Ap-politikere opprørt over «snikprivatisering» og «fritt skolevalg»
Friskoler er godkjent i strid med lokalpolitikeres råd. Regjeringen har allerede bestemt seg for at de ønsker karakterbasert inntak i alle fylker. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) og bystyrerepresentant i Oslo, Kamzy Guanaratnam (Ap), er opprørt over regjeringen.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringens vil innføre såkalt «fritt skolevalg» i alle fylker. Selv om høringsfristen ikke går ut før 30. desember, så er de fire regjeringspartiene samstemte.
Saken behøver ikke en gang å behandles i Stortinget. En forskriftendring er alt som skal til. Fullmakt til å foreta endringen har Kunnskapsdepartementet allerede.
– Det er fullstendig absurd at regjeringen bare gir fylkene valget mellom to inntaksmodeller som begge innebærer «fritt skolevalg». Og de har bestemt seg før fylkespolitikerne har fått uttale seg. Regjeringen viser ingen vilje til å lytte verken til råd fra forskere, lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen eller Foreldreutvalget, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg.
Utdanning treffer ham og Arbeiderpartiets nye utdanningspolitiske talsperson i Oslo, Kamzy Guanaratnam.
Den siste uken har Solberg og seks andre stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet stilt en rekke skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) både om godkjenning av nye friskoler og om innføring av karakterbasert inntak i hele landet. Men Solberg er ikke fornøyd med svarene.
– Vi er nødt til å komme til bunns i disse sakene. For dette berører både skoleeiere, lærere, elever og foreldre. Vi har levd i et samfunn med høy tillit og små forskjeller på grunn av fellesskolen. Nå står det om framtiden for distriktsskolene, om å bekjempe økt segregering i byene og om å bevare fellesskolen, sier han.
Fylkene kan ha forhandlet forgjeves
Flere av de nye sammenslåtte fylkeskommunene har gjennomført forhandlinger om en felles inntaksordning som passer for de lokale forholdene. Blant annet har Telemark og Vestfold besluttet å innføre en inntaksordning som bygger på nærskoleprinsippet.
– Hvis fylkene ikke lenger skal ha mulighet til å tilpasse sin inntaksordning til lokale forhold, da er alt snakket om mer lokalt selvstyre ved innføring av regionreformen bare tomme ord. Høyre kjører fram sine løsninger basert på ideologi, sier Solberg.
Han legger til: – Regjeringen nekter rett og slett å ta til seg faglige råd og forskningsbasert kunnskap. Det skjer med støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet. Kristelig folkeparti, som egentlig mener fylkene bør få velge inntaksordning selv, støtter nå også en ordning som lokale politikere ikke vil ha, sier Solberg.
Kamzy Guanaratnam, som i høst ble gjenvalgt til varaordfører i hovedstaden er enig:
– Også i Oslo har vi merket hardkjøret fra Høyre. Partiet ville ikke engang støtte opprettelsen av det kommunale ekspertutvalget som nå utreder alternative inntaksordninger i videregående skole i Oslo, sier Guanaratnam.
Guanaratnam mener fylkene må få bestemme selv, og hun ser det som særlig problematisk at regjeringen ikke venter med å bestemme inntaksmodell i hele landet til det kommunale ekspertutvalget i Oslo har lagt fram sin rapport i januar 2020.
Les også: Mathilde Tybring-Gjedde (H): Fritt skolevalg er den mest rettferdige av mange urettferdige ordninger
Mener karakterbasert inntak truer yrkesfagene
Oslos varaordfører vokste selv opp i Groruddalen og gikk på Rødtvedt skole.
– Jeg kom inn på Oslo Handelsgym da jeg skulle begynne i videregående. Men ikke alle elever kan velge fritt med et karakterbasert inntakssystem. Jeg er spesielt bekymret for elever på yrkesfag dersom «fritt skolevalg» fortsatt skal praktiseres. Oslo har allerede lavest andel elever som velger yrkesfag i Norge. Samtidig har vi et stort behov for flere fagarbeidere, sier Guanaratnam.
Solberg mener karakterbasert inntak kan true også de yrkesfaglige tilbudene på distriktsskolene. Han frykter at flere distriktsskoler kan miste både utdanningsprogrammer og elever.
– I Sverige har de hatt «fritt skolevalg» mye lengre enn oss. Der har de også flere friskoler. Fra svenske forskningsmiljøer og ansatte i svensk skole er rådene klare. Forskere har dokumentert hvordan skolereformene de innførte for 30 år siden, gir større sosiale forskjeller og økt segregering. Sverige har dessuten, likhet med Norge, erfart at det er på de studiespesialisende programmene konkurransen er skjerpet. Det gir ikke et større mangfold av tilbud, slik Høyre hevder, sier Solberg.
– På skolefeltet kan det se ut til at vi ikke har tenkt å lære av det svenskene nå advarer mot, mener Guanaratnam .
Mener regjeringen «snikprivatiserer» skolen
Solberg er også opptatt av det han mener er en annen parallell til Sverige.
– I Sverige har de hatt en sterk økning i kommunalt finansierte friskoler. De siste årene har tallet på friskoler økt også i Norge. Det spesielle er at Kunnskapsdepartementet i flere saker har overprøvd både kommuners, fylkeskommuners og Utdanningsdirektoratets anbefaling, sier Solberg.
– Det har jeg kalt «snikprivatisering»
Tidligere i høst avdekket Aftenposten at Kunnskapsdepartementet har overprøvd kommuner, fylker og Utdanningsdirektoratet i 14 av 23 saker som omhandler etablering av nye friskoler.
Da friskoleloven ble innskjerpet i 2015 kom det inn en bestemmelse om at det ikke skal gis tillatelse til å etablere nye friskoler, dersom det kan få negative konsekvenser for det offentlige tilbudet.
– Jeg vil gjerne ha klarhet i hvilke kriterier Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på når de har kommet fram til et annet resultat en Utdanningsdirektoratet i så mange saker, sier Solberg.
Stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) stilte 28. november et skriftlig spørsmål til Jan Tore Sanner (H) der hun ber ham redegjøre for om Utdanningsdirektoratet har tolket loven feil.
Til det svarer Sanner at departementet er ankeinstans og at: «Som alltid i slike saker vurderte departementet nøye alle relevante momenter, herunder innsigelsene fra vertskommunen/vertsfylket opp mot friskolelovens bestemmelser. I de aktuelle fjorten sakene landet departementet etter en bred skjønnsmessig vurdering på omgjøring.»
Utdanningsnytt har bedt Kunnskapsdepartementet om et intervju med statsråd Jan Tore Sanner, men er blitt henvist til statssekretær Tom Erlend Skaug (H).
I et intervju med Utdanningsnytt forrige uke sa Skaug dette om hvorfor regjeringen vil avvikle fylkenes mulighet til å bestemme inntaksmodell:
– Regjeringen ønsker å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på.
