– Velferdstjenesteutvalget tar feil, mener Solberg

Tirsdag mottok næringsminister Iselin Nybø (V) rapporten fra Velferdstjenesteutvalget. De har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester.

– Utvalget har konkludert med at det ikke foreligger utstrakt «superprofitt» i velferdstjenestene, hevder statsråden. «Superprofitt» er definert som meravkastning utover normalavkastning.

– Må lese mer enn overskriftene

Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, er dypt uenig:

– Det er et faktum at bare det siste året er det solgt barnehageeiendommer for flere milliarder til utenlandske konsern. Dessuten har flere barnehagekonsern tatt ut store utbytter. For meg høres det ut som «superprofitt», sier Tvedt Solberg til Utdanningsnytt.

Han mener kommentarene fra høyresiden vitner om at utvalget har fått en politisk slagside.

Les også: SV-forslag om profittstopp i barnehagene fikk støtte fra UDF

– Utvalgsarbeidet har laget et forsvarsskrift for regjeringens privatiseringspolitikk, i stedet for å gjøre det som vi i Stortinget ba dem om, konstaterer han.

– Nå håper jeg regjeringen leser mer enn overskriftene og at de tar tak i de deler av rapporten som slår fast at regelverket er gammelt og utdatert, og at det haster med nye tiltak for å tette dagens smutthull, sier han.

Svakt tallgrunnlag

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-direktør Ole Erik Almlid og administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne Cecilie Kaltenborn at velferdstjenesteutvalget en gang for alle vil avklare hva som er fakta om «superprofitt» hos private leverandører av velferdstjenester.

Det er Gøril Bjerkan, rådgiver i LO og medlem i utvalget helt uenig i. Bjerkan som både er siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist, svarer Almlid og Kaltenborn i avisen.

«Som medlem av utvalget må jeg skuffe dem. Utvalget avklarer ikke spørsmålet om 'superprofitt' en gang for alle. En av våre viktigste konklusjoner er tvert imot at tallgrunnlaget er svakt og at det for fremtiden bør være mye enklere å gjennomføre kartlegging og analyser av private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.»

Hun viser til at et samlet utvalg tilrår at det iverksettes tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi hos private aktører. Utvalget utelukker ikke at det realiseres «superprofitt» hos aktører som leverer velferdstjenester. Men hvor mye har de ikke klart å anslå presist.

Mindretallet i utvalget, som Bjerkan tilhører, anslår merprofitten samlet til 1,1 milliarder kroner i 2018, basert på et egenkapitalavkastningskrav før skatt på fem prosent.

Foreslår flere tiltak for private barnehager

På barnehagesektoren er tallgrunnlaget bedre. Et samlet utvalg mener at den relativt høye lønnsomheten i private barnehager kan tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager.

Et samlet utvalg anbefaler derfor følgende på barnehagesektoren:

• Innføre krav om selvstendig rettssubjekt for alle barnehager
• Gi kommunene betydelig mer fleksibilitet i styringen. Kommunene får ansvar for å bestemme finansieringsform, finansieringsnivå mv.
• Presisere i barnehageloven at varigheten på tilskudd følger budsjettåret og er ett år.
• Vurdere om gevinster ved salg av eiendommer må̊ anses som ulovlig statsstøtte til kommersiell eiendomsvirksomhet.

Les denne: Barnehagen var blant Norges mest lønnsomme – sparte millioner på bemanning

Mener barnehagene har fått for høye tilskudd

Utvalget mener dessuten at private barnehager har fått for høye pensjonstilskudd. De foreslår at tilskuddene tilpasses bedre til de private barnehagenes faktiske utgifter.

Utvalget mener det samsvarer med regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2021 om å nedjustere pensjonspåslaget til private barnehager, fordi barnehagene har fått utbetalt betydelig mer i tilskudd til pensjon enn sine faktiske pensjonsutgifter.

Men i sluttspurten i forhandlingene om statsbudsjettet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tirsdag kveld ble det gjort endringer. Da sikret Frp flertall for å redde pensjonstilskuddet til de private barnehagene.

– Den gode tjenestepensjonen til de ansatte i de private barnehagene er dermed sikret, twitret Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad tirsdag kveld.

Svakt av Solberg

– Jeg synes det er svakt av Torstein Tvedt Solberg og Arbeiderpartiet å avskrive et så grundig arbeid som dette utvalget har gjort, og spre karakteristikker. Det er helt riktig at barnehageeiere har tjent penger på tomtesalg, og at gevinsten blant annet skyldes at mange kommuner på begynnelsen av 2000-tallet ga billige tomter og investeringstilskudd som barnehagene ikke trengte å betale tilbake. Det var nok ikke lurt og det bør man ikke gjøres igjen, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun mener samtidig at det ikke har noe med finansieringen av barnehager å gjøre. Private barnehager får ikke en krone mer enn kommunale barnehager, påpeker hun.

– Mange private barnehager går med underskudd og mange har lave driftsmarginer. Det er ikke lukrativt å drive en privat barnehage. Tvedt Solberg har heller ikke grunnlag for å påstå at det er blitt tatt ut store utbytter de siste årene. Etter at vi innførte bemanningsnormen og pedagognormen har overskuddene i private barnehager gått ned viser den ferske SSB-rapporten som kom for to dager siden, sier hun.

Så lenge myndighetene stiller strenge krav til kvalitet og fører og økonomisk tilsyn og sikrer at useriøse aktører ikke får drive, så synes Tybring-Gjedde at folk som har investert egne penger og tatt noe risiko, må få tjene penger hvis de lykkes.

– Forutsetningen er at de driver gode barnehager. Det er på tide å bli kvitt den polariserte debatten om private barnehager og ha en faktabasert diskusjon, sier hun.

Saken er oppdatert 2. desember med kommentar fra Mathilde Tybring-Gjedde.