Misbruk av unntaks-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven

I mange kommuner er det en utbredt praksis at rektorer og styrere i kapittel 3, spesielt i kapittel 3.4.2 (i hovedtariffavtalen), unntas fra arbeids- og overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Jeg mener det er flere gode grunner til å stille spørsmål ved grunnlaget for praksis på dette området.

Arbeidsmiljøloven gir et utgangspunkt for at arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling kan unntas vernebestemmelsene rundt daglig og ukentlig arbeidstid (arbeidsmiljøloven paragraf 10-12). I tillegg åpner hovedtariffavtalens kapittel 6.3 for å gjøre en konkret vurdering av hvilke ledere i kapittel 3 som ikke skal omfattes av overtidsbestemmelsene. Samt at ledere kan gis en kompensasjon for møtevirksomhet og annen særlig belastning i inntil 10 fridager.

Det kan se ut til at det i mange kommuner er etablert en praksis i at rektorer og styrere unntas fra denne bestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Den konkrete vurderingen som skal ligge til grunn, kan samtidig oppleves som mangelfull eller også ikke-eksisterende.

Les også: Lagde felles overtidsregler for lærere i pandemitid

I forarbeidene til den gamle arbeidsmiljøloven fra 1977, som ble forutsatt videreført i ny arbeidsmiljølov, vises det det til at unntak for overtid for ledere ikke gjelder «arbeidsledere eller andre i ledende stillinger som i arbeidstida følger dem de er satt til å lede» (jf. ot.prp. nr. 49 (2004-2005) pkt. 13.1.2, side 180). Og i Innstilling O nr. 18 (2005-2006) påpekes det at «unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre og hvordan arbeidet skal utføres».

Det vil trolig være få rektorer eller styrere som har en frihet og uavhengighet i stillingen som beskrevet her. Spør en rektor, styrer eller lærer og svaret vil trolig bli at det ligger en forventning i at rektor og styrer skal være disponibel i skolens og barnehagens åpningstid. Ledernes møtekalender vil også kunne vise at det er ganske så vanlig at arbeidsgiver i stor grad ønsker å disponere store deler av både arbeidstid og innhold.

Det kan være grunnlag for å spørre om motiv for at arbeidsgiver velger å definere rektorer og styrere til å inneha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Det vil vel da ikke være tvil om at det kan være økonomisk gunstig for arbeidsgiver at rektorer og styrere ikke gis økonomisk kompensasjon for overtid, og at dette synes å være hovedmotivasjon for at disse lederne unntas overtidsbestemmelsene.

Gjennom pandemien har mange styrere og rektorer hatt betydelig overtidsarbeid som følge av merarbeid ved smitteutbrudd. I flere av kommunene blir dette ikke kompensert på grunnlag av at de er unntatt bestemmelser om overtid. Det fremstår som svært urimelig når underordnede ledere og lærere, som ikke er unntatt overtidsbestemmelsene, får høyere lønn enn rektor og styrer som innehar ansvaret.

Dette er et godt argument i seg selv for at noen kanskje ikke søker en rektor- eller styrerstilling. Det kan også innebære at kommuner står i fare for «å spare seg til fant».

Lederstillingenes innhold og ansvar i skole og barnehage har endret seg betraktelig de seneste årene. Dette uten at ressursene til ledelse har økt tilsvarende i omfang. Det kan råde en oppfatning om at så lenge ledere er unntatt arbeidsmiljølovens vernebestemmelser finnes det ingen krav til arbeidstid, selv om også rektorer og styrere har en rett til å sikres en forsvarlig arbeidstidsordning.

Det rapporteres også om at altfor mange av de ledige lederstillingene i skole og barnehage ikke får kvalifiserte søkere, samt at det er alt for få søkere som konkurrerer om disse viktige stillingene. Det er en stor utfordring for barn, elever og samfunnet vårt som helhet. Skoler og barnehager trenger profesjonelle ledere! Om politikere og arbeidsgivere virkelig mener at de vil satse på skole og barnehage, må dette også synliggjøres i ledernes lønn og arbeidsvilkår.

Rektorer og styrere må da som et minimum og en begynnelse få utbetalt overtid og inneha de arbeidsvilkår som arbeidsmiljøloven egentlig forutsetter.