Takk for støtten til barnehageansatte under streiken

Blod, svette og tårer har for meg fått en helt ny betydning. I nesten fem uker har barnehagestreiken pågått for kampen om en likeverdig og anstendig pensjon for ansatte i PBL-barnehager i det ganske land. Fem uker med knallharde forhandlinger mellom to parter.

På den ene siden arbeidsgivers kamp for å finne en løsning som sikrer en god pensjonsordning uten å risikere framtidig drift og økonomisk trygghet. På den andre siden de ansattes kamp for noe så grunnleggende som en pensjonsordning på linje med offentlige og andre private barnehager. En pensjonsordning som sikrer en trygg og god alderdom når den dagen kommer at man etter et langt arbeidsliv skal gå av med pensjon.

Denne kampen har foregått i en yrkesgruppe som er kvinnedominert og som i utgangspunktet allerede er et lavtlønnsyrke med relativt lav status i samfunnet. En kamp det for Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta har vært helt nødvendig å ta for våre medlemmer, til tross for at en uskyldig tredjepart rammes. Likevel har støtten gjennom denne streiken vært unison blant opinionen.

Foreldre av barn som har blitt rammet av denne streiken, har uttrykt sin fortvilelse over at barnehagen deres nok en gang har vært satt ut av drift etter en lang pandemi. Streiken har gått på bekostning av både feriedager, egen arbeidstid, permisjon uten lønn og en allerede presset økonomi. Jeg kjenner på en inderlig takknemlighet for at støtten likevel har vært så helhjerta og oppriktig.

Les også: 8 av 10 støtter barnehagestreiken

Denne støtten viser at barnehageansatte har en viktig og verdig plass i samfunnet. Det viser oss at klappet på skuldra vi får for jobben vi gjør, betyr noe. For det er det vi barnehageansatte ofte får, et klapp på skuldra og applaus når vi klarer å holde barnehagen åpen for et pandemirammet land, slik at foreldre kan gå til sine jobber for å holde liv i alle de viktige funksjonene samfunnet vårt trenger. Det viser oss at barnehagen og barnehageansatte også har en viktig samfunnsfunksjon, og det skulle bare mangle at ikke de også kan føle seg trygge på at de får en verdig pensjonstilværelse.

Fagforenings- og barnehagehjertet mitt har vokst seg stort disse ukene. Det har vokst seg stort fordi det faktisk viser at det nytter å kjempe, og at streik er et virkemiddel vi fremdeles kan benytte oss av når ingenting annet ser ut til å føre frem og ingen løsning er i sikte. Det nytter å kjempe arbeidernes kamp for grunnleggende rettigheter. Å være i streik er ikke noe fagforeningene ønsker, men av og til finnes det ingen annen utvei. Det har kostet svette og tårer, bokstavelig talt. Jeg er stolt fordi fagforeningene har kommet frem til en god løsning med arbeidsgiverorganisasjonen PBL, og fordi denne streiken førte frem.

Arbeidsgiver har strukket seg så langt det er mulig, og sammen med fagbevegelsen er man nå enige om å sammen gå i dialog med regjeringen for å finne en god løsning slik at merkostnader knyttet til pensjon for den enkelte private barnehage skal dekkes. Private barnehager er det norske samfunnet helt avhengige av, det er både fagforeningene, arbeidsgiver og regjering enige om. Dette har ikke bare vært en kamp for ansatte i PBL-barnehager, men en kamp for hele barnehageprofesjonen som baner vei i riktig retning. Den kursen skal vi holde, eie og føre rakrygget frem! Takk for støtten og innsatsen til alle de streikende.