang og konsekvenser av sammenslåtte barnehager. Vi trenger en oversikt over hvilket ansvar og merarbeid som er lagt på styrere de siste åra.

Barnehagen trenger også myndigheter som kan tydeliggjøre intensjonene bak lovens beskrivelser av pedagogiske leder. De pedagogiske lederne er en viktig del av grunnbemanningen i barnehagen. Det må være tydelige grenser for hva slags arbeid som kan legges inn i denne stillingen, ellers kan bemanningsnormen lett bli en vits.

Utdanningsforbundet har gjentatte ganger bedt den forrige regjeringen om å evaluere innføringen av bemanningsnormen, men dette arbeidet er aldri blitt gjort. Det er lite hjelp i en bemanningsnorm som sikrer grunnbemanning som settes til å utføre arbeidsgiverarbeid, vedlikeholdsarbeid og matlaging.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil bedre bemanningsnormen, slik at den sikrer barna nok ansatte. Regjeringen nevner også krav til stedlig ledelse, vikarbruk og en gjennomgang av oppgaver som tar bemanningen vekk fra barna. Vi er klare til å komme i gang med denne jobben, sammen med regjeringen. Men vi må også ha eierne på lag – for de sitter med nøkkelen.

Den parten som ikke vil være en del av løsningen på barnehagens bemanningskrise – den parten er en del av problemet!