Regjeringen vil fjerne muligheten til å starte privatskoler med satsinger som realfag og idrett

Støre-regjeringen vil også endre begrepsbruken i lovverket. De vil det skal hete private skoler, ikke friskoler. Nå har de sendt forslaget til en ny privatskolelov på høring.

– Vi ønsker å stoppe privatiseringen av skolen som Solberg-regjeringen stod for, og foreslår nå en ny privatskolelov som vil bidra til å bygge en sterkere offentlig fellesskole over hele landet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Høringsfristen er 28. januar.

Fjerner mulighet for profilskole

Den foreslåtte lovendringen betyr et farvel til nye private yrkesfagskoler og profilskoler, en mulighet Solberg-regjeringen åpnet for i 2015.

Skoler som allerede har fått slik godkjenning, vil få beholde den. Regjeringen ønsker imidlertid at disse ikke skal ha mulighet til å opprette flere elevplasser eller utdanningsprogrammer.

Det er kun godkjent fem private yrkesfagskoler siden 2015, mens antallet er langt høyere for profilskoler, hvor 28 skoler har slik godkjenning.

Profilskoler er egne skoler med en profil innenfor et spesielt fagområde, for eksempel idrettsskoler, realfagsskoler eller entreprenørskapsskoler.

– Vi trenger ikke en privatskole for å satse ekstra på for eksempel idrett eller realfag. Alt dette skal det være plass til i den offentlige fellesskolen. Høyre-regjeringen opprettet i snitt nesten en ny privatskole i måneden mens de styrte. I videregående går nå nesten hver tiende elev på privatskole. Det svekker vår offentlige fellesskole, sier kunnskapsminister Brenna i pressemeldingen.

Les også: Andelen private skoler i Norge øker stadig

Frykter negative konsekvenser

– De foreslåtte endringene i friskoleloven vil, dersom de blir vedtatt, få klart negative konsekvenser, mener Knut Erik Beyer-Arnesen.

Han er styreleder i Forum for Friskoler som er en del av Abelia, NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. De organiserer 48 friskoler over hele landet.

– Det vil ikke bare ramme barn og foreldre sin mulighet til å velge en alternativ skole og læreplan. Men vel så mye vil det dessverre også kunne få negative konsekvenser for lokale og regionale private og offentlige virksomheter, skriver Beyer-Arnesen i en e-post.

Han viser til et eksempel med Norsk Restaurantskole i Oslo som er eid av Lærlingekompaniet. Han sier de utdanner kokker og servitører som det er stor mangel på i hoteller og restauranter, men at en slik lovendring vil stanse deres planer om å utvide tilbudet til flere byer.

– Det vil også stoppe andre initiativ til å opprette flere yrkesfaglige tilbud innen havbruk og oppdrettsnæringen ute i distriktene, hvor det også er kritisk mangel på nødvendig kompetanse, skriver Beyer-Arnesen.

Les også: Stopper et av Oslos mest populære skoletilbud

– Små skoler i distriktene

Et annet eksempel han trekker fram er friskoler som satser på entreprenørskap.

– Dette er små skoler i distriktene hvor elevene utvikler en høyst ettertraktet kompetanse. Dette kan bidra til å utvikle lokalt næringsliv som kan skape gode og trygge arbeidsplasser som igjen hindrer fraflytting og sentralisering.

Han mener det også er behov for internasjonale skoler for at næringsliv, sykehus, forskningsinstitusjoner og universiteter skal klare å tiltrekke seg utenlandsk ekspertkompetanse.

– Abelia som næringslivsorganisasjon er derfor sterkt bekymret for forslaget om å gi kommuner og fylkeskommuner tilnærmet vetorett ved opprettelse av nye internasjonale skoler og utvidelse av antall plasser i eksisterende skole, skriver Beyer-Arnesen.

– Unødvendig

Jan Erik Sundby er generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund og sier deres medlemsskoler ikke blir berørt av de foreslåtte endringene i godkjenningsgrunnlag. Men han mener allikevel det er unødvendig av regjeringen å fjerne de to mulighetene og peker på at alle godkjenninger skjer etter en skjønnsmessig vurdering av Utdanningsdirektoratet.

– Myndighetene har dermed god kontroll på godkjenninger. Det har vært hevdet at det innenfor læreplanverket er rom for å lage profilskoler på vanlige offentlige skoler, og for den saks skyld andre friskoler, men vi synes det bør være rom for innovative konsepter. Det samme kan være tilfelle med søkere som søker på grunnlag av yrkesfaglig utdanning, skriver Sundby i en e-post.

– Politisk markering

At regjeringen ønsker å gå tilbake til begrepet private skoler istedenfor friskoler oppfatter han mest som en politisk markering.

– Det ser vi jo på endringene vi har hatt under ulik politisk ledelse. Vi har ellers ikke problemer med å bli kalt privatskoler, skriver han.

Han mener imidlertid man kunne vurdert andre betegnelser for å komme ut av det han kaller «politisk pendling» med skiftende begrepsbruk.

– Friskoleloven er svært tydelig på at det ikke skal tas utbytte av skolene eller at det på annen måte skal tappes ut midler. Dette er et lovgrunnlag vi støtter. Loven forutsetter at skolene drives på et ideelt grunnlag. Skoler godkjent etter friskoleloven, etter hvert privatskoleloven, kunne derfor kalles ideelle skoler. Det hadde vært greit å få ro om denne saken, skriver Sundby.

Saken ble oppdatert 22.12.21 klokken 11:00 med uttalelsene fra Jan Erik Sundby.