Forsker Anna Inga Hilsen er forsker hos Fafo. Under Arendalsuka er hun en av mange forskere som presenterer sine funn på Fafobåten.

Ny rapport:

Eldre lærere føler seg verdsatt i skolen

Forsker Anna Inga Hilsen har dybdeintervjuet 12 lærere som er 55 år eller eldre. Seniorene forteller at de føler at seg verdsatt, både av elever, kollegaer og ledelsen ved skolen.

Publisert

Forskere ved Fafo har utarbeidet en rapport om seniorer i skolen. For å utarbeide rapporten var de ved fire ulike skoler og intervjuet 12 lærere og snakket med rektorer ved skolene.

– Vi slet litt med å finne skoler som ville delta i undersøkelsen, så vi har grunn til å tro at de vi fant ikke er representative for alle, innrømmet forsker Anna Inga Hilsen, men hovedkonklusjonen i rapporten er uansett positiv:

Seniorlærerne Hilsen intervjuet fortalte at deres erfaring ble satt pris på og at det var elevene som var hovedgrunnen til at de stod lenge i jobben.

– En lærere fortalte; Tenk når du blir møtt av en elev som gir deg en klem når du kommer på jobb, du kan ikke ha en dårlig dag da, forteller Hilsen.

– De lærerne vi snakket med ble også oppmuntret til å drive kompetanseheving til siste dag, men det er ikke sikkert at det er slik alle steder.

Les også: Tilrettelegger hverdagen for at ansatte skal stå lenger i jobb

Økt pensjonsalder

Det har vært en reduksjon både i antall og andel seniorer blant undervisningspersonell i grunnskole og videregående skole fra 2010 til 2019. Det er likevel en mindre andel blant seniorene som slutter for å gå over i annen jobb nå enn tidligere, og flere som står i skolejobben karrieren ut.

– Rektorer jeg snakket med sa at de gjerne ansatte en erfaren lærer på 60 år, de ville enda ha mange verdifulle år i igjen i yrkeslivet. De ville ha mangfold, både i alder og kjønn, i skolen, sier Hilsen.

Forventet pensjoneringsalder har økt. Økningen skyldes reduserte uførerater og at flere fortsetter i jobb etter fylte 62 år. Flere kombinerer også arbeid og pensjon.

– Mange av dem jeg snakket med jobbet redusert. Det gjorde det mulig for dem å stå lengre i jobb. De fleste forteller om et større behov for "å hente seg inn". En lærer fortalte at han i løpet av dagen hadde behov for ro av og til. Arbeidsrommet delte læreren med ni andre, så der var det lite anledning til å roe ned. Da hadde han en avtale med rektor om at han fikk låne kontoret hennes innimellom, bare ti minutter eller litt mer. Det var nok, forteller Hilsen.

Les også: Trivsel og stress blant lærere i grunnskolen og videregående skole

Frykter 9a-saker

Rapporten peker imidlertid også på utfordringer som går igjen blant intervjuobjektene:

Høyt arbeidspress, stadige endringer i forventninger og krav og særlig krevende oppgaver, som å være kontaktlærer.

Dårlig fysisk tilrettelegging – som bygningsmessige forhold og dårlig egnete arbeidsrom for lærerne, i tillegg til støy, oppleves også belastende. Flere forteller at det kan være fysisk krevende med mange trapper og bygninger som ikke fungerer optimalt.

Men det de frykter mest er å få en varslingssak etter paragraf 9a-1 mot seg.

– Hvis det var foreldre som varslet dirkete til lærer eller skolen, mente de at det gikk bra. Men ble saken meldt direkte inn til Statsforvalter var lærere avhengig av støtte fra rektor. Dette var en greie de alle snakket om. Flere mente at de ville ha sluttet som lærer hvis de fikk en slik sak mot seg og ikke opplevde støtte, forteller Hilsen.

Konflikthåndtering føler imidlertid de eldre lærerne at de er gode på.

– De sa at de har langt færre konflikter i klasserommet dess lengre de har stått der. At kollegaer setter pris på dem og erfaringen de har var også noe de fikk høre, sier forsker Anna Inga Hilsen.

Powered by Labrador CMS