Er eksamen et foreldet tankesett i grunnskolen?

Danske Socialistisk Folkeparti la i sommer fram et forslag som skal drøftes på nasjonalt nivå denne høsten. Partiet vil vekk fra ordningen med at elever risikerer å dumpe ved utgangen av folkeskolen. Som kjent dumper ikke norske grunnskoleelever, da alle har rett til plass i videregående opplæring etter R94.

Følger etter videregående

Folkeskolen.dk omtalte saken 29. juli, og i artikkelen kommer det fram noen interessante nyanser. Begrepet eksamen forstås i denne sammenheng som avgjørende for om eleven får fortsette til neste trinn i sin utdannelse. Dump stenger for inntak til «ungdomsuddannelse», tilsvarende vår videregående skole.

LES OGSÅ:

Trenger norske elever eksamen i enda flere fag?

Forslaget fra Folketingsmedlem Jacob Mark (SF) vil gjeninnføre avgangsprøve som begrep ved avslutning av dansk folkeskole. Med det følger at elevene ikke skal risikere å dumpe. En enkelt dag skal ikke avgjøre skjebnen for neste skoleår. Slik var det fram til skoleforliket i 2016, da kravene til inntak ble skjerpet og man gikk fra betegnelsen avgangsprøve til avgangseksamen.

Paragraf 3-13 i forskrift til opplæringslova fastslår at sluttvurderinger i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det er læreplanen som fastsetter om det skal være eksamen i faget, og departementet avgjør hvor mange eksamener grunnskolen skal ha. For den videregående skole skiller forskriften mellom eksamenskarakterer og karakterer til fag/svenneprøve, praksisprøve og kompetanseprøve.

Det virker på meg som om dagens grunnskoleeksamen følger sporene etter gymnasets tradisjon i sin form og hvilke fag som har eksamen. Grunnskolefagene som ligner de tidligere gymnasiale fagene, har muntlig og/eller skriftlig eksamen.

Mye motstand

I forbindelse med den fremdeles pågående Fagfornyelsen henger Kunnskapsdepartementet etter med å bestemme eksamensordninger. Høring har pågått, og 2013 innspill kom inn. Nå er jeg spent på om noen har reflektert over begrepet eksamen i grunnskolen. Veien til studiekompetanse blitt langt mer mangfoldig, eksempelvis gjennom y-veien. Tiden er inne for nytenking.

Har vi egentlig eksamen i grunnskolen, eller er dette en pompøs betegnelse på en avsluttende prøve? Våren 2020 ble eksamen avlyst på grunn av pandemien uten en eneste konsekvens for videre skolegang. Stresser vi elevene unødig? Jeg mener vi pynter grunnskolen med gammel ornamentikk ved å bruke et akademisk begrep. Yrkesutdannelsen ser ut til å nøye seg med -prøve. Samtidig ser vi at Høyre nå lanserer et 11. skoleår for lavt presterende elever. Er vi på vei inn i dumpeskolen? Skal vi i så fall legge avgjørende vekt på prestasjonene en enkelt dag, den dagen det er avgangseksamen?

Hvordan påvirker bruken av eksamensbegrepet utdanningsløpet? Det har vært mye motstand knyttet til forslag om eksamen i de praktiske fagene. For oss i alder 50+ er eksamen knyttet til gymnasiet, og til den lange utdanningen vi har tatt senere, lærere har avlagt eksamen mange ganger i sitt utdanningsløp. Har vi en inngrodd holdning om at der er viktig å lære elevene å gå opp til eksamen? Er eksamen en akademisk tilnærming som i mindre grad avspeiler hvordan vi må tenke sluttvurdering på fagets premisser, særlig hvis vi skal nå alle elever? Ville de praktiske fagene lettere kjenne seg igjen i en avgangsprøve som står nærmere det yrkesretta utdanningsløpet som nær halvparten av elevene skal orientere seg videre i?

For dem med nøkkelkort til sitt kontor i et departement eller direktorat er eksamen en fin ting; «…han tar sin examen, får strax en stilling» skrev Henrik Ibsen i «Kærlighedens komedie».

Det kan på ingen måte sies om dagens tiendeklassinger.