Digitale læremidler er ett av flere virkemidler

I Norge er det opp til skolene selv å velge hvilke metoder, læremidler eller støtteressurser de vil bruke i opplæringa. Slik regjeringa og Kunnskapsdepartementet ser det, bør det også i fortsettelsen være slik at læreplanene fastsettes av nasjonale myndigheter etter inkluderende prosesser med sektoren, og at valg av læremidler og læringsressurser tilligger det profesjonelle skjønnet lokalt.

Lektor Roar Ulvestad skriver som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet om innkjøp av digitale læremiddel, og økonomi.

Vi er enige om at gode læremidler, enten de er på papir eller er digitale, er viktig for elevenes læring. Som tidligere lærer gjennom mange år har jeg samme erfaringer som Ulvestad, at et læreverk i papirutgave kan være et godt utgangspunkt. Jeg er videre enig i betraktningene om at relativt mye av det elevene skal lære, ligger fast over lang tid, og at lærestoffet godt kan hentes fra papirbøker.

Andre emner er kanskje nye, eller de krever hyppigere oppdatering – med den effekten det kan gi for læremidlene. I tillegg kan digitale læremidler, og ressurser by på nye og mer varierte måter å lære, og tilegne seg fagstoff på. Jeg vil tro at det store flertallet av både lærere og elever setter pris på variasjon i bruk av læremidler og arbeidsmetoder, og at dialog om alle disse elementene, er et positivt bidrag i skolehverdagen.

Les også: Elevene trenger både bøker og skjerm, og dette kravet må inn i læreplanen

Fra skolemyndighetenes side er det viktig å legge til rette for et velfungerende marked for læremidler, slik at dette markedet kan tilby innovasjon og mangfold. For å bidra til det, har vi blant annet gitt tilskudd til utvikling av digitale læremidler for både grunnskolen og videregående opplæring, lansert veiledere for å vurdere kvaliteten i læremidler, og satt i gang et arbeid med en nasjonal tjenestekatalog. Dette er en oversikt over hvilke digitale læremidler som er tilgjengelig i det norske markedet.

Midler til å dekke de normale kostnadene til innkjøp og utskifting ligger i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene og fylkeskommunene skal, gjennom det de mottar, være i stand til å sørge for jevnlig utskifting og oppdatering av læremidlene. De får altså penger til dette hvert år. Hvilke læremidler de velger, bør blant annet være basert på vurderinger av lokale faglige og pedagogiske behov, og læremidlenes kvalitet.

Det er naturlig at de også må ta hensyn til kostnader, men det er ikke en selvfølge at digitale læremidler er billigere enn analoge. I tillegg til det som inngår i rammefinansieringen har regjeringen bevilget om lag 280 millioner kroner i 2020, og 150 millioner i 2021, til innkjøp av nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

Det er viktig å presisere at fagfornyelsen ikke betyr at man må bruke bare digitale læremidler. Vi vet, for eksempel gjennom forskning på lesing og læring av matematikk, at en klok balanse mellom det papirbaserte og digitale læremidler bør etterstrebes. For regjeringa representerer det digitale bare ett av flere virkemidler for god læring som elevene kan ha nytte av.