Blir anbefalingene fra Storberget-utvalget førende for hvordan private barnehager skal finansieres framover?
Det er spørsmålet som nå fører til opphetet debatt, demonstrasjoner og bekymringer eller forhåpninger, alt ettersom hvilket ståsted man har.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener forslagene fra flertallet i utvalget er radikale og «frykter at de foreslåtte grepene vil ha alvorlige konsekvenser for mange barnehager». Fagforeningene som støtter forslagene, mener PBL har drevet «en kampanje som åpenbart har som formål å svekke legitimiteten til flertallet».
Får rødgrønn støtte
Rapporten er nå på høring, og fristen er fredag 1. oktober. Flere av de rødgrønne politikerne, som nå sitter i regjeringssonderinger, har allerede uttalt at de støtter mange av forslagene i rapporten.
– Dette utvalget vil gi kommunene større styring over finansiering av private barnehager. Det er et utgangspunkt Arbeiderpartiet er enig i, sa utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg, da rapporten ble lagt fram før sommeren.
Les også: Rødgrønt flertall for Ap, Sp og SV: Dette er de enige om i utdanningspolitikken
I den private barnehagesektoren er det imidlertid uro. Denne uken hadde et hundretalls personer møtt opp til demonstrasjon utenfor Trondheim rådhus for å ytre sin bekymring for at kommunepolitikerne vil støtte forslagene i Storberget-utvalget.
– En rapport og en politisk behandling som kan endre forutsetningene såpass at vi ikke vet om vi har jobber fremover. De ideelle går med i dragsuget fordi enkelte mener at privat barnehagedrift er noe vi egentlig ikke skal ha, sier Paal Christian Bjønnes, daglig leder ved Trondhjems Asylselskap som driver ti ideelle barnehager i Trondheim, til barnehage.no.
PBL hadde foretrukket ekspertutvalg
Utdanningsnytt har spurt administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, om hvordan de ser på den opphetede debatten om Storberget-utvalget. Hun understreker at de er glade for at utvalget ble satt ned.
– Det har ført til noe turbulens, men samtidig er det utrolig viktig at det blir politisk oppmerksomhet om hvordan vi skal sikre gode rammebetingelser for barnehagene. Nå får vi debatt, og det er positivt. Vi som har sittet i utvalget, er ikke så uenige om målene vi vil nå, men virkemidlene for å oppnå disse målene er vi uenige om, sier Lindboe.
– PBL har lenge ønsket en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet, men et partssammensatt utvalg var kanskje ikke helt det dere håpet på?
– Vi var veldig glade for vedtaket om et utvalg, men vi hadde håpet på et ekspertutvalg som kunne gå i dybden på finansieringssystemet. Vi endte med et partssammensatt utvalg hvor partene hadde ganske ulike utgangspunkt, og hvor vi nok synes vi kun fikk skrapet litt i overflaten på problematikken, sier Lindboe.
Hva er Storberget-utvalget?
Regjeringen har i flere år jobbet med å endre finansieringsmodellen for private barnehager. I forhandlingene om statsbudsjettet høsten 2020 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at foreslåtte kutt i tilskudd til private barnehager skulle settes på hold. I tillegg ble det vedtatt å sette ned et utvalg som skulle utrede finansieringen av sektoren.
Utvalget endte opp som et partssammensatt utvalg med KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Virke og Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet, ledet arbeidet, og det munnet ut i det som nå er kjent som Storberget-utvalgets rapport.
Forslagene fra flertallet i utvalget har skapt stor debatt, både i barnehagesektoren og blant politikerne. PBL støttet ikke flertallet og la heller fram et eget forslag som en del av rapporten.
– Ganske radikalt forslag
– Dere endte opp som en enslig stemme i utvalget, hva gikk galt for dere underveis?
– Dette var ikke så uventet når vi ser posisjonene til deltakerne i utvalget. Vi hadde forskjellige utgangspunkt. Nå er dette på høring, så får vi se hva høringsinstansene sier. Vår stemme inn i utvalget har vært viktig, og vi føler vi blir tatt på alvor selv om vi var i mindretall. Vi mener at mange av de tingene vi har vært bekymret for nå i større grad blir debattert, og at flere nyanser kommer fram.
Lindboe mener rapporten får fram mye av det som er utfordringene i sektoren framover.
– Situasjonsbeskrivelsen er bra, men vi skiller lag med resten av utvalget når det kommer til virkemidlene vi vil bruke for å regulere sektoren. Situasjonsbeskrivelsen kan vi uansett bruke videre i arbeidet med å utforme et nytt regelverk.
– Hvor radikalt mener dere forslaget fra utvalget er?
– Det er ganske radikalt, og det er flere ting der vi absolutt ikke støtter. Vi er aller mest bekymret for at man, om ikke eksplisitt, så i realiteten foreslår å fjerne en økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Det har vært et bærende prinsipp siden barnehageforliket. Nå foreslår flertallet at det skal være opp til kommunene selv å bestemme både størrelse på finansieringen og hvor mange plasser private barnehager skal få tilskudd for. Vi forstår jo at dette er KS sin drøm, å få full kontroll på finansieringen, men erfaringer fra en rekke kommuner viser at det ikke er ukomplisert å overlate dette til kommunene, sier Lindboe.
Forundret over fagforeningene
Hun viser til at PBL tidligere har måttet ta en sak helt til Høyesterett for å vinne fram mot Fredrikstad kommune, som hadde beregnet tilskuddene til private på en feilaktig måte.
– Vi er opptatt av at det skal være forutsigbarhet i systemet, og forslagene fra utvalget vil skape usikkerhet. Vi er forundret over at fagforeningene støtter dette, ettersom det vil ramme deres medlemmer om det blir mer usikre rammebetingelser. Større usikkerhet gir insentiver for innsparinger og gjør noe med investeringsevnen blant de private, sier Lindboe.
– Er det realistisk at utvalgets forslag blir vedtatt politikk?
– Nei, det tror jeg ikke. Ikke slik som de står nå. Utvalget er også selv tydelig på at mye må utredes videre.
Hun understreker at de i utvalget også er enige om en rekke problemstillinger.
– Blant annet ønsker også vi at kommuner skal ha bedre mulighet til å styre tiltak som dreier seg om kvalitet i barnehagene. Og vi vil også åpne for mulighet til å kutte i tilskudd til barnehager som ikke leverer på pensjon og tariff og bemannings- og pedagognorm.
– Fagforeningene mener dere nå driver en kampanje med feilinformasjon om hva utvalget faktisk foreslår. Hvordan reagerer dere på det?
– Det er jeg veldig uenig i, det vi driver med er opplysningsarbeid. Fagforeningene underkommuniserer i stor grad hva forslaget faktisk innebærer for den private barnehagesektoren. De forskjønner konsekvensene av sitt eget forslag. Vi har gjennomført medlemsundersøkelser blant våre medlemmer, og, helt uavhengig av eierskap, ytrer de stor bekymring for hva forslaget vil innebære for kvaliteten i barnehagene.
Her kan du lese Utdanningsforbundet og Fagforbundets innlegg hvor de anklager PBL for å drive kampanje med feilinformasjon.
Vil ha minstenivå på tilskudd
– Mye av diskusjonene de siste årene har stammet fra at det er enkelte aktører i sektoren, særlig de store konsernene, som har tjent gode penger. Er prisen for å «redde» de enkeltstående barnehagene, at enkelte av de store konsernene får drive med nokså høye overskudd?
– Etter innføring av bemannings- og pedagognormen er overskuddene for de store aktørene betydelig redusert. Nå kan man heller si at mange barnehager har for lave overskudd, og en tredjedel går med underskudd. Den totale fortjenesten i sektoren er nå på et nivå som fullt ut er legitim. Men normene har ikke gjort noe med at det er store forskjeller i tilskuddsnivå fra kommune til kommune. Er du en liten enkeltstående barnehage i en kommune med lave tilskudd, så har du problemer. Derfor ønsker vi et minstenivå på tilskudd som kommunene ikke kan legge seg under, sier Lindboe.
– En ny rapport fra Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse viser at det har vært en klar sammenheng mellom høye overskudd og lav bemanning. Og de store konsernene har hatt lavest bemanning i snitt. Er det ikke litt trist at det måtte tvang gjennom normer til, for at de store barnehagekonsernene skulle øke bemanningen?
– Nå er dette mer komplekst enn du legger det fram her, og det er også en rekke kommuner som bruker mer penger på bemanning nå sammenlignet med før bemanningsnormen. Når det er sagt, er det også flere andre ting som avgjør kvalitet, ikke bare voksentettheten, sier Lindboe og fortsetter:
– Nå er poenget hvordan vi skal regulere sektoren framover. Vi kan ikke gjøre det med utgangspunkt i hvordan ting har vært tidligere. Vi har fått normer som har begrenset potensialet betydelig for store overskudd. Det er dette man må forholde seg til når man skal avgjøre reguleringen framover. Vi mener det er ugunstig at det er så store forskjeller, hvor noen drifter i minus og andre drifter med større overskudd. Vi ønsker et finansieringssystem som endrer på det.
Ønsker «grundig gjennomgang»
Hun sier PBL er tilhenger av bemannings- og pedagognorm, også eventuelle innstramminger av disse.
– Men forutsetningen må være at de er finansiert. Det har de ikke vært nå, noe som har skapt problemer for de private barnehagene.
– Vi har hatt Storberget-utvalget, og det blir regjeringsskifte. Hva tror du skjer videre framover nå?
– Jeg håper man tar seg tid til å gjøre en grundig gjennomgang av finansieringssystemet, og at en ny regjering vil satse videre på barnehagesektoren. Vi må få mer kontroll på de kvalitetsforskjellene vi vet er der mellom barnehagene, både kommunale og private. Da må en ny regjering få på plass et finansierings- og tilsynssystem som legger til rette for kvalitet.
