Skolelederrollen etter "Om lærerrollen"

«Om lærerrollen» er en del av et tidsskifte i debatten knyttet til styring og ledelse av skolen. Det oppstod en slags offentlig enighet om at skolen hadde behov for mer tillit etter den opprivende konflikten i 2014, da lærerne gikk til en langvarig streik på grunn av arbeidsgiversidens krav til ny arbeidstidsavtale og mer styring av lærernes arbeidstid. Krav nummer 2 fra Kommunenes Interesseorganisasjon (KS) i arbeidstidsforhandlingene innebar at rektor skulle ha full styringsrett med lærernes arbeidstid i inntil 45 uker i året. I tillegg krevde KS å fjerne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengde med en setning om at lærerne skulle ha «tilstrekkelig tid» til for- og etterarbeid. Budskapet ble i sin helhet støttet av Skolelederforbundet.

Fylkesleder Ellen S. Tinnan i Skolelederforbundet Nordland hevdet vinteren 2014 at «noe annet enn full styringsrett til rektor kan oppfattes som en mistillit til rektors evne til å gjøre kloke valg på vegne av skolen.» I en resolusjon vedtok det samme Skolelederforbundet at de «ønsker en arbeidstidsavtale som må innebære mer tid til kompetanseutvikling og samarbeid om elevenes læringsutbytte». De fortsatte med: «Skolelederforbundet mener undervisningspersonalets arbeidsår er for komprimert. Årsverket må organiseres slik at det sikres tid til elevoppfølging, foreldresamarbeid, vurdering, samarbeid med kollegaer og ledelse, kompetanseheving samt god skoleutvikling. Skolelederforbundet ønsker en avtale som tar til følge nye erfaringer, kunnskap og viten om hvilke tiltak som best sikrer elevenes læring.»

Daværende skolesjef i Eidsvoll kommune, Marlen Faannessen, skrev i et innlegg publisert i Dagbladet 29. januar 2014: «Jeg vil bestemme over lærernes arbeidstid!» Hun fremholdt der blant annet: «Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber.» Hun fortsatte med å spørre: «Hvordan kan rektorene ha resultatansvar for hele skolen når 1/3 av arbeidstida til lærerne er utenfor rektors styringsrett?»

Kaj Skagen kommenterte i Dag og Tid den 13. februar 2014 Faannessens innlegg: «Ho ser på kommunen som ‘skoleeier’ og ‘arbeidsgiver’, lærarane er ‘tilsette’.» Skagen la videre til at Faannessens syn i realiteten fratok lærerne både selvstendigheten og selvrespekten. Han fremholder at faglig frihet og personlig selvstendighet er en forutsetning for at faglig kompetanse og personlige relasjoner skal komme til sin rett i skolen. Skagen avsluttet med konklusjonen om at KS’ krav om arbeidstid i skolen ville gjøre det faglige handlingsrommet om til et kott.

Fra lærernes side ble det hele tiden hevdet at endringene KS har foreslått, først og fremst er motivert i mulighetene for økonomisk gevinst gjennom å pålegge lærerne mer undervisning. Av Skolelederforbundets resolusjon fra 2014 var det vanskelig å lese annet enn at lærerne skulle gjøre mer innenfor det samme årsverket. Et mindre komprimert arbeidsår i kombinasjon med mer tid avsatt til oppgavene Skolelederforbundet ønsket gjennomført, betød færre arbeidstimer til kjerneoppgaver i forbindelse med undervisningen. Dette i kombinasjon med KS’ og Skolelederforbundets krav om full styringsrett over årsverket til lærerne ville innskrenket det reelle profesjonelle handlingsrommet for lærerprofesjonen. Den enkelte kommunes budsjettsituasjon og de lokale skoleledernes lojalitet til rådmannen ville lagt premissene.

Mistankene om at motivene egentlig var knyttet til økonomisk effektivisering, ble styrket da Per Kristian Sundnes (daværende forhandlingsleder i KS) før julen 2013 «lot seg inspirere» av de endringene man hadde fått til i Danmark med tanke på lærernes arbeidstid. I Danmark kunne rektorene etter endringene i arbeidstidsavtalen fritt bestemme innenfor rammen av årsverket til lærerne. I dag ser man i dansk skole tendenser til lærerflukt og svakere rekruttering som blant annet kan skyldes dette. 24. januar 2017 uttalte Jacob Mark, som er utdannelsesordfører i SF (Socialistisk Folkeparti), følgende til nettstedet Folkeskolen.dk:

”Det var en fejl at fjerne rammerne fra lærernes forberedelsestid, som man i høj grad har gjort mange steder (...) Jeg savner noget af den fleksibilitet, der lå i arbejdstidsaftalen fra 08. Jeg synes, man har skabt mindre ledelsesrum på den enkelte skole med Lov 409. Den er meget rigid. Man vandt ingenting med Lov 409 - hverken for lærerne eller for andre.”

Arbeidstidsavtalen for lærerne her til lands blir av mange sett på som den siste reelle bindingen for å sikre skolen ressurser. Frykten er at avtalen blir angrepet fordi KS ønsker å gi kommunene muligheten til å bortprioritere ressurser fra skolen til andre formål. Den 23. februar 2016 uttaler styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, at uenigheten mellom lærerne og KS «først og fremst handlet om hvilken rolle skoleledelsen skal ha, samt hva som bør avgjøres lokalt og hva som bør nedfelles i en sentral avtale.» Helgesen leder en organisasjon med en sterk verdiforankring knyttet til å fremme det kommunale selvstyret. I dette ligger å øke kommunenes mulighet til å gjøre lokale prioriteringer. Alle bindinger som hindrer disse lokale prioriteringene, er i utgangspunktet problematiske for KS. Jeg finner grunn til å spørre om KS’ ideologiske verdiforankring i realiteten overstyrer de faglige sidene ved arbeidstidsdebatten i skoleverket?

Rapporten «Om lærerrollen» legger, slik jeg ser det, til grunn en annen tenking rundt både ledelse av skolen og lærerrollen enn det KS og Skolelederforbundet la opp til i 2014. Der samtlige debattanter fra disse organisasjonene uttalte seg som om lærerne i større grad skulle styres til profesjonalisering av sine ledere, legger «Om lærerrollen» til grunn en tanke om profesjonsfellesskap med ansvar og selvstendighet og der skoleledere tar del i dette profesjonsfellesskapet. Ekspertgruppa legger etter min mening til grunn en lederrolle som tilrettelegger for profesjonsfellesskapet og som i mindre grad toppstyrer det. Ekspertgruppa fremholder at «Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Rektor har fått mange kommunale og andre kontrollfunksjoner (…) Skoleledere bør i større grad enn i dag være faglige/pedagogiske ledere og ha et ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap.»