Arbeiderpartiets Martin Henriksen.
Foto: Marianne Ruud
Arbeiderpartiet vil lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksmodell
Tirsdag fremmer Arbeiderpartiet et representantforslag i Stortinget for å stoppe regjeringens mål om å innføre «fritt skolevalg» i alle fylker. Ap håper nå på støtte fra Kristelig Folkeparti.
– Siden dette er en prinsipielt svært viktig sak, vil Arbeiderpartiet foreslå at fylkenes rett til å bestemme opptaksmodell skal inn i opplæringsloven, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen.
I dag er det tilstrekkelig med en forskriftsendring som kan foretas av Kunnskapsdepartementet. Men dersom fylkenes rett til å velge tas inn i opplæringsloven, må det et stortingsflertall til for å endre inntaksordningen.
Regjeringens forslag til karakterbasert inntak i alle fylker, såkalt fritt skolevalg, har møtt sterk motstand hos opposisjonen. Tirsdag 14. januar legger Arbeiderpartiet frem et representantforslag i Stortinget i et forsøk på å stanse regjeringens planer - som de mener er en trussel mot distriktsskolene og som de hevder vil føre til økt segregering.
Henriksen håper nå på støtte fra Kristelig folkeparti. Partiets utdanningspolitiske talsperson Hans-Fredrik Grøvan uttaler at han ønsker å få til en forhandlingsløsning med de andre regjeringspartiene.
- Vi er veldig opptatt av formuleringen i Granavolden-erklæringen som skal balansere fritt skolevalg med å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Det må ligge til grunn, uttaler Grøvan.
– Folkevalgte lokalt må bestemme
– Å presse fylkene til såkalt "fritt skolevalg", basert på karakterer, betyr i realiteten et ufritt skolevalg for de aller fleste elever. Arbeiderpartiet vil ikke tvinge alle til å velge samme modell. Oslo, Hedmark og Troms er forskjellige. De folkevalgte lokalt vet best hva som gagner elevene i deres fylke, sier Martin Henriksen.
Arbeiderpartiet mener derfor at regjeringen må trekke forslaget om tvunget «fritt skolevalg» i alle fylker.
– KrF har uttrykt skepsis til forslaget tidligere. Høringsrunden har også vist motstand mot forslaget, blant annet fra NHO, LO og KS, påpeker Henriksen.
Han mener regjeringens forslag fører til mer sentralisering, og peker på at det gjerne er de unge som i utgangspunktet sliter på skolen som tvinges til å flytte hjemmefra når de skal begynne i videregående skole.
– Erfaringene fra Sverige viser at karakterbasert opptak gir større skiller mellom skoler og elever. Den norske fellesskolen er bygd på tanken om at elever møtes på tvers av foreldres inntekt eller karakterer. Derfor er det noe unorsk over det regjeringen nå holder på med, sier Henriksen.
Sanner står på sitt
På lederplass både i Aftenposten, Dagens Næringsliv, Vårt Land, Nationen, Dagsavisen, Bergens Tidende og en rekke andre aviser møter regjeringens forslag motbør.
Men kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) står på sitt. I Aftenposten 14. januar skriver Sanner et svar på Aftenpostens lederartikkel der han argumenterer for regjeringens to forslag som begge innebærer karakterbasert inntak.
Et forbud
De ti forslagsstillerne fra Ap viser til at regjeringen har lagt fram et forslag om at alle fylker må innføre karakterbasert opptak, som regjeringen omtaler som «fritt skolevalg».
De ser det som et forbud mot alle andre måter å organisere opptaket til videregående skole, selv om et fylke kan ha sterke grunner til å ønske en annen modell enn regjeringens forslag.
To alternative forslag
I sin høring legger regjeringen frem to alternative modeller:
Det første alternativet er at fylkene skal kunne velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller dele inn fylket i flere inntaksregioner som gir «reelt fritt skolevalg». Dette innebærer at søkerne må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.
Alternativt skal fylkene bare kunne velge inntaksregioner, som likevel sikrer reelt fritt skolevalg, så lenge det er begrunnet i store avstander eller trafikale forhold.
Ingen av disse modellene lar seg etter forslagsstillernes syn realistisk gjennomføre i alle fylker uten store konsekvenser for enten fylkets økonomi eller skolestruktur.
"Mange fylker har valgt å bruke ressurser på en desentralisert skolestruktur. Såkalt fritt skolevalg vil være en direkte trussel mot en slik desentralisert struktur, siden erfaringen er at flere elever under karakterbasert opptak vil søke seg til byene, og distriktsskoler vil kunne få svikt i sitt elevgrunnlag", heter det i forslaget.
Fortrinn til nærområder
Forslagsstillerne argumenterer også med at frafallet er høyere blant elever som er borteboere, og terskelen for å fullføre videregående skole øker hvis du i tillegg må flytte til en ny og ukjent plass fordi det var der du fikk skoleplass.
- Ved innføringen av regionreformen har regjeringen argumentert med økt lokaldemokrati. Med dette forslaget fratar de fylkene myndighet, selv om de sa at regionreformen skulle føre til mer ansvar og flere oppgaver, sier Henriksen.
Representantforslaget fremmes av stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Nina Sandberg, Siri Gåsemyr Staalesen, Eirik Sivertsen, Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Maria Aasen-Svensrud, Ingrid Heggøa.
