Marte Gerhardsen: Tar grep for å bedre arbeidsmiljøet i Osloskolen

Lektor Clemens Saers ble i 2014 utsatt for vold fra en elev mens han underviste på Oslo Handelsgymnasium. I etterkant gikk Saers til søksmål mot Oslo kommune for å få oppreisning. Oslo kommune vant saken i to rettsinnstanser.

Saers anket. I mars 2020 avviste ankeutvalget å behandle saken hans i Høyesterett.

Utdanning har spurt direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen, hva hun mener bør gjøres for å forhindre at denne typen hendelser skjer igjen.

– Forebygging av vold og trusler for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø for lærere og elever er noe av det jeg har jobbet aller mest med siden jeg begynte som direktør i Utdanningsetaten. Det første jeg gikk i gang med var å bruke tid på å samle informasjon og snakke med ansatte om dette temaet, sier Marte Gerhardsen.

– Mange lærere reagerer på at Clemens Saers tapte saken om oppreisning fra Oslo kommune etter at han opplevde å bli utsatt for vold fra en elev. Forstår du det?

– Det kan jeg godt forstå, men det rent juridiske er ikke jeg den rette til å uttale meg om. Heller ikke hva som burde vært gjort før og etter denne voldshendelsen. Siden jeg ikke var ansatt i Utdanningsetaten på det tidspunktet, skal jeg ikke synse om hva andre burde ha gjort, sier hun.

Les også: Clemens Saers er skuffet over at Høyesterett avviste anken hans

Må stå sammen

– Hvordan mener du man bør jobbe for å forebygge vold og trusler?

– Først og fremst mener jeg det er viktig at lærere ikke blir stående alene. Dette må vi stå sammen om, skoleledelsen, de andre kollegene på skolen og vi som skoleeier. Så må vi finne ut av hvordan vi kan forebygge og nedskalere konflikter. Jeg har brukt tid til å lytte og lære av de ansatte i skolen og de som jobber i samarbeidende etater. Det har jeg tenkt å fortsette med, sier hun.

– Bakgrunnen for at Clemens Saers gikk til rettssak for å få oppreisning, var blant annet at skoleledelsen ikke informerte ham om at eleven som angrep ham hadde en voldshistorikk. Hva synes du om det?

– Det skal alltid gjøres en avveining mellom hensynet til personvernet og hensynet til et trygt arbeidsmiljø for elever og lærere. Her finnes det ikke ett fasitsvar. Dette er en avveining som må gjøres av skoleledelsen på den enkelte skole i det enkelte tilfellet. Det viktigste når denne avveiningen skal gjøres, er at både lærere og elever opplever at de er trygge, sier hun.

– Saers advokat Christel Søreide tror Høyesterett kunne vurdert Saers-saken annerledes dersom retten skulle sett på terskelen for brudd på forebyggings- og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven sett opp mot taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven. Burde man gjennomgått disse lovtekstene?

– Jeg er ikke jurist, så det er ikke jeg den rette til å vurdere, sier hun.

Les også: Simon Malkenes: – Saers-saken kan bli en symbolsak om urett mot lærere

Kan ikke gi garantier

Gerhardsen er klar på at det er umulig å beskytte seg mot enhver voldshendelse.

– Målet er selvsagt at vi ikke skal ha noen volds– og trusselsituasjoner i skolen. Det er det vi jobber for. Men det kan ikke gis noen garantier. Derfor må vi gjøre personalet best mulig i stand til både å forebygge og takle hendelser med vold og trusler dersom slike situasjoner skulle oppstå. I tillegg må hendelser følges opp i ettertid, sier hun.

– Saers er sterkt kritisk til hvordan han ble behandlet både av skoleledelsen og skoleeier i etterkant av voldshendelsen. På dette punktet fikk han medhold både i tingretten og lagmannsretten. Hvordan skal dere bli bedre til å ivareta arbeidstakerne i etterkant?

– Enhver arbeidstaker har rett til et trygt og godt arbeidsmiljø og til å bli ivaretatt og fulgt opp i ettertid, og ingen skal behøve å oppleve at de står alene etter en slik hendelse. Det overordnede målet er selvsagt at ingen arbeidstakere skal bli utsatt for slike hendelser. Men det kan vi jo ikke garantere. Derfor må vi sørge for at alle arbeidstakere gjøres best mulig i stand til å takle situasjoner som kan oppstå. Vi må også ha på plass ordninger for oppfølging i ettertid. Det jobber vi nå med, sier hun.

– Saers sier til Utdanning at mange lærere føler seg rettsløse etter utfallet av rettssaken hans. Han viser blant annet til opplæringslovens 9 A-5 som han mener har gjort lærere redde for å si fra om forhold de ser som problematiske. Bør opplæringsloven endres?

– Det er ikke jeg den rette til å svare på. Det må i så fall Stortinget gjøre, sier Gerhardsen.

Vil møte Clemens Saers

Gerhardsen mener det er mye å lære av Saers-saken.

– Det vi kan gjøre som arbeidsgiver er å utdanne og veilede våre ledere og ansatte ute på skolene, samt få til et godt samarbeid med andre etater. Melder noen fra om de sliter, skal vi være der og bistå, sier hun.

– Er det noe du vil si til lærer Clemens Saers?

– Først og fremst vil jeg si at jeg er utrolig lei meg for det han har opplevd, både voldsepisoden og det at han har fått varige mén. Jeg kan ikke endre på noe som skjedde før min tid, men det er synd at han mener at han heller ikke ble fulgt opp og ivaretatt i etterkant. Dette er rett og slett en veldig trist sak, sier Gerhardsen.

Nå ønsker hun å ta lærdom av Saers-saken.

– Clemens Saers sier han ikke har hørt et ord fra Utdanningsetaten i etterkant av rettsavgjørelsene. Vil du ta kontakt med ham?

– Vi vil gjerne møte Clemens Saers når koronasituasjonen tillater det, sier hun.