Ansetter konsulenter med Aspergers syndrom

– Jeg pleier ikke å si det med en gang. Jeg sier det hvis det passer sånn, sier den høyreiste mannen, som er født og oppvokst på Vestlandet. Petter vil ikke at vi bruker hans riktige navn. Han er ansatt i Unicus, en bedrift som ansetter personer med Aspergers syndrom (AS) og leier dem ut (se faktaboks om AS på side 16).

Utvider bedriften

Unicus ble startet i 2009 og har i dag 25 ansatte i Norge, 22 av dem har AS. Bedriften har vokst sakte, men sikkert. Fra én avdeling i Oslo har de i dag avdelinger i Stavanger og Stockholm. Daglig leder er Christian Ursin-Holm.

– Vi har i tillegg to på praksisplass. Slik får både de og vi testet ut om dette er noe de kan og vil jobbe med, sier Ursin-Holm til Utdanning. Bedriften konkurrerer på lik linje med andre aktører i bransjen. De fleste ansatte jobber full stilling og mottar ikke ytelser fra Nav.

– Fire av våre ansatte jobber noe redusert. I disse dager er vi gang med å rekruttere kanskje én-to nye. Da velger vi fra en bunke med om lag 40 CV-er. Mange kan vi ikke tilby jobb. De fleste som kommer til Unicus, kommer inn via Nav, sier han.

Sosialt samvær ikke populært

– Det er trist at ikke flere får muligheten. Enkelte av våre ansatte hadde kanskje vært uføretrygdet hvis de ikke hadde fått jobb hos oss.

– Hvordan vil du beskrive dine ansatte?

– De er jo ulike, som alle mennesker. Det som kjennetegner dem, er at de er veldig dyktige på sine områder, positive og pliktoppfyllende. Mange ganger klarer de å finne feil i systemene, feil ingen andre har oppdaget, sier Ursin-Holm.

– Hva bør man tenke på hvis en skal ansette noen med AS?

– Man bør sjekke om de vil delta i det sosiale. Mange av dem har ikke lyst. Vi informerer oppdragsgivere for eksempel om at den og den ikke ønsker å spise sammen med andre eller ikke kan sitte i åpent landskap. Noen trenger litt mer oppfølging, mens andre er mer selvgående.

– Hvordan går dere frem for å få nyansatte til å lykkes?

– På flere måter, men vi spør om det er noe som påvirker dem, som lyd, lys og lukt. Mange forteller at det har aldri noen spurt dem om før. Flere kan være vare for slike inntrykk, sier han.

Utdannelsen til de ansatte varierer mye, fra de som knapt har klart videregående skole til de tre som har doktorgrad.

– Jeg er så glad for at vi kan tilby disse dyktige folkene en jobb. Det hadde vært kjempetrist om de var blitt uføretrygdet. Alle har noe de er flinke til, også dem med AS, sier Ursin-Holm.

– Veldig oppriktig

For tre og et halvt år siden ble Petter ansatt i Unicus. Tidligere jobbet han som lærer, men da visste han ikke at han hadde AS.

– Jeg fikk diagnosen i 2012. Først likte jeg ikke tanken på å ha en diagnose. Men plutselig skjønte jeg hvordan ting hang sammen. Da falt mange brikker på plass, og diagnosen har vært svært verdifull for meg. Samspillet mellom mennesker er vanskelig. Men jeg liker best å være sammen med normale, såkalte nevrotypiske personer, selv om jeg er unormal selv, sier Petter.

– Synes du det er greit å bli kalt unormal?

– At jeg selv sier det, og at det sies på en positiv måte, synes jeg er greit. Det er ett av mine kjennetegn; at jeg er oppriktig og ikke har en skjult agenda.

– Hvis din kone spør deg om kjolen hun har på er fin, hva svarer du da?

– Jeg har jo lært at jeg ikke alltid kan si ting akkurat sånn som de er, så jeg klarer å lure litt. Som ung gjorde jeg mange flere sosiale blundere enn nå som jeg vet at jeg tenker og handler annerledes enn de fleste i mange situasjoner.

Savner klasserommet

I fem år underviste Petter i matematikk ved videregående skole før han ble sykemeldt. – Det hender jeg savner klasserommet og å få være sammen med fine ungdommer. Det jeg ikke savner, er prøvebunkene og kranglete elever. Selve undervisningen gikk greit, men det å gi riktige tilbakemeldinger til rett tid var vanskelig for meg, forklarer Petter.

Skoletiden til Petter var preget av mye mobbing.

– Timene var positive, men jeg ble mobbet mye. Ungdomsskolen var verst. Jeg var nok et lett bytte, jeg skyr konfrontasjoner. Da jeg kom på videregående, ble det slutt på mobbingen.

– Tenkte du at du var annerledes enn de andre elevene?

– Moren min er barneskolelærer, og hun sier at hun var inne på tanken om at jeg var annerledes, men at jeg hadde AS, var tydeligvis ikke opplagt.

Detaljfokus

Petter har blant annet tatt hovedfag i informatikk og pedagogisk utdannelse.

– Men på grunn av mine svake eksekutive evner klarte jeg ikke å motivere meg selv for å jobbe med normal intensitet på oppgaven. Veileder ga meg heller ikke så mye oppfølging. Fra jeg begynte på universitetet til jeg var ferdig, tok det ti år.

– Har du noen evner som ikke er så vanlig blant nevrotypiske?

– Jeg har nokså god hukommelse og har evne til å konsentrere meg om detaljer over lang tid. Mine evner til logisk tenkning er også gode.

– I tillegg til at du synes de sosiale kodene er vanskelige, er det andre ting du synes er utfordrende?

– Ja, å tenke langsiktig. Å holde orden rundt meg hjemme er ikke lett. Min kone kan bli litt oppgitt over at jeg ikke klarer å holde orden rundt meg, sier Petter.

– Hvordan skulle du ønske at samfunnet møtte dere med Aspergers syndrom?

– Hvis flere kunne anerkjenne at det er greit å være annerledes, hadde det vært bra for meg og andre som ikke er helt innenfor de vanlige normene.

– Trives du på jobb?

– Det viktigste for meg er det å ha en jobb. Selv om jeg ikke er så flink i det sosiale spillet, er det bra for meg å ha mennesker rundt meg. Heldigvis for meg traff jeg min kone for litt over ti år siden. Det er min store glede i livet, sier Petter.