Lagde felles overtidsregler for lærere i pandemitid

I en undersøkelse blant over 1200 lærere svarte halvparten at de under pandemien har jobbet «noe mer enn vanlig». 13 prosent svarte at de har jobbet «mye mer enn vanlig».

9 av 10 lærere har ikke fått kompensert for ekstraarbeidet. Undersøkelsen ble gjennomført i november av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Mange lærere i skoler og barnehager er lite vant med føring av overtid og kompensasjon for ekstraarbeid. Da pandemien traff landet ble det brått mer aktuelt.

Lagde oversiktsliste

I Lillestrøm kommune fikk de hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet mange tilbakemeldinger fra lærere i skoler og barnehager, om at de var usikre på overtidsføring og kompensasjonsordninger.

– Vi visste at mange jobbet mer enn vanlig. Da vi spurte om de fikk overtidsbetalt, var det veldig få som oppga at de fikk det. Så vi skjønte vi måtte gjøre en jobb på dette området, sier en av de hovedtillitsvalgte Berit Vea Guldbrandsen.

Etter hvert fikk de hovedtillitsvalgte nyss om en skole, hvor ledelsen i samarbeid med de tillitsvalgte hadde systematisert kompensasjonsordningene. Der tok de for seg konkrete situasjoner som kan oppstå under pandemien.

– Vi ble inspirert av det de hadde gjort og tok det med oss til kommuneledelsen, sier Alexander Fjellestad, som også er en av de hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet i Lillestrøm.

Seks punkter

Og kommuneledelsen syntes det var en god idé å systematisere og forenkle. Dermed endte de til slutt opp med en seks punkts liste over forskjellige situasjoner, og hvordan man bør tenke rundt kompensasjon.

Det er ikke snakk om nye ordninger, men å tydeliggjøre det eksisterende avtaleverket for arbeidstakerne og knytte det opp til pandemisituasjonen.

– Fra arbeidsgivers side har vi hele tiden vært tydelige på at lov- og avtaleverk gjelder i alle situasjoner. Men det har vært krevende å håndtere, for man har kommet opp i situasjoner man ikke har vært i før. Det er umulig å lage kategoriske regler som skal gjelde alle skoler og barnehager, men det handler om å bistå med noen rammer for de lokale drøftingene, sier Kirsti Aandstad Hettasch, kommunalsjef for skoler i Lillestrøm kommune.

Slik ser oversikten fra Lillestrøm kommune ut:

– Viktig at det er likt for alle

Kommunalsjefen for barnehage, Julie Hagesæter, sier det er viktig å få en felles forståelse hos arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Dette gjelder selvsagt også når det ikke er pandemi, men da er ikke overtid så mye brukt i skoler og barnehager, og de ansatte er kanskje ikke bevisste nok på å kreve det de har krav på. Det kan være vanskelig for en leder å vite når den enkelte ansatt har jobbet overtid, så ansatte må være trygge på å legge inn overtid selv, sier Hagesæter.

Hun sier flere barnehager og skoler hadde god kontroll på disse tingene fra start, mens andre har fått det bedre på plass etter hvert.

– Men det er viktig at det er likhet for alle i kommunen, sier Hagesæter.

Hun sier at overtidsrapporteringen for barnehagene viser at flere nå melder inn overtid enn tilfellet var i starten av pandemien, noe som tyder på at informasjonen når ut.

Les også: Over halvparten av lærerne har vurdert ny jobb.

– Personlig ansvar å føre overtid

De hovedtillitsvalgte sier tilbakemeldingene på punktlisten er gode.

– Mange er blitt tryggere på eget avtaleverk. Vi opplever at dette fungerer bedre nå for både ansatte og ledere i skoler og barnehager. Det er også sånn at overtid er et individuelt anliggende, og da handler det om å bevisstgjøre arbeidstakerne på at de må ta det personlige ansvaret med å føre overtid, sier Alexander Fjellestad.

Han roser dialogen med kommuneledelsen og mener det er viktig at alle parter har gitt et samstemt budskap som er enkelt å forstå.

– I starten var det mye snakk om dugnad, men dette er ikke dugnad. Det er en del av hverdagen vår. Da er det bra at de ansatte er blitt mer klar over hvilke rettigheter de har, sier Lene Skjønhaug, som også er hovedtillitsvalgt.

Les også: Koronatiden har gjort lærere i barnehagen stolte og slitne.

Usikkerhet tynger

De hovedtillitsvalgte peker også på at lederne i skoler og barnehager er blitt flinkere til å legge planer på forhånd for forskjellige scenarioer som kan oppstå under pandemien. Det gjør det enklere med brå skifter i smittesituasjon og tiltak.

– Folk blir tryggere på hva de skal forholde seg til, og hva som skal skje i gitte situasjoner. Da blir det enklere, sier Berit Vea Gulbrandsen.

Samtidig understreker de tre hovedtillitsvalgte at ikke alt er fryd og gammen. Mange lærere melder om at situasjonen er vanskelig og slitsom.

– Det er veldig ulikt i kommunen hvor hardt man har vært rammet av pandemien. Noen skoler og barnehager har ikke vært særlig rammet av smitteutbrudd og karantener, mens andre steder er noen helt på felgen fordi de kanskje går inn i sin femte karantene på kort tid. Det tyngste er nok ikke å vite hva neste dag og neste uke bringer, at lærere opplever at de ikke kan legge en plan. De ønsker jo først og fremst å gi god undervisning og en god barnehagehverdag, sier Fjellestad.

Les også: Foreldre om negative følger av koronatiltak for barna: Ensomhet, utrygghet, isolasjon og manglende mestringsfølelse.

– Må ikke overstrekke de ansatte

Kommunalsjef for skolene, Kirsti Hettasch, sier hovedprioriteringen hele tiden har vært at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for barn og unge.

– Da må vi gjøre det som skal til i skoler og barnehager. Det betyr at vi trenger ansatte som strekker seg, men samtidig må de ikke overstrekkes på en måte som ikke holder over tid. For dette har vart lenge nå, sier hun.

Kommunalsjef for barnehage, Julie Hagesæter, sier budskapet fra kommunen hele veien har vært at barnehager og skoler må sette inn vikarene de trenger, og at det er greit å bruke overtid.

– Samtidig er det en balansegang, for de ansatte skal også holde lenge. Og i perioder har markedet vært støvsuget for vikarer. Men vi har vært tydelige på at økonomi ikke er en begrunnelse for å holde igjen med overtid og vikarer, sier hun.

Hettasch peker på at situasjonen har vært utfordrende også for skoleledere og barnehagestyrere.

– Mange har måttet ta krevende beslutninger langt utover det de har vært vant til å gjøre. Så dette har vært ekstremt krevende for de ansatte, men også for lederne. En forutsetning for å få det til, er at man hjelper hverandre, og at det er raushet og åpne linjer når man strever med å få ting på plass, sier hun.