Regjeringen vil ha endringer i introdkusjonsloven og statsborgerloven og foreslår skjerpede krav til norskferdigheter. Forslaget er nivå B1 for å oppnå norsk statsborgerskap. Det tilsvarer nivået norske elever skal ha på videregående skole.
Mandag 18. mai var en rekke organisasjoner invitert til åpen digital høring i kommunal- og forvaltningskomiteen. Høringen ble ledet av komitéleder Karin Andersen (SV).
Av de 121 skriftlige innspillene regjeringen har fått, sier 107 nei til det økte språkkravet som betingelse for å få norsk statsborgerskap.
– Det bør ikke stilles språkkrav som betingelse for å få norsk statsborgerskap. Her må statsborgerprøven og FNs barnekonvensjon ligge til grunn, sa Ann Mari Milo Lorentzen, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet under høringen.
Tilbakemeldingene Utdanningsforbundet har fått fra lærere i voksenopplæringen, er at å skjerpe kravet til B1 i norsk muntlig vil være urealistisk for mange voksne innvandrere og flyktninger, i alle fall innen tidsrammen som er foreslått. Det uttalte Solveig Hals, fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark til Utdanningsnytt i mai.
Hun har møtt motbør fra tidligere statssekretær Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet, som mener kravet om nivå B1 er realistisk.
For lite forpliktende
Lorentzen roste regjeringen for å ville styrke lovgivningen som skal gi flyktninger og innvandrere bedre muligheter til å kvalifisere seg til varig arbeid gjennom utdanning.
Samtidig er hun opptatt av at de foreslåtte lovendringene harmonerer dårlig med at det ikke skal stilles strengere krav til lærerkompetanse i voksenopplæringen.
– Kompetansekravet til lærere som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet er for utydelige. I forslaget står det at lærere – som hovedregel – skal ha faglig og pedagogisk kompetanse. Det er for lite forpliktende.
Hun la til at flyktninger og innvandrere må få samme rett til kvalifiserte lærere som barn og unge i ordinær grunnopplæring. I lovforslaget står det at det er ønskelig at lærere i voksenopplæringen har tilleggskompetanse i norsk som andrespråk. Det synes Lorentzen er bra, men hun mener det bør kreves enda bredere kompetanse.
– I voksenopplæringen er det også behov for at lærere har kompetanse i spesialpedagogikk og alfabetiseringskunnskap. Norsk som andrespråk alene dekker ikke de sammensatte utfordringene man har i voksenopplæringen, sa hun.
Lorentzen er dessuten opptatt av at studenter i voksenopplæringen må få rett til egen kontaktlærer.
– Elevene i introduksjonsprogrammet har ulik og svært sammensatt bakgrunn. For å få til en vellykket integrering, er det behov for en kontaktlærer med skjermet tid som kan ha hyppige møter med innvandrings- og flyktningtjenesten i kommunen, NAV, lokale bedrifter og andre relevante instanser, sa hun.
Lektorlaget strengest
Rita Helgesen, leder i Norsk lektorlag, vil ha enda strengere krav til lærerkompetanse. I tillegg til å kreve kvalifiserte lærere, vil hun ha strengere krav til oppnådde studiepoeng.
– I dag er det krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Vi mener det bør stilles krav om minst 60 studiepoeng. I tillegg mener vi det må stilles krav om minst 60 studiepoeng i samfunnsfag, sa Helgesen som selv har undervist i norsk i voksenopplæringen.
Helgesen sa at hun ikke ser noen grunn til å stille lavere kompetansekrav til dem som skal undervise innvandrere og flyktninger enn til andre lærere.
Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, var opptatt av tidlig kvalifisering. Det samme var Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.
– Antall norsktimer for de som sitter i mottak er kuttet fra 250 til 175 timer. Det er lite hensiktsmessig. Siden 2016 har 70 prosent fått opphold, sa Austenå.
Skretteberg var også opptatt av at de som har videregående opplæring ikke får nok tid på seg til å kvalifisere seg for fagbrev eller høyere utdanning. Da bidrar ikke samfunnet nok til kvalifisering på varig basis, påpekte hun.
Hun vil dessuten at ansvaret for karriereveiledning skal ligge i kommunene, ikke i fylkeskommunen. I tillegg vil Caritas at arbeidsinnvandrere og familiegjenforente skal få opplæring i norsk og samfunnskunnskap, for eksempel med en liten egenandel.
Hun var også opptatt av at bedrifter som ansetter flyktninger i varig jobb bør premieres. Det mener hun kan bidra til å få flere varig ut i jobb.
Fire krav fra KS
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, ga regjeringen ros for å satse på utdanning og kvalifisering til varig arbeid. Samtidig rettet han oppmerksomheten mot fire områder.
– Vi mener at det ikke holder å øke tidsrammen for norskopplæring for dem som har minimum videregående opplæring fra hjemlandet fra seks måneder til ett år. IMDI har gjort en undersøkelse som viser at mindre enn ti prosent gjennomførte på ett og et halvt år, sa han.
Eide la til at KS er imot forslaget om at kompetansekartlegging før bosetting skal gjennomføres av vertskommunen. Dette mener KS at UDI må gjøre, siden vertskommunene ikke har noen påvirkning på hvor mottakene skal ligge.
KS vil dessuten at arbeidsgiveransvaret for minoritetsrådgiverne i videregående skoler flyttes til fylkeskommunene. Dette ansvaret har nå Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
– Minoritetsrådgiverne jobber på skolene i tett i samarbeid med personalet der, påpekte Eide som ikke uventet også var opptatt av kostnadene ved lovendringene.
– En økt satsing på formell utdanning vil koste penger. Derfor ber vi regjeringen om å kartlegge omfanget i samarbeid med kommunesektoren. Brochmannutvalget dokumenterte at utdanning er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt, så vi støtter intensjonen. Men det trengs finansiering, sa Eide.
Camilla Sørensen Eidsvold, fylkespolitiker for SV i Viken fylke, var også opptatt av finansieringen. Hun representerte ti fylkeskommuner i høringen.
– Fylkene får 145 millioner til å finansiere opplæringsprogrammer som skal få flere innvandrere og flyktninger ut i jobb, som Jobbsjansen. Samtidig gis 90 millioner i statlig tilskudd. Også de statlige midlene bør administreres av fylkeskommunene, mener hun.
Utestenger sårbare
Catrine Berg Nødtvedt (MDG) byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune, var helt på linje med Utdanningsforbundet i spørsmålet om å skjerpe norskkravet for å få statsborgerskap.
– Det foreslåtte nye kravet til nivå B1 ligger for høyt og er for vanskelig å nå, i alle fall i løpet av tiden man legger opp til. Og vi har ingen dokumentasjon på at strengere krav gir bedre resultater, sa hun.
– Tilbakemeldingene fra dem som jobber med voksenopplæring i Bergen er at bare et fåtall vil ha mulighet til å klare det nye kravet. Det betyr at vi utestenger de mest sårbare. I tillegg legges det opp til mindre fleksibilitet for de med lengre utdanning, som må klare kravet på tre til tolv måneder.
– Hvor mange voksne nordmenn ville lært seg arabisk, russisk eller japansk innenfor et slikt tidsrom? Spurte Nødtvedt retorisk.
Hun la til at mange i tillegg vil ha behov for å lære seg engelsk. Det mener hun bør reflekteres i endringene i introduksjonsloven.
Lovendringen legger opp til en økt fleksibilitet fra tre måneder til fire år for voksne nyankomne. Men det er ikke sagt noe om behovet for økte tilskudd til kommunene i forbindelse med lovendringene. I likhet med KS etterlyste Nødtvedt derfor en analyse av de økonomiske og administrative konsekvensene.
Et annet punkt hun tok opp var at mange voksne ikke vil rekke å fullføre et fagbrev innenfor den foreslåtte tidsplanen. Dermed mener hun samfunnet vil gå glipp av viktig kompetanse.
På spørsmål fra komitémedlem Jon Helgheim (FrP) om ikke sju års botid til sammen vil være nok for å nå det nye språkkravet, la flere av organisasjonene vekt på sluttmålet om en kompetanse som kan gi varig arbeid. Hva slags kompetanse det er vil organisasjonene at kommuner, bedrifter og den enkelte skal være med på å definere.
