Ap reagerer på andelen ufaglærte lærere i grunnskolen

Undervisning gjort av ukvalifiserte lærere har økt med cirka 35 prosent mellom 2013 og 2020, og utgjør nå 4,5 prosent av undervisningen, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Ap-leder Jonas Gahr Støre angriper nå regjeringen for lærermangel og økningen i ukvalifiserte lærere som underviser i norsk skole, skriver Klassekampen.

– Det er en varslet utvikling. Man har sett det komme år for år. Regjeringen har ikke prioritert det nok, sier Støre

Blant tiltakene Ap lover å iverksette for å få flere lærere, er blant annet styrket kommuneøkonomi, tillitsreform i skolen, å erstatte dagens karakterkrav til lærerstudenter med det de kaller «mer treffsikre» krav, og et kompetanseløft for ufaglærte.

Les også: På tide å skrote firerkravet i matematikk

Kunnskapsminister Guri Melby (V) mener på sin side at regjeringen allerede leverer på flere av punktene i Aps nye program, og kaller måten Ap framstiller situasjonen på som uredelig.

– Vi har fått gjennom en lærernorm som øker antallet lærere i skolen, sier hun til avisa.

Les også: Støre: Lover å fjerne «avskiltingen» av erfarne lærere

Har bedt departementet rydde opp

Det er imidlertid ulike tall som verserer når det gjelder antall lærere i skolen uten godkjent lærerutdanning.

I august i år kom fersk statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, som viser at 15 prosent av lærere i grunnskolen er uten lærerutdanning. I videregående utgjør ukvalifiserte lærere 21 prosent. GSI derimot sier altså 4,5 prosent.

Forskjellen skyldes på ulike definisjoner og utregninger basert på enten årsverk eller antall hoder. GSI-statistikken baserer seg dessuten på planlagte behov i starten av oktober og den tar ikke hensyn til korttidsvikariater gjennom året.

I august sendte Utdanningsforbundet et brev til Kunnskapsdepartementet der de skriver at "departementet bør videre ta initiativ til at det utarbeides en statistikkilde hvor dataene som allerede er kjent, gjøres allment tilgjengelig slik at det kan etableres et reelt bilde av situasjonen med bruk av tilsatte som ikke har lærerutdanning i norsk skole".

Forvirring

Utdanningsforbundet mener man må legge opplæringslovens definisjon av en kvalifisert lærer til grunn.

Der heter det at: "Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag". (oppll § 10-1)

"Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse". (forskrift til oppll §14-1)

– En ukvalifisert er en som ikke oppfyller kravene i opplæringsloven for å bli tilsatt. Det handler ikke om de som ikke er kvalifiserte for å undervise i enkelte fag, der er det egne regler, sa Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, til Utdanningsnytt i august.

Han mener to kilder til statistikk fører til stor forvirring.

– Hva er konsekvensen av at det er to ulike kilder til statistikk?

– Og det gjør at de de som har ansvaret skjule seg i en talldiskusjon i stedet for å forholde seg til den faktiske situasjonen i klasserommet. Vi trenger ubestridt kunnskap og legitim statistikk om vi skal kunne diskutere løsningene, sier Handal.

(©NTB)