Frykter stor mangel på fagarbeidere: – Det nytter ikke bare å snakke koselig om yrkesfag
Norge trenger flere fagarbeidere, men hvordan få flere til å velge yrkesfag? Kan gode stipendordninger, bedre opplyste mødre eller det å skille ut yrkesfagene allerede i grunnskolen, være blant løsningene?
Alt dette var forslag som ble lansert under arrangementet «Mangel på arbeidskraft er en trussel for utviklingen av Norge», som var en del av Arendalsuka. Bygg Arena Arendal sto bak. Dette er en samling av 42 ledende bedrifter og foreninger innen bygg, anlegg og eiendomsnæringen.
Dystre utsikter
Bygg og anlegg er Norges største bransje, og den sørger også for mange distriktsarbeidsplasser. Næringen har beregnet at for å sikre velferds- og samfunnsutviklingen trengs det 8500 nye fagarbeidere i Norge hvert år.
LES OGSÅ: Y-veien må bygges ut og gjøres bedre, mener Fafo-forsker
Jon Erik Døvik, som er forsker hos FAFO, sa det slik:
– Vi har hatt nesten ubegrenset tilgang på arbeidskraft fra øst. Nå er overskuddet tømt. Lønnsgapet er krympet, den norske krona er svak og vi har flere eldre i avgang. Det siste gjelder også Tyskland, som forsyner seg av den arbeidskraften som finnes i nabolandene. I tillegg er det sterk rekruttering til akademisk utdanning i Europa.
– Yrkesfag må bli normalveien
– Skolen er blitt mer akademisert, så vi må møte elevene helt ned i barneskolen og gjøre yrkesfag til en normalvei. Her må regjeringen også bidra, sa Halvard Hølleland (Ap), som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han tilføyde at det jobbes med en stortingsmelding om en mer praktisk skole for alle.
– Det nytter ikke bare å prate koselig om yrkesfag. Vi må gjøre noe med situasjonen. Det er blant annet en skjevfordeling når det gjelder stipend. Vi må sørge for at yrkesfagelevene får dekket utgiftene til det utstyret de trenger under utdanning, påpekte LO-sekretær Trude Tinnlund.
Tidlig spesialisering
Anna Molberg, som er stortingsrepresentant for Høyre, ivret for å få sterkere spesialisering i skolen tidligere.
– Vi må tørre å skille mellom akademikerne og dem som velger yrkesfag, og vi må ikke være redde for å snakke om det.
– Så tidlig som i grunnskolen? spurte ordstyrer Torbjørn Røe Isaksen.
– Ja, hvorfor ikke? svarte Molberg. Hun mente også at vi må fase ut unødvendige yrkesfag, som etter hennes mening har gått ut på dato.
Forslaget om tidlig spesialisering fikk Trude Tinnlund til å reagere kraftig:
– Vi har et kjempegap mellom yrkesfag og akademikere, og nå vil du splitte enda mer. Det er en fallitterklæring. Familier med akademisk bakgrunn tror dette er den gylne veien, og de vil lede poden inn dit.
To likestilte utdanningsløp
Anne Kristine Eggen Lervik, som leder strategisk innovasjon og kommunikasjon ved Fagskolen Oslo, har ingen høye tanker om yrkesfagsatsingen til de ulike regjeringene de siste ti årene:
– Det har vært mye tomt prat, og de har oppnådd ingen ting. Vi må gjøre noen store grep, og jeg vil at begge utdanningsveiene fra ungdomsskole og oppover skal føre helt til topps. Velger du yrkesfag skal du kunne ta fagbrev og fagskole som i dag og fortsatte videre til master og gjerne helt til doktorgrad. Da får vi to sidestilte løp.
Hun fikk støtte av Tinnlund fra LO, som viste til at mange andre land i Europa har en yrkesutdanning som går helt til topps, mens hun mente at vår stopper i en blindvei.
På samme lag var også Jørgen Leegaard, som er samfunnspolitiske direktør i Byggenæringens landsforbund.
– Et slikt løp er fullt mulig, og jeg mener også at det skal være obligatorisk å ha et yrkesrettet valgfag på ungdomsskolen. Det er viktig at alle møter yrkesfagene tidlig, og skolene må få hjelp til å investere i verktøy og utstyr.
– Det er mor som påvirker yrkesvalget mest, så vi må få mer informasjon ut, spesielt til henne, lød oppfordringen fra Anita Johansen, som er leder av Norsk Arbeidsmandsforbund.
