Elevene på Nesbru vgs. er garantert læreplass

En stor marsipankake er kjøpt inn. På den står det læreplassgaranti med sirlig skrift, og teksten er omkranset av søte makroner og blå roser. Jan-Eirik Trudvang mener dette er en dag å feire. Han er lærlingkoordinator og byggfaglærer på Nesbru videregående skole i Asker, og nå skal en ny samarbeidsavtale med tre opplæringskontor innen bygg- og anleggsteknikk signeres. Prosjektperioden er utløpt, så dette har ikke vært en selvfølge.

Murmesterfaget, tømrerfaget og tak- og membrantekkerfaget er representert. Trudvangs 20 prosent stilling som lærlingkoordinator har vært en spleiseordning mellom skolen og Akershus fylkeskommune, og det er han som har tatt seg av samarbeidet med det lokale arbeidslivet.

Da Viken ble opprettet, forsvant støtten. Men rektor ved Nesbru videregående, Brynhild Idland, mente at dette arbeidet var så viktig at skolen tar de ekstra utgiftene.

Elevene tar plass på benkeradene i den store salen på Nesbru videregående skole. De skal få være med på signeringen av samarbeidsavtalen. Senere på dagen får de også anledning til å snakke nærmere med representantene fra de ulike fagene og høre mer om yrkene. Dette er spesielt viktig for vg1-elevene som ennå ikke har valgt hvilket av byggfagene de skal satse på videre.

Ikke alle vet nøyaktig hva en slik avtale vil si, men de får høre at det vil lette overgangen fra skole til læreplass, og de er garantert et lærested der de kan ta fagbrev. De kan også ta med avtalen hjem, så foreldrene får se hva den innebærer.

Når det gjelder bransjen, så er avtalen til hjelp for å øke rekrutteringen til fagene.

Viljen til å lære

Mange elever lurer på hva som er forventet av dem når de kommer ut i yrkeslivet.

– Dere trenger ikke å være kjempe¬flinke i faget. Det viktigste er motivasjonen og viljen til å lære. Du må stille på jobb, gjøre det beste du kan, ikke være for trøtt og ikke fingre med telefonen ved enhver anledning. Vis at dere har lyst til å bli verdensmestere, sa Lars Eriksmo-Rolfsen, som er opplæringsleder i Murmesternes forening.

Det er lærlingkoordinator Jan-Eirik Trudvang som skal holde sammen nettverket, og rektor Brynhild Idland kommer med ros.

– Han gjør en kjempeviktig jobb med å finne gode læreplasser til dere, sier hun henvendt til elevene.

Lars Eikemo-Rolfsen er senere på dagen fornøyd etter at han har møtt vg1-elevene direkte.

– Mange fulgte med på det jeg hadde å si, og de hadde ikke alt bestemt seg for å bli tømrere, slik det ofte er. Hele bransjen trenger dyktige fagfolk.

– Er det noen haker ved denne ordningen, sett fra ditt ståsted?

– Ikke direkte, men det står i avtalen at elevene skal ha bestått alle fag. Nå ser det ut som karakteren to er blitt den nye eneren. For læreren er litt redd for at noen skal stryke. Dette gjelder spesielt i norsk. Kommer du ut som lærling på du kunne lese, skrive og ta imot en beskjed, sier Eikemo-Rolfsen.

Cecilie Fagernes går vg2 og har alt praksisdager i et murerfirma.

– Jeg hadde ikke bestemt meg for hvilken retning jeg ville gå, da jeg søkte bygg- og anleggsteknikk, men kontaktlæreren min ivret for murerfaget, og det gir meg mestringsfølelse, sier Celine Fagernes. Hun mener læreplassgarantien gir større forutsigbarhet for elevene.

Knytter kontakter

Tilbudet om nye læreplasser kommer ikke ruslende inn på Nesbru videregående skole av seg selv.

Lærlingkoordinator Jan-Eirik Trud¬vang er ute og knytter kontakter, har møter med bransjen og inviterer eksterne aktører til skolen og spør om de vil samarbeide.

– Opplæringskontorene har hjulpet oss å skaffe mange lærebedrifter, og vi har laget en arena der det er mulig, sier Trudvang. Han mener dette er å ta samfunnsansvaret på alvor, for Norge kan ikke bare lene seg på Øst-Europa når vi trenger gode fagfolk.

LES: – Vi har ikke råd til norske lærlinger

Når skolen har en egen lærlingkoordinator, så vet også folk fra de ulike bransjene hvem de skal henvende seg til.

– Klarer dere å få til det dere lover i praksis?

– Ja, i fjor hadde vi 35 elever på vg2. Av disse hadde 24 fått læreplass før skoleåret var over, og etter ferien var det endelige tallet 27. Resten fortsatte på påbygg til generell studiekompetanse, oppfylte ikke kravene eller hadde andre planer, sier Jan-Eirik Trudvang. Selv er han tømrer og byggmester i bunnen, før han utdannet seg til yrkesfaglærer og tok master i yrkespedagogikk.