Videregående opplæring for voksne minoritetselever i fritt fall
Debatt: Voksne minoritetselever forespeiles et utdanningsløp de ikke har språklig grunnlag for å klare.
En kvinne skjeller meg ut, hun mener at jeg er skyld i at hun får så dårlig karakter i norsk. Hun begynner å gråte: «Du har ødelagt livet mitt, du kan ikke gi meg 1. Jeg er flink på praksisplass, er glad i gamle mennesker og snakker mye med dem. Med denne karakteren får jeg ikke jobb». Jeg vet jeg har rett, men det hjelper ikke så mye.
Vi befinner oss utenfor klasserommet med en mann som ikke kan forstå hvorfor han har fått karakteren 1 i standpunkt i norsk på vg2. Det siste året har vi vært to lærere i denne klassen med over tjue elever. Hyggelig har det vært, men noe særlig bedre i norsk har de ikke blitt. Noen har til og med blitt svakere.
Karen vi sitter sammen med i gangen, er sint og opprørt. Det er første gang vi har sett ham sånn, han har alltid vært så blid og entusiastisk i timene. Vi trøster ham med at han må fortsette å lese norske aviser, se norsk tv og snakke mye med nordmenn, og vi ønsker ham lykke til videre. Han smiler litt trist, vi smiler også litt triste, og så er det over.
Les også: Utdanningsforbundet vil ha skjerpede krav til lærere i voksenopplæringen
Frustrasjonene er store hos meg og andre som underviser på vg1 og vg2 for voksne minoritetselever. I mange av våre klasser strøk de fleste i norsk i til jul. Dette er selvsagt elevene misfornøyd med, og det er tungt og frustrerende å undervise i klasser som ikke har det språklige grunnlaget som skal til for å lykkes med en krevende utdanning på videregående nivå.
Målsetningen om å utvikle norskspråklige ferdigheter så fort som mulig er uheldig og lite realistisk
Stephen Krashens forskning på andrespråktilegnelse viser at elever som blir eksponert for store mengder forståelig informasjon, ikke nødvendigvis tilegner seg språket tilfredsstillende. Han beskriver et følelsesfilter og refererer til negative holdninger som assosieres med følelsene av anspenthet, engstelse og kjedsomhet. Dette skaper en barriere mot læring som siler ut informasjon og gjør den utilgjengelig.
Elevene på voksenopplæringen har, i tillegg til svak grunnleggende språkopplæring, ofte en krevende psykisk ballast som det offentlige ikke har gitt dem tilstrekkelig hjelp til å bearbeide. Mange av våre elever er spente og engstelige, og enkelte er tydelig traumatiserte. De fleste er på et tidlig stadium innlæringen og er tvunget til å bruke alle sine ressurser på å forstå ordene i budskapet. Derfor sliter de med å få oversikten og må stjele formuleringer fra lærebøkene for å vise at de har forstått sammenhenger de ikke klarer å formulere selv.
Jeg og mange av mine kollegaer opplever de samme utfordringene. Elevene finner seg ikke i karaktersettingen, og politikerne forespeiler disse elevene et utdanningsløp de ikke har et språklig grunnlag for å klare. Dette kunne det blitt kompensert for med tilstrekkelig tid og ressurser. Slik systemet fungerer nå, blir disse elevene frarøvet muligheten til å oppleve mestring.
