Ny regjering vil lene seg på anbefalingene i Storberget-utvalget
Støre-regjeringen vil gi mer makt til kommunene i finanseringen av private barnehager. PBL advarer mot å kutte pensjonstilskuddet, mens SV varsler at de vil ha enda mer vekt på Storberget-utvalgets anbefalinger.
I Hurdalsplattformen til den nye regjeringen står det at de på barnehagefeltet vil arbeide videre med anbefalingene fra det omstridte Storberget-utvalget. Ett av punktene regjeringen vil gjennomføre er å «gi kommunene større mulighet til å styre finansering og krav til private barnehager».
Dette ser også ut til å bli et forhandlingstema når regjeringen skal søke flertall for politikken sin i Stortinget.
Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, har allerede varslet at de vil legge enda mer vekt på Storberget-utvalgets anbefalinger når det skal forhandles i Stortinget.
Storberget-utvalget
Regjeringen har i flere år jobbet med å endre finansieringsmodellen for private barnehager. I forhandlingene om statsbudsjettet høsten 2020 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at foreslåtte kutt i tilskudd til private barnehager skulle settes på hold. I tillegg ble det vedtatt å sette ned et utvalg som skulle utrede finansieringen av sektoren.
Utvalget endte opp som et partssammensatt utvalg med KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Virke og Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet, ledet arbeidet, og det munnet ut i det som nå er kjent som Storberget-utvalgets rapport.
Forslagene fra flertallet i utvalget var en Lokal samhandlingsmodell som har skapt stor debatt, både i barnehagesektoren og blant politikerne.
PBL støttet ikke flertallet og la heller fram et eget forslag, en Kvalitet- og mangfoldsmodell, som en del av rapporten.
– Når det gjelder akkurat det temaet, er denne plattformen veldig ambisjonsløs. Her har man ikke engang gått tydelig inn for forslagene i flertallsforslaget i Storberget-rapporten, sier Øvstegård til barnehage.no.
Forventer ryddig dialog
Private Barnehagers Landsforbund har vært sterkt kritisk til å ta regelverket i en slik retning. I forbindelse med lanseringen av Hurdalsplattformen sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, at de håper den nye regjeringen tar de over tusen høringsinnspillene til Storberget-utvalget på alvor.
Anne Lindboe, direktør i PBL.Foto: Jørgen Jelstad
– Vi har hatt en ryddig dialog med den sittende kunnskapsministeren, selv om vi har vært kritiske til flere av forslagene som angår private barnehager. Vi forventer å ha en like ryddig og konstruktiv dialog med den kommende statsråden. Vår viktigste oppgave er å bidra til økt kvalitet i våre 2.100 medlemsbarnehager. Og det har PBL tradisjoner for å få til under vekslende politiske flertall, sier Lindboe i en pressemelding fra PBL.
Hun sier Hurdalsplattformen legger opp til mange gode satsinger, som høyere pedagogandel og krav om lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig oppfordrer hun til å skrote den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, ettersom de der vedtar å kutte i pensjonstilskuddet til private barnehager, noe som lenge har vært et omdiskutert tema i debatten om finansieringsordningen.
Beregninger gjort av Telemarksforsking viser at private barnehager får nesten en milliard kroner mer til å dekke pensjonskostnader enn de faktiske kostnadene de har. Derfor har den forrige regjeringen ønsket å kutte i dette tilskuddet.
PBL mener på sin side at beregningene fra Telemarksforsking er unøyaktige. De mener også at man ikke kan kutte i tilskuddet til pensjon uten at man også ser på helheten i finansieringsordningen, fordi de mener et slikt kutt på flere hundre millioner vil ramme mange private barnehager hardt.
– Det går ikke an å kutte i pensjonstilskuddet med flere hundre millioner kroner og samtidig skjerpe kravene og øke forskjellsbehandlingen ytterligere i de private barnehagenes disfavør. Påtroppende regjering må levere på den helheten de har kritisert Solberg-regjeringen for å mangle, blant annet i arbeidet med nye reguleringer og ny finansiering av barnehagene, sier Lindboe.
