Yrkesfagenes posisjon i grunnskolen

Tirsdag 18. mai fikk vi nok en skoledebatt i Stortinget. Et dok8-forslag fra opposisjonen, framført av Marit Knutsdatter Strand (Sp) om arbeidslivsfag og en mer praktisk innrettet ungdomsskole for økt rekruttering til yrkesfag, ble behandlet. Sentralt i forslaget var å gjøre det obligatorisk for alle ungdomsskoler å tilby elevene arbeidslivsfag. Slik det er nå, må skolene tilby minst ett språklig tilvalg. Arbeidslivsfag er frivillig.

I den påfølgende debatten synes jeg representantene for posisjonen gjemmer seg bak den lokale styringsretten, metodefrihet og misbruker begrepet «å ha tillit til læreren». Det er også mindre tillitsvekkende at sentrale politikere som sitter i utdanningskomiteen, ikke vet forskjell på tilvalgsfag og valgfag.

Språklige tilvalgsfag og fordypningsfag har u-trinnet hatt siden Kunnskapsløftet K06, valgfagene kom med 1,5 t/u for alle elever fra 2012. Arbeidslivsfag kom etter hvert inn som et supplement og erkjennelse av at timeplanen ble for teoretisk fra skoleåret 2009. Nå har om lag 27.000 elever arbeidslivsfag.

Antallet valgfag i læreplanen stiger stadig, men uten ressurser til å sikre kvalitet i undervisningen blir ikke skolen mer praktisk. Eksempelvis vil en teoretisk båtførerprøve eller praktisk opplæring i sjømannskap gjennomført i skolens joller representere helt ulik metodikk og kostnad. Metodefriheten oppstår først når skolen er i posisjon til å velge å eie 15 joller, vi kan ikke lære sjømannskap ved å brette papirbåter! Her holder det ikke med tillit til læreren, skolen må ha midler til praktisk opplæring.

Les også: Nedslående søkertall til lærerutdanningene krever handling

Representanten Turid Kristensen (H) var av de som syns det ikke er noen god plan å pålegge alle ungdomsskoler undervisning i arbeidslivsfag. I innlegget nevnte hun sitt besøk på min arbeidsplass, Søndre Land ungdomsskole som et argument for at gjeldende ordning fungerer bra. Det er hyggelig at hun ble imponert under sitt besøk på skolen, mine elever viste og fortalte hvorfor faget er så positivt. Hvorfor kan ikke Stortinget gi alle elever samme tilbud?

Jeg mener opplæringsloven burde pålegge alle ungdomsskoler å tilby arbeidslivsfag. Dette har ikke noe med lokal handlefrihet, eller tillit til lærerens valg av metode å gjøre. Dette handler om å sikre alle elever et likeverdig skoletilbud landet rundt.

Vi har altså en posisjon som sikrer at alle elever får tilbud om 2. fremmedspråk, det tvinges skolene å tilby. Skolefaget som fremmer entreprenørskap, skaperglede, praktiske ferdigheter og forbereder til et yrkesretta opplæringsløp vil ikke regjeringen sikre. Det er rett og slett diskriminerende!

Under besøket fikk Turid Kristensen også høre hvordan jeg opplever status for arbeidslivsfaget. Regjeringen gjør minst mulig for at vi lærere skal lykkes. Høyre har gjennomført en kompetansestrategi kjemisk fri for tilbud til oss faglærere, her henger Venstre seg på den samme holdningen.

Jeg vet om skoler som har undervist faget i rom med jordgulv uten vinduer. Jeg vet om skoler som har forsøkt å holde det hemmelig at de tilbyr faget overfor skoleeier av frykt grunnet signaler om at det var «et forbudt fag». Jeg vet om skoler som har vansker med å få lærere til å stå i undervisningen over år. Men jeg ser også elever som blomstrer i faget, det er de jeg kjemper for!

Les også: Hvilken arbeidserfaring er det å leke butikk i korridoren?

For meg som lærer er det åpenbart at en endring av opplæringsloven til at alle ungdomsskoler må tilby faget, ville vært en klar ordre til landets skoleeiere; opprusting av verksteder, ressurser til materialer, knytte til seg medarbeidere med kompetanse og legge til rette for etter- og videreutdanning.

Økt fokus på elevene som identifiserer seg med praktisk arbeid, entreprenørskap og skaperglede ville selvsagt kostet noen kroner. Trolig er det også her hunden ligger begravet. Flertallet på Stortinget lar lokalpolitikerne, rektorene og de engasjerte lærerne løfte lasset når yrkesfagenes posisjon i grunnskolen skal heves.