PBL-leder med kraftig kritikk av barnehageforsker
Anne Lindboe, leder Private Barnehagers Landsforbund, påstår at informantene i doktorgradavhandlinga til Hanne Fehn Dahle er håndplukket for å støtte forskerens ideologi. – En bevisst avsporing, svarer Fehn Dahle.
Publisert
Sist oppdatert
«Dessverre er det slik at i barnehagesektoren er det svært mange som synser og mener, uten å ha belegg for hva de synser og mener. Enda mer alvorlig er det når en av de få doktoravhandlingene vi har på feltet er av så enormt dårlig kvalitet som denne doktorgraden».
Det sa PBL-direktør Anne Lindboe da hun gjestet Læringsverkstedets podkast «Fredagsslutt» før helgen.
I programmet diskuterer deltakerne blant annet doktoravhandlinga til Hanne Fehn Dahle, høgskolelektor ved Høgskolen Innlandet. «Butikk eller pedagogikk? En studie av store private barnehagekjeder i Norge.». Utdannings reportasje, som blant annet tar for seg avhandlinga, var også tema.
Les reportasjen: Barnehagelærer: – Utdanninga mi smuldrer opp
Og Lindboe sparte ikke på kritikken:
«Jeg har selv riktignok bare en halv doktorgrad, men jeg har gjennomført doktorgradsprogrammet, og vet at en ting som er helt alfa og omega for en god avhandling er at det er et godt og selektert kildegrunnlag. Her har Fehn Dahle plukka ut informanter på forhand, som hun vet, utdanningsforbund-informanter som hun vet, har et synspunkt som stemmer overens med hennes ideologiske virksomhet, og så fremstiller hun det på en måte som en nøytral beskrivelse av virksomheten», sa hun og fortsatte.
«Og det er en stor grov metodisk feil, og det er helt utrolig at den doktorgraden passerte, og den burde aldri ligget på bordet til doktorgradskommisjonen engang, så her må det ha skjedd en grov og alvorlig feil, og dette tenker jeg må få konsekvenser for videre forskning, for barna fortjener noe mer enn dette her».
Les også Anne Lindboes debattinnlegg: Vi trenger mer kunnskap om hva som gir gode barnehager for barna
– Sikrer ikke representativitet
Overfor Utdanningsnytt utdyper Lindboe kritikken. På telefon bekrefter hun at hun har lest avhandlingen, men resten vil hun ikke svare på muntlig. Spørsmålene blir derfor sendt på e-post.
– Hva er det du bygger på, når du sier Fehn Dahle «har valgt seg utdanningsforbund-informanter som hun vet har et synspunkt som stemmer overens med hennes»?
– Hennes egne ord. Hun skriver selv at informantene «ble rekruttert fra eget nettverk og gjennom tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Alle som valgte å delta gav på forhånd uttrykk for at de hadde noe å fortelle som de mente var relevant for studien. Enkelte uttrykte også en klar forventning om at deres erfaringer og meninger skulle føre til endringer.» Når informantene blir plukket ut på denne måten sikrer man ikke at de er representative. Snarere ser det ut til at valget av informanter er gjort slik at en helt bestemt konklusjon skal komme frem.
– Sentralstyremedlem og leder for barnehageforum i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, sier til Utdanningsnytt at UDF ikke har fått henvendelser fra pedagoger som meiner det er vanskelig å arbeide etter metodene i kjedebarnehagene. Hvordan kan da Fehn Dahle ha funnet dem?
– Som nevnt skriver Fehn Dahle selv at hun har funnet informantene gjennom eget nettverk og gjennom tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Detaljene om hvordan dette har foregått må nesten Fehn Dahle selv redegjøre for. At lederen for barnehageforum i Utdanningsforbundet ikke har fått denne typen henvendelser styrker inntrykket av at dette ikke er et representativt utvalg – og er ikke egnet til å støtte de konklusjonene Fehn Dahle formidler når hun snakker om doktorgraden sin.
– Du viser blant anna til ditt eget uavslutta doktorgradsarbeid når du argumenterer for at metoden Fehn Dahle bruker må føre til gale resultat. Arbeidet henne bygger blant anna på kvalitativ metode. Hvilken erfaring har du som forsker med kvalitativ metode?
Dette spørsmålet har Anne Lindboe ikke svart på.
– Hvorfor meiner du kvalitativ metode ikke egner seg til å undersøke hva som skjer i barnehager?
– Det er ikke noe i veien med kvalitative metoder, og også kvalitative metoder er viktig for å få forskning om barnehager. Men det betyr ikke at all forskning med kvalitative metoder er god.
Les: – Det er på tide med en beklagelse, Anne Lindboe
Kontaktet plasstillitsvalgte
Hanne Fehn Dahle forteller at hun beskriver hvordan hun skaffet informantene i avhandlingen. Men før hun gjentar det, understreker hun hva hun ønsket å finne ut i avhandlingen:
– Jeg hadde studert 100 årsplaner fra ulike barnehager. Jeg så at årsplanene fra de kommersielle kjedebarnehagene merka seg ut med å inneholde mer om læring og mindre om lek, fritid og hvile enn andre. Dette ville jeg diskutere, sier Fehn Dahle.
Hun ønska derfor å høre barnehagelæreres syn. For å sikre informantene anonymitet kunne hun ikke la konsernene plukke ut kandidater, forteller Dahle. I stedet gikk hun til Utdanningsforbundets plasstillitsvalgte i Læringsverkstdets barnehager. De kunne formidle kontakt, uten at deltakernes anonymitet ble brutt.
– Jeg sendte de plasstillitsvalgte et brev og spurte om de hadde kolleger som kunne være interesserte i å diskutere temaet lek og læring, tilrettelegging for læringsaktiviteter og barns frie lek. Noen svarte nei, men mange svarte ja. Blant kandidatene de formidla til meg var det noen som spurte Læringsverkstedet om lov til å delta. De fikk nei, forteller hun.
Fokusgrupper
Så valgte Fehn Dahle ut 16 personer til fem fokusgrupper. Geografisk spredning var viktig for utvalget. Tre av gruppene besto av ansatte i Læringsverkstedet, to av ansatte i frittstående barnehager.
– Alle navn var nye for meg, understreker hun.
Fehn Dahle understreker også at hun, i tråd med det hun kaller god forskerpraksis, holdt seg passiv mens gruppene diskuterte.
– Men jeg merka meg blant anna at i gruppene med ansatte i Læringsverkstedet var opptatt av hvordan arbeidet i barnehagene ble påvirka av konkurransen barnehageeiere imellom. Dette ville jeg gå nærmere inn på. Derfor gjorde jeg åtte enkeltintervjuer med ansatte i de fire store kjedene om det, forteller Hanne Fehn Dahle.
– Bevisst avsporing
Dahle understreker at hele prosessen er skildra i avhandlinga.
– PBL-direktør Anne Lindboe viser til egen forskererfaring og slår fast at du ikke lever opp til kravet om et godt og selektert kildegrunnlag. Hva sier du til det?
– For å si det sånn: Jeg praktiserer det vi kaller kvalitativ forskningsmetode. Jeg ville vært forsiktig hvis jeg som forsker skulle kritisert et arbeid basert på for eksempel statistikk. Det kan se ut som om Lindboe driver med bevisst avsporing, for å slippe å diskutere det arbeidet viser. I stedet går hun for forskeren, sier Hanne Fehn Dahle.
Kritiserer komiteen
I Læringsverkstedets podkast retter PBL-direktør Anne Lindboe også kritikk mot doktorgradskomiteen for godkjenninga av avhandlinga.
På e-post svarer Lindboe følgende om dette:
– Indirekte kritiserer du også renommerte vitenskapstidsskrift som har trykt artikler basert på avhandlinga. Hva for kunnskap har du som berettiger slik kritikk i et fag som ikke er ditt?
– Jeg gjør ikke krav på noen eksperttittel, men det må likevel være legitimt å peke på svakheter ved det empiriske grunnlaget i denne doktorgradsavhandlingen. Hvis målet er å finne objektiv og allmenngyldig kunnskap er utvelgelsen av informanter påfallende lettvint. Intervjuobjektene som er valgt ut synes å være håndplukket for at man skal komme til en bestemt konklusjon. Mer enn halvparten av dem har ifølge forskeren selv, deltatt i studien med en egen personlig agenda, noe som selvsagt påvirker resultatene i svært stor grad, skriver Lindboe.
– I debatten om Fehn Dahles resultater har stemmene fra de private barnehagene i liten grad tatt tak i det hun tar opp, men heller uttrykt misnøye med at hun tar det opp, og måten. Hvorfor ikke ta pedagogikk-debatten?
– Slik jeg har lest noen av kommentarene, oppfatter jeg tvert imot at de er transparente og gjerne vil ha en debatt om innholdet i barnehagene. Vi ønsker alle at det skal bli høyere og jevnere kvalitet i sektoren, og da skal alle tåle at det stilles kritiske spørsmål ved de valgene vi gjør. Men det må også være legitimt å stille spørsmål ved – og også rette kritikk mot – grunnlaget for konklusjoner i en avhandling som dette. Hvis ikke kan det bli debatter om viktige tema, men på feile premisser. Og det er ingen tjent med.
– Irrelevant metodekritikk
Solveig Østrem, professor ved barnehagelærerutdanninga ved Oslo Met var veileder for Fehn Dahle under arbeidet. Hun forteller at forskerne bruker kvalitativ forskningsmetode for å finne ut hvordan et fenomen virker.
– Som for eksempel hva føringer om pedagogiske arbeidsmetoder fra en konsernledelse får for konsekvenser for hverdagen i barnehagen. Hvis du vil vite hvor mye eller hvor lite det er av ulike ting eller fenomener, da bruker vi en kvantitativ metode, sier hun og legger til:
– Som leder av PBL burde Anne Lindboe heller bekymre seg for resultata i avhandlingen, og over hvor vanskelig det har vært å få informanter, enn å komme med irrelevant metodekritikk.
Professor Tom Are Trippestad, var førsteopponent under disputasen til Hanne Fehn Dahle, og med det med på å godkjenne avhandlinga som en doktoravhandling.
I et intervju Utdanning publiserte sammen med reportasjen «Toppstyrt pedagogikk» sier han, som Østrem, at kvalitativ metode brukes til å gå i dybden eller utfylle en problemstilling. Han sier få informanter reduserer muligheten til å generalisere forskningsresultata, men understreker at funn fra få informanter likevel kan være representative.
– Dessuten er intervjuene bare én av kildene i denne avhandlinga. Dahle har blant anna også undersøkt hvordan pedagogikken presenteres på nettet og i årsplaner. Sammen danner elementene en helhet, sier Trippestad.
