Simon Malkenes:
– Saers-saken kan bli en symbolsak om urett mot lærere

Lærer Simon Malkenes ble landskjent etter et innslag på Dagsnytt 18 i NRK i mars 2018. På oppdrag fra programleder Fredrik Solvang skildret han en urolig skoletime på Ulsrud videregående skole i Oslo.

– I Dagsnytt 18 fortalte du om et skolemiljø som gikk utover både lærere og elever. Hva betydde Saers-saken for den problematikken du tok opp?

– Saers–saken har vært veldig viktig for meg fordi den satte søkelys på vold og trusler i Osloskolen. I mine foredrag åpner jeg alltid med å vise forsiden på Dagsavisen fra mai 2017 med overskriften «Clemens (65) skadet for livet av elev», sier Simon Malkenes som er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.

– Hva mener du om at Saers ikke får saken sin opp for Høyesterett?

– Jeg er ikke jurist, så jeg skal ikke uttale meg om det juridiske. Men for mange lærere strider utfallet av denne saken mot den allmenne rettsoppfatningen. Når en lærer som er blitt angrepet av en elev i klasserommet, ikke vinner fram i rettssystemet, da kan saken også bli en symbolsak om urett mot lærere, sier han.

Skyld og skam

Malkenes mener at både Saers-saken og hans egen sak avdekker sider ved styringsproblemet i skolen: – Begge saker viser hvor utsatt man kan være som lærer og hvordan systemet snur seg mot den som varsler og gjør varsleren til problemet. Slik er det i et system der makten er sentralisert og ansvaret desentralisert.

Les også: Clemens Saers er skuffet over at Høyesterett avviste anken hans

For Clemens Saers fikk manglende informasjon fra skoleledelsen om en elev alvorlige konsekvenser.

– Jeg endte opp med reprimande fra rektor. For Clemens Saers førte manglende informasjon fra skoleledelsen om en elevs voldshistorikk til langt mer alvorlige konsekvenser. Han ble fysisk skadet, ble erklært 25 prosent ufør og har fått påvist posttraumatisk stress–syndrom, sier Malkens.

Han sier han har lært mye av Saers-saken.

– Blant annet om hvordan voldsutsatte lærere blir påført skam og skyld og støtt ut av omgivelsene, hvordan omdømme blir viktigere enn det menneskelige i konkurranseskolen og ikke minst hvor utsatt man er som lærer. Dette er tunge og viktige innsikter i mørke sider ved livet i skolen.

Malkenes viser til at flere lærere har opplevd at varsler om vold og trusler er blitt dysset ned av ledelsen, fordi et godt omdømme for skolen blir viktigere enn åpenhet om problemer.

– Samtidig finnes det også skoleledere som har våget å ta opp problemene, som for eksempel rektor Terje Wold ved Stovner videregående skole i Oslo, sier Malkenes.

– Hva mener du om tiltakene som ble iverksatt for å forebygge vold og trusler?

– Saers–saken er kompleks. Den har avdekket at prestisje var viktigst for direktørene i Utdanningsetaten og at bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp. Direktørene ville ikke at en skulle bruke ordet vold. De ville kalle det «uheldige episoder». Løsningen ble at klasseledelse og standardiserte opplegg, som adferdsprogrammet PALS, ble brukt som helse-miljø-sikkerhetstiltak (HMS) for å takle vold i skolen.

Debatt: Uholdbar usikkerhet for lærere

Innkalt som vitne

Malkenes ble innkalt som vitne i Oslo Tingrett under oppreisningssaken som Clemens Saers reiste mot Oslo kommune. Saken gikk for lukkede dører.

– Under rettssaken kom det fram at Clemens Saers ble angrepet av en elev som ikke gikk i hans klasse. Vi fikk vite at skolens ledelse ikke hadde informert andre lærere enn dem som hadde eleven, om elevens voldshistorikk. Eleven ble dømt for vold mot Saers, men først da læreren gikk til sak for å kreve oppreisning fra arbeidsgiver, ble saken kjent i media, sier Malkenes.

I dommen fra Borgarting lagmannsrett står det at elevens atferd og rulleblad var «av en slik karakter at det i sikkerhetsmessig øyemed var behov for å informere hele skolens personale om saken, og at dette kunne vært gjort uten hinder av taushetsplikten. Retten er enig i at det var viktigst å informere de lærere som underviste eleven. Retten ser det likevel slik at informasjon burde vært gitt ved å la selve vedtaket bli kjent for andre enn bare elevens lærere.»

Les også: Etterlyser nasjonale tiltak mot vold mot lærere

Saers advokater mente skoleledelsen ved ikke å informere hadde handlet grovt uaktsomt. Det fikk de ikke medhold i. I mars 2020 ble det klart at Clemens Saers ikke får saken sin opp for Høyesterett. Dommen fra Borgarting lagmannsrett blir dermed stående og Saers er idømt saksomkostninger.

– Saers–saken ble på en måte starten på hele det sakskomplekset som førte til Malkenes–saken og som til slutt har ført til de endringene som nå er i ferd med å skje i Osloskolen, sier han.