Elevorganisasjonen:
– Streiken kan få konsekvenser for eksamen i 2023

– For de elevene som er berørt, går streiken utover både læring og det sosiale. For dem som er rammet er situasjonen alvorlig, sier leder i Elevorganisasjonen, Aslak Berntsen Husby.

– Når streiken er over må vi få på plass en avtale om hvordan elever skal få mulighet til å ta igjen tapt læring. Det håper jeg Utdanningsforbundet støtter oss på. Om streiken fortsetter over mange flere dager eller uker, vil vi nok også be om en risikovurdering på eksamen 2023.

– Så streiken kan få konsekvenser for eksamen neste år, slik dere ser det?

– Det er ikke urealistisk. Dersom ikke alle elever får mulighet til å ta igjen tapt undervisning, og streiken har gjort at de ikke er rustet for å konkurrere med andre elever, så må eksamen i 2023 vurderes.

Les også: Elever spør om lærerstreiken på ung.no

Peker på KS

Sammen med nestleder Alva Mathilde Sunde Gjersøe møtte Husby på Utdanningsforbundets streikemarkering i Sandvika i Bærum tirsdag. Fra scenen ga de sin støtte til lærertreiken.

Elev-lederen er tydelig på at de også legger hovedansvaret for streiken, og streikens varighet, på KS.

– Vi, som lærerorganisasjonene, mener at de som underviser oss skal ha lærerutdanning. Vi mener det er svært beklagelig at KS ikke er villige til å satse på lærerne. I våre øyne er det KS som drar ut streiken og som må bære ansvaret for at elever er blitt så hardt rammet, sier Husby.

Neste uke trappes streiken kraftig opp. Da tas ytterligere 3.000 lærere ut i streik. Husby sier han håper det vil legge et ytterligere press på KS.

– Vi håper det vil korte ned varigheten på streiken.

Bekymret for ungdommene

Tirsdag publiserte Utdanningsnytt et leserinnlegg fra en foreldregruppe ved Gimle skole i Bergen. Deres barn er uten undervisning på tredje uka. De advarer mot konsekvensene og ber partene sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen.

«Våre barn er ofre for en rekordlang streik. Snart er ti prosent av skoleåret tapt», heter det i innlegget.

Leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, sier til Utdanningsnytt at også de er bekymret for ungdom som nok en gang blir stengt ute fra skolen. Swang er blitt kontaktet av urolige helsesykepleiere etter at lærerstreiken startet.

– Lærerne fortjener all lønn i verden for den viktige jobben de gjør, men jeg håper virkelig at denne streiken snart tar slutt. Det er ikke bra at skoleåret startet sånn som dette enda et år, sier Swang.

Leder i Elevorganisasjonen forteller at de får noen henvendelser fra enkeltelever og fylkesledere som er bekymret for stengte klasserom og tapt læring.

– Kommer et punkt

– Derfor forsøker vi skape lokale møteplasser slik at elever får en mulighet til å være sammen. På den måten prøver vi å bidra til å ivareta det sosiale. Men for elever som er direkte rammet av streiken, så er dette noe mer enn en pandemi-lignende situasjon. De får jo ikke undervisning. Vi i Elevorganisasjonen kan ikke gi elever et faglig tilbud, så når det kommer til tapt læring, er det begrenset hva vi får gjort, sier Husby.

– Hvor lenge er det forsvarlig at lærerne streiker, mener du?

– Streiken har vart lenge allerede. Og det kommer til et punkt hvor det ikke er forsvarlig lenger, når vi mener enkeltelever er blitt rammet så hardt at det kan være fare for liv og helse. Vi mener vi ikke er der nå, men vi følger nøye med på dette.

Må ikke bli fiender

Men Elevorganisasjonen ønsker ikke et motsetningsforhold mellom lærere og elever.

– Vi har jo samme mål om at alle elever skal møte kvalifiserte lærere. Streiken må ikke gjøre oss til fiender, påpeker Husby og Gjersøe.

Fra scenen i Sandvika tirsdag sa Husby:

– Vi elever vil ha et godt skolemiljø, tilpasset opplæring og elevmedvirkning. For at det skal bli til virkelighet trenger vi en lærerutdanna lærer. Da er det et problem at læreryrkets status, respekt og lønn ikke har vært god nok.

Han oppfordret til tiltak som fører til at det blir utdannet flere lærere i Norge.

– Så langt har vi fått lærernormen og flere lærere er ansatt. Men nesten en av fem er ikke lærerutdannet og den politiske viljen til å snu trenden eksisterer ikke. Det gjør lærerne til lønnstapere. Vi i Elevorganisasjonen mener at lærerlønna må opp, så når dere streiker, da møter vi opp, sa Husby.

Samtidig minnet han om jobben som må gjøres når streiken er over, og henvendte seg direkte til UDF-leder Steffen Handal.

– Jeg har tillit til at elever, lærere og skoleledere klarer å se de behovene som må dekkes. Når streiken er over, da vil jeg være på banen for at elevene skal få innfridd sin rett til opplæring. Det håper jeg Steffen også vil være , sa Husby.

– Kan ikke løse dette alene

Handal sier til Utdanningsnytt at han har stor forståelse for frustrasjonen foreldre og elever kjenner på nå. Han sier det gjør vondt det foreldrene ved Gimle skole beskriver i sitt innlegg.

– Jeg er lei meg for de elevene som blir rammet hardt. Så håper jeg de forstår at vi ikke kan løse dette alene. Vi trenger en motpart som tar de store problemene skolene står i på alvor. Vi trenger flere kvalifiserte lærere og en bedre lønnsutvikling for å gjøre yrket attraktivt, sier han.

Les også: KS: – Vi har foreslått en løsning på streiken

– Dere har hatt en gradvis opptrapping av streiken. Hvorfor gikk dere ikke hardt ut fra start, slik at ikke noen ble rammet så mye lenger enn andre?

– Vår strategi har vært å unngå å ta ut lærere til de yngste elevene og vi har så langt det har vært mulig forøkt å hindre at de elvene som trenger oss mest, rammes. Utover det ønsker jeg ikke å si noe om vår strategi. Det tror jeg alle skjønner.

– Hvordan skal man følge opp de elevene som har vært hardest rammet etter streiken?

– Det må vi ta etter at streiken er ferdig.

– Bør det bli en risikovurdering av eksamen i 2023?

– Det har vi ikke vurdert ennå.