Borgerlig nederlag – Støre mot valgseier
Ap-leder Jonas Gahr Støre blir etter alt å dømme ny statsminister hvis valget ender slik prognosene tilsier. Høyre-topper erkjenner nederlag, og det er drama rundt sperregrensen.
Det brøt ut vill jubel på Arbeiderpartiets valgvake på Youngstorget i Oslo da de første prognosene ble kjent klokka 21.
Samtidig gikk Høyres nestleder Jan Tore Sanner raskt ut og erkjente nederlag.
– Det vanlige i Norge er at man regjerer i fire, maks åtte år. Så det skulle nok et lite mirakel til å vinne en tredje periode, sier han til NTB.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får sammen 89 av 169 mandater, viser prognosen når snaut to tredeler av stemmene er telt opp.
Dermed tyder alt på at Støre kan flytte inn på Statsministerens kontor i oktober.
Støre: – Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen
Ap-lederen ligger samtidig an til å kunne danne regjering med sine to foretrukne samarbeidspartnere – og slippe å være avhengig av støtte fra Rødt eller Miljøpartiet De Grønne.
Aps partisekretær Kjersti Stenseng kaller prognosen en lettelse.
– Det er klart at hvis vi får et resultat som er et rødgrønt flertall, så er det et veldig godt utgangspunkt for det arbeidet som skal gjøres videre, sier Stenseng til NTB.
– Men det er for tidlig å begynne å forskuttere om ting. Nå må vi få de endelige tallene.
Drama rundt sperregrensen
I prognosen kommer MDG under sperregrensen med 3,9 prosent, mens Rødt kommer over for første gang med 4,7 prosent.
Samtidig viser prognosen nærmest en valgkollaps for den borgerlige blokken, som bare ligger an til å få 68 mandater.
Både KrF og Venstre står ifølge prognosen i fare for å falle under sperregrensen. Men marginene er hårfine, og utfallet er trolig ikke gitt før langt utpå valgkvelden.
KrF lå klokka 22 på 4,0 prosent i prognosen, mens Venstre lå på 4,1 prosent.
Valgseier for Støre
For Arbeiderpartiet ligger prognosen høyere enn målingene før valget tydet på.
Med en oppslutning på 26,0 prosent er Ap landets største parti med god margin.
Støre har i valgkampen lagt vekt på at Ap har løftet seg på meningsmålingene det siste halvåret etter en lang periode preget av metoo, personkonflikter og maktkamp i partiet.
Men oppslutningen er også Aps svakeste ved et stortingsvalg siden 2001. Før det må vi helt tilbake til 1924 for å finne et dårligere valgresultat for «ørnen» blant partiene.
Opptur for Vedum
Sp er ifølge prognosen det partiet som går mest fram sammenlignet med valget i 2017.
I vinter var Sp i en periode større enn Ap på målingene med en oppslutning på over 20 prosent. Trenden snudde i februar, og i august begynte partiet å falle raskt på målingene, men prognosen tyder nå på en oppslutning på 14,1 prosent.
Det vil være Sps beste resultat i et stortingsvalg siden det EU-pregede valget i 1993, men er likevel svakere enn det Sp lå an til for bare få måneder siden.
SV får 7,4 prosent i prognosen og går dermed fram fra 2017-valget, men ikke fullt så mye som målingene kunne tyde på.
Kollaps for Høyre og Frp
Valgets største tapere i antall stemmer er Fremskrittspartiet og Høyre.
Frp ligger i prognosen på 11,7 prosent, ned 3,5 prosentpoeng fra forrige valg. Høyre ligger på 20,4 prosent, ned 4,7 prosentpoeng.
Etter alt å dømme vil valgresultat dermed bety slutten for Høyre-leder Erna Solbergs åtte år som statsminister.
– Det er ikke noen jubelstemning, det skjønner man jo, sier Torbjørn Røe Isaksen til NTB på Høyres valgvake.
Høyre slet tungt på målingene allerede i 2020, men fikk et kraftig løft da koronapandemien rammet Norge. Først etter «Sushigate» i vinter, der Solberg til slutt ble dømt til bot for brudd på koronareglene i forbindelse med en middag, snudde trenden.
Frp skiftet for sin del partileder i vinter etter en periode med svake målinger. Men den nye partilederen Sylvi Listhaug har ikke klart å løfte Frp til gamle høyder.
(©NTB)
