Nedslående søkertall til lærerutdanningene krever handling

Læreren er betydningsfull. Elevers undervisning og læring avhenger av å ha kvalifiserte lærere på skolen. Med den pågående pandemien, er betydningen av lærere løfta og deres virke fått mer press på seg enn det alt var. Spørsmålet er om regjeringen foretrekker at elevene får undervisning av erfarne og kvalifiserte allmennlærere utdannet før 2014 og kvalifiserte lærere med 3 i matte fra videregående, eller ukvalifiserte ansatte uten formell lærerkompetanse?

Årets søkertall til lærerutdanningene er igjen nedslående. Søknaden til lærerutdanningen for trinn 1-7 har falt med 22 prosent på to år. Det bør bekymre regjeringen langt mer enn det den gir uttrykk for. Senterpartiet har i flere år ropt varsko og påpekt at alarmen lyser rødt.

Dessverre tviholder regjeringen på sin egen symbolpolitikk og forståelse av virkeligheten. Det gjelder ikke minst avskiltingen av allmennlærerne som trer i kraft fra 2025. Når allmennlærerne presses ut av skolen, samtidig som rekrutteringen svikter, så trenger man ikke firer i matte for å skjønne at det blir vanskelig for små distriktsskoler å sikre at elevene får kvalifiserte lærere i årene framover.

Les også: Tvilsomme framskrivninger fra SSB gjør rekrutteringen til læreryrket vanskelig

Men, regjeringa krever firer i matte for å komme inn på lærerutdanninga, må vite. Det trengs et realt lærerløft, men Senterpartiet fikk ikke stortingsflertallet med seg på våre forslag denne våren heller. I flere år har vi foreslått en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere, fordi vi mener det er den eneste måten å samle trådene og se omfanget av alt som spiller inn for at alle skoleelever i hele Norge skal få det de har krav på: kvalifiserte lærere!

Lærere har i dag en mer krevende arbeidssituasjon enn noen gang i dag. Samtidig slår regjeringspartia seg på brystet og sier at; «alt går bra, det blir jo født færre barn enn før» ved at SSBs framskrivinger ikke lenger varsler en like stor lærermangel som før. I en stortingsmelding om rekruttering av lærere kunne vi en gang for alle fått rydda opp i tallgrunnlaget, og avklart årsak og virkning i det politiske ordskiftet om rekruttering av lærere.

Først og fremst er det hårreisende at regjeringa avskriver lærermangelen på grunnlag av SSB sine framskrivinger. Hvor mange nye kvalifiserte lærere vil regjeringa sikre skolen, egentlig? Regjeringspartia erklærer seier for lærerne ved å framsnakke vikarordninger, men stemmer ned forslag på forslag om å sikre rekruttering av kvalifiserte lærere i faste ansettelser. Senterpartiet foretrekker handling over snakk.

Les også: Flere nye lærere får veiledning

Videre har vi veiledninga av nyutdannede lærere. Nylig kom gladnyheten om at stadig flere nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole får veiledning. I tillegg påpeker den ferske rapporten fra Udir at veiledningen bidrar positivt for de ferske lærerne ved at de som får veiledning er mer positive til sitt første år som lærere, og er mer motiverte til å bli i yrket. Flere tror de fortsatt vil jobbe som lærere fem år seinere, enn de som ikke har fått veiledning.

Når tallene for 2020 også viser at 7 av 10 nyansatte i videregående, 9 av 10 i grunnskolen og 8 av 10 i barnehagene får veiledning, er snart det eneste som mangler at regjeringa vil forskriftsfeste det. Dette vil også bidra til å rydde opp i problemene den ferske rapporten avdekker; at en del ikke veit om tilbudet eller ikke finner tid i hverdagen til det. Men regjeringspartia stemte forslaget vårt ned.

Av andre gode forslag vi var med på å fremme, er det verdt å nevne både rekrutteringstiltak, en mer kunnskapsbasert tilnærming til opptak ved lærerutdanninga enn dagens firerkrav, og en stopp av avskiltinga av tusenvis av lærere. Tiltak rettet mot vikarer, yrkesfaglærere, reservestyrken og seniorene vil også være avgjørende framover. Det er lite av det som skjer i og rundt barnehager og skoler i dag som gjør det mer lukrativt å stå lenge i yrket.

Utover våre konkrete forslag og ønsket om en stortingsmelding for rekruttering av lærere, er vi helt åpne på at dette er et område som trenger mer kunnskap og forskning. Vi må dessuten evaluere konsekvenser av tidligere innført politikk. Senterpartiet var kritiske til femårig lærerutdanning.

En viktig del av denne kritikken handler om at lærerutdanning var dramatisk endret også rett før regjeringa fikk på plass det femte året. Å få en grunnskolelæreutdanning med 1-7 og 5-10 fikk vi aldri vurdert konsekvensene av i seg selv, sammenlignet med tidligere utdanning. Vi må vurdere konsekvensene rundt femårig lærerutdanning nå!

Så er det åpenbart at det må satses på etter- og videreutdanning framover. Livslang læring må innebære at lærere både kan oppdatere seg, bytte jobb, komme tilbake til læreryrket, og at andre yrker kan se til skolen som en gyllen mulighet for å danne og utdanne morgendagens borgere med oppdatert fagkompetanse fra flere sektorer. Fag som arbeidslivsfag og økt innslag av praktisk og aktiv undervisning er viktig for å motivere elever og hindre frafall.

Jeg tror at de som drømmer om å være superhelter, slukke branner eller redde liv, litt for ofte velger andre yrker enn læreryrket – selv om det er nettopp her det er behov for dem. Jeg håper flere med drøm om å bli superhelt blir lærer.