Foreldre om negative følger av koronatiltak for barna: Ensomhet, utrygghet, isolasjon og manglende mestringsfølelse
Én av tre foreldre sier smitteverntiltakene i skoler og barnehager har hatt negative følger for deres barn. Ensom, deprimert, manglende mestringsfølelse og mistet all livsglede er blant ordene de bruker om hvordan det har påvirket barna.
Publisert
Sist oppdatert
Opinion har gjennomført en spørreundersøkelse blant over 500 foreldre på oppdrag fra Utdanning. 35 prosent av foreldrene svarer at de er helt eller ganske enig i at smitteverntiltakene i barnehagen og skolen har hatt negative følger for sitt barn.
På spørsmål om hvilke negative følger dette er, er det mindre sosialisering og læring som går igjen blant svarene.
Samtidig svarer drøyt 40 prosent av foreldrene at de er uenig i at smitteverntiltakene i barnehager og skoler har hatt negative konsekvenser for barna deres. Det er altså stort sprik blant foreldrene.
Les også: Økt respekt for lærerne
« … mistet all livsglede …»
Mange foreldre forteller i stikkordsform om vonde følger av koronatiden med ord som trist, redd, isolasjon, depresjon, savn og utrygghet.
.
Mitt barn ble veldig deprimert og mistet all livsglede da skolen stengte i mars, april, mai.
Barnet fikk store problemer på grunn av manglende mestringsfølelse.
Les også: – Pandemien svekker laget rundt barn og elever
– Ganske kritisk
Leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Marius Chramer, sier også de får tilbakemeldinger om foreldre som opplever negative konsekvenser av koronaperioden for sine skolebarn.
– Det er ganske kritisk at barn og unge blir rammet så hardt, og at vi nå igjen er kommet inn i en periode hvor tiltakene går utover både sosiale arenaer og læringsarenaer, sier han.
Når pandemien til slutt kommer under kontroll, tror Chramer det vil være et behov for ekstra oppfølging av enkelte elever, særlig de sårbare elevene som ikke har fått det tilbudet de skulle ha hatt under pandemien.
– Det vil være et etterslep i tilbudet for en del elever, og det må man vurdere hvordan man skal ta igjen, hvis det er mulig å ta igjen.
Langsiktig perspektiv
Han peker også på barn og ungdom som dette året har vært gjennom overganger fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående.
– De sosiale arenaene og markeringene som er viktige i slike overganger er blitt borte for disse elevene, noe som er en tankevekker.
Han tror vi må være bevisste på at koronaåret kan føre til negative langtidseffekter for noen elever.
– Det er noen langsiktige perspektiver vi må koble på, når vi etter hvert begynner å komme oss ut av det akutte uføret vi fortsatt står i.
Les også: Foreldre har fått økt respekt for lærerne gjennom pandemien.
Etterlyser veileder for hjemmeskole
FUG fikk selv gjennomført en undersøkelse blant foreldre i perioden da skolene stengte ned i fjor vår, og da viste det seg at svært mange foreldre rapportere om null kontakt med skolen i løpet av de første ukene av nedstengningen.
FUG har derfor etterlyst en veileder for hjemmeundervisning som kan beskrive gode rutiner for både undervisningen og kontakt mellom hjem og skole.
– Det har vist seg at denne pandemien kan blusse opp igjen, og vi kan også etter korona oppleve andre situasjoner som krever hjemmeundervisning. Derfor er det utrolig viktig å få på plass en veileder. Det vil sikre mer likebehandling for elevene, for det har vært store lokale forskjeller i kvaliteten på tilbudet som er gitt, sier Chramer.
