Søgnenregimets fall avdekket en ukultur i Osloskolen preget av frykt og kontroll. En kartlegging avdekket et behov for omorganisering for å skape en ny, tillitsbasert Utdanningsetat med et bedre arbeidsmiljø for de ansatte.
Med Marte Gerhardsen som ny direktør, ble det igangsatt en omorganiseringsprosess høsten 2019 og 11. februar i år kom «Hovedfunn fra kartleggingen i forbindelse med organisasjonsgjennomgang i UDA».
127 medarbeidere deltok, 36 rektorer ble intervjuet og 183 rektorer gjennomførte en spørreundersøkelse.
De fortalte at skolene ønsket tydeligere styringssignaler, mer tillitsbasert ledelse og autonomi. Skolelederrollen, styringslinjen og støtten til skolene var uklar og ukoordinert. Det samme var skillene mellom områdedirektører og fagavdelinger, og faglig innhold og oppfølging. Toppledergruppen var for stor og ineffektiv. Samarbeidet i etaten var utfordrende og tidkrevende. Tjenesteleveranser og føringer for skolene var ukoordinerte. Et bedre tilbud om kompetanse innen krevende adferd, klasseledelse, vold og trusler var ønsket.
Les også: Håper skolene vil merke at Utdanningsetaten har fått ny ledelse
Men Høyre vil ikke endre Osloskolen og stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) skrev i Aftenposten 11. mars i år at: «For å unngå at det blir for mye fokus på skolens resultater vil de kutte ordningen med egne områdedirektører som følger opp hver enkelt skole. De later som det er en tillitsreform. Men i en by med sosial uro og store sosiale forskjeller er dette et svik mot elevene».
To dager senere stengte statsminister Erna Solberg ned landet med oppfordring til dugnad og samhold. Debatten om omorganiseringen av Osloskolen druknet i koronadugnad og hjemmeskole.
Men omorganiseringen fortsatte og i slutten av april kom det et forslag til ny organisering av Utdanningsadministrasjonen.
Omorganiseringen møtte ikke bare motstand fra de politisk ansvarlige for Søgnenregimet.
I juni skrev styret i Skolelederforbundet i Oslo et brev der de hevder deres medbestemmelsesrett er utfordret. Grunnen er at de ikke ble invitert til intervjuene til de nye divisjonsdirektørstillingene.
En undersøkelse de har utført blant 187 skoleledere, med 74 rektorer, viser at to av tre medlemmer mener den nye organisasjonsmodellen ikke ivaretar dem som ledere. De kjenner seg ikke igjen i argumentasjonen som begrunner endringene som pågår og de omtaler det hele som en skinnprosess.
Dråpen, skriver de, var et intervju i Dagsavisen der de mente det var faktafeil knyttet til antall direktører (28 nå mot 22 før, ifølge rektorene), de «kjenner seg ikke igjen» i beskrivelsen av hvordan det har vært å være leder i Osloskolen de siste årene: «Vi har i liten grad opplevd å bli instruert av en områdedirektør og vi reagerer på at direktøren antyder at det er slik det har vært».
De påpeker også at det «skal bli brukt mer penger på lønn til direktører i UDA enn noen gang». Og de skriver at «de ønsker å dele sine synspunkter, erfaringer og undersøkelser internt, så langt det er mulig».
Ved oppstarten til budsjettprosessen publiserer Dagbladet 17. september en nyhetssak om noen av problemene styret tok opp i sitt brev. Omorganiseringen har kuttet toppledergruppen fra 22 til fem divisjonsdirektører i tillegg til utdanningsdirektøren selv. Men omorganiseringen har laget et nytt mellomnivå under den nye toppledergruppen på 6. Slår en sammen de to blir totalen 28.
Artikkelen omtaler også snittlønnen til direktørene som «tett opp mot 1,1 millioner», samt utdanningsdirektørens lønn på i overkant av 1,5 millioner. Etatsdirektør Marte Gerhardsen forklarer at omorganiseringen i vår aldri var en nedbemanningsprosess, noe som kan peke mot at det kan være stillingsvernet til direktørene som gjør at en lander på denne «divisjonsløsningen».
På bakgrunn av Dagbladets artikkel ber Oslo Venstres Hallstein Bjercke byråden om en redegjørelse for Omorganiseringen av Utdanningsetaten den 22.9. 2020.
Der foregriper Bjercke både det som senere skal omtales som «lønnsfesten i Osloskolen» og saken om konsulentbruk: «Hvor mye penger har UDE benyttet på konsulenter og rekrutteringsbyrå i denne omorganiseringen?» Han er også, som Skolelederforbundet, opptatt av hvordan omorganiseringen ivaretar rektorene som ledere.
Den 6. oktober 2020 er Bjercke intervjuet i Aftenposten om spørsmålene til byråden. Han er bekymret for det han kaller «uroen i Osloskolen».
Den «kommer etter en stor omorganisering startet av Marte Gerhardsen, som ble ny direktør våren 2019», forklarer Bjercke. «Et halvår tidligere hadde direktør Søgnen gått av mot sin vilje», skriver Aftenposten. «Det skjedde etter en konflikt med byrådet». Men Bjercke er selektiv i sin historiefortelling.
Som deltager i denne historien Twitrer jeg til Bjercke at han bommer på historiefortellingen og at jeg gjerne kan fortelle han hele historien. Svaret fra Bjercke kommer fort: «Hei @Simon Malkenes spar konspirasjonsteoriene dine til noen som tror på dem».
Historien Bjercke utelater begynner i mai 2017 da Dagsavisen fortalte om lektor Clemens Saers som nesten ble drept i klasserommet. Oppslaget startet en rekke oppslag om økende vold i Osloskolen. Lærere ble slått, truet og skjelt ut. Elever slåss, var bevæpnet, de solgte og brukte dop på skolen. Noen av jentene utførte seksuelle tjenester for å betale gjelda si.
Politiet bekreftet situasjonsbeskrivelsen. Forskere forklarte at årsaken var de politiske styringsinstrumentene Høyre og Venstre hadde innført gjennom sitt styre av Osloskolen frem til 2015; karakterbasert inntak («fritt skolevalg») og stykkprisfinansiering, kombinert med mål- og resultatstyring.
I Stortingsvalgkampen 2017 ble dette den viktigste saken. Aps valgkampretorikk fortalte om å rydde etter Høyre-byrådet. De fryktet for fellesskolen og var bekymret for økt segregering. Det likte ikke daværende direktør Søgnen.
Hun sendte en bekymringsmelding til rådhuset. Senere kom det frem i VG at hun hadde advart mot Raymond Johansens byrådserklæring og den nye skolebyråden Tone Tellevik Dahl (Ap) i eposter til sine egne toppdirektører.
Les også: Når OECD tar makten – om det nye, skolepolitiske kunnskapsregime
Søgnens direktører likte ikke endringene og ved oppstarten av budsjettprosessen, truet de skolebyråden med å varsle mot henne. I etterkant endret byråden retorikk og begynte å snakke opp direktørene i Utdanningsetaten. Dagen før budsjettet skulle vedtas, ble skolebyråden byttet ut. Ny byråd ble Inga Marte Thorkildsen fra SV.
Etter Malkenes-saken ble det avholdt høring på rådhuset om ytringsfrihet i Osloskolen. Jeg satt sykemeldt hjemme på sofaen og så den strømmet på nett. Jeg merket meg spesielt Skolelederforbundets nåværende leder i Oslo, Trond Nilsen. Han brukes av Civita, Søgnenregimet og KS som forbilde for KSs nye arbeidstidsavtale som lærerne streiket mot og vant over i 2014.
Nilsen er også kjent for grunnlovsstridige lojalitetskrav og knebling av lærere; «Vil du påvirke, gjør du det gjennom stemmeseddelen», krevde Nilsen i et reglement til sine ansatte våren 2015. Men Høyre tapte valget i 2015 og en ny politikk skulle innføres.
I høringen la Nilsen fram et varmt forsvar for Søgnenregimet og mistenkeliggjorde skolebyråden, noe han også hadde ytret i Aftenposten.
Det andre var at direktør Søgnen leste opp nøye utvalgte setninger fra min personalmappe, noe som skapte sterke reaksjoner. To av de som reagerte var tidligere direktører i toppledergruppen til Søgnen. De gikk til Dagsavisen med en bunke dokumenter og sa: «Nå må dette fram. Vi kan ikke lenger sitte og se på hvordan Astrid behandler folk.»
Dokumentene var Søgnen-varselet om fryktkultur fra 2014.
Direktørens lederstil ble i varselet beskrevet som «autoritær, uforutsigbar, detaljstyrende, belærende, instruerende og med et stort behov for å kontrollere.» Fryktkulturen i toppledergruppen var splitt og hersk der ingen stoler på hverandre. I møtene ble andre direktører krenket og trakassert. Flere skulle ha sluttet som en direkte følge av lederstilen til direktøren.
Søgnen brukte også fullmakten hun hadde fått av Høyre og Venstre til å gi administrative lønnstillegg til påskjønnelse gjennom lønnspåslag som et middel for å belønne lojalitet. Enkelte skal ha fått inntil 12 lønnstrinn fra direktøren. Varslerne fortalte at varselet ble lagt bort og at ansvarlig skolebyråd Anniken Hauglie ikke tok affære. Varslerne opplevde i stedet det de kalte en heksejakt der de ble mistenkeliggjort og gjort til syndebukker.
Etter Søgnenvarselet ble publisert, uttalte professor Stig Berge-Mathisen at dette burde vært gransket den gang og det må bli det nå. Skolebyråd Thorkildsen ba derfor om en gjennomgang av arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten. Direktørene foreslo at de selv skulle utføre undersøkelsen og at den bare skulle gjelde toppledergruppen, de fikk nei. Det førte til en løpende e-postutveksling mellom toppledergruppen, Søgnen og kommunaldirektøren med flere, der direktørene motsatte seg undersøkelsen.
Dette pågikk helt til 6. september 2018. Den dagen fikk Søgnen beskjed av kommunaldirektøren at hun ikke lenger var ønsket som utdanningsdirektør ved fylte 67 år.
Dagen etter ba Søgnen byrådsleder Raymond Johansen om likevel å få fortsette som direktør. Hun fikk nei. Samme kveld sendte fire av toppdirektørene inn et varsel til varslingmottaket, til media og til deler av den politiske opposisjonen. I varselet fremstilte direktørene skolebyråden som en irrasjonell, følelsesstyrt kvinne som gråt og var oppfarende i møter. Den alvorligste anklagen var at hun hadde brutt innkjøpsreglementet ved å gi fordeler til sin tidligere arbeidsgiver, Forandringsfabrikken.
I varselet var også argumentasjonen fra e-postutvesklingen mellom direktørene og politisk ledelse, der direktørene motsatte seg undersøkelsen av arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten.
I ukene som fulgte var opposisjonen svært aktive i media med anklager mot skolebyråden. Innholdet i nyhetssakene var hentet fra varselet og byråden ble bedt av Høyre om å tre til side. Byråden kunne ikke svare for seg fordi hun to ganger ble varslet på igjen av direktørene for gjengjeldelse. Slik ble hun kneblet.
I disse ukene gikk både Kristin Clemet og Anniken Hauglie ut med støtte til direktørene. Men innholdet i varselet ble tilbakevist i media. Mest oppsikt vakte avsløringen om at direktørene hadde trikset med budsjettet for å forsøke å felle byråden. Men direktørene lykkes ikke med sitt kuppforsøk.
Rett før arbeidsmiljøundersøkelsen skulle gjennomføres, brukte Søgnen igjen fullmakten hun hadde fått fra Høyre og Venstre til å gi tidenes lønnsfest i Utdanningsetaten til utvalgte medarbeidere. Det ble forstått som forsøk på å smøre medarbeidere før undersøkelsen.
Samtidig ble skolebyråden frikjent av kommuneadvokaten og kommunerevisjonen. Og den 4. oktober 2018 ble endelig arbeidsmiljøundersøkelsen igangsatt, selv om også gjennomføringen ble forsøkt torpedert av direktørene. Når resultatene fra undersøkelsen kom i januar bekreftet de den fryktkulturen og det kontrollregimet varslerne i 2014 hadde beskrevet.
Søgnen gikk av 15. november, men ikke før hun hadde tvunget igjennom en avtale der hun beholdt sine pensjonsrettigheter og sin direktørlønn på 1,5 millioner i året samt å få dekket 400.000 kroner i advokathonorar. Hun ble midlertidig erstattet av Kari Andreassen. Til tross for store protester fra Høyre ble Marte Gerhardsen innstilt som ny direktør 23 april. Hun tiltrådte før sommerferien selv om planlagt tiltredelse var 5 august.
I tidsrommet der direktørene i Søgnens toppledergruppe søker seg til nye jobber eller blir omplassert blir det 14.05 også utlyst en konkurranse om Systematisk ledelsesutvikling på Doffin. I
fremdriftsplanen står det at siste frist for levering av tilbud er 12.06 og at kontrakten skal signeres 1. juli. I konkurransegrunnlaget er byrådssak 1055/17 Tillitsbasert styring og ledelse vedlagt og utlysningen er å være forankret i dette. Utlysningen, som den 5. juni 2019 er omtalt i Utdanningsnytt virker å havne på bordet til den nye utdanningsdirektøren nesten med en gang hun tiltrer.
Om kontrakten med enkeltmannsforetaket Leadership Pipeline Institute & Partners er en siste hilsen fra forsmådde direktører, vet jeg ikke. Men avtalen dukker opp igjen som en forlengelse av Dagbladets oppslag den 21. oktober om «Lønnsfest i Osloskolen».
I utspillet sammenstiller Venstres Hallstein Bjercke lønnsjusteringene etter omorganiseringen med koronadugnadens utsatte lønnsoppgjør. «Dette er en hån mot lærere og alle ansatte i Osloskolen. De har stått i førstelinja i dette vanskelige året, kanskje det vanskeligste året Osloskolen har sett på grunn av koronasituasjonen. Lærerne er bedt om å vise moderasjon, og så får vi høre at direktørene bevilger seg selv en lønnsfest», sier Bjercke.
I tidsrommet der Dagbladets journalist selv poster fire av de hyppige oppfølgingssakene i Facebook-gruppen Livet bak fasaden i Osloskolen melder også en tidligere toppdirektør seg inn i gruppen, (av 2014-varslerne omtalt som «kronprinsen i etaten»). Senere skriver Dagbladet «at mange lærere uttrykt stor misnøye med lønnsfesten til direktørene som styrer skolen gjennom Utdanningsetaten».
Koronautbrente lærere lar seg forståelig nok provosere av sammenligningen Bjercke gjør mellom administrative lønnstillegg og frontfagsmodellens pandemiramme på 1,7 prosent i det utsatte tariffoppgjøret midt i koronaens andre bølge. Mens eks-direktøren følger med retter lærerne sin harme mot politisk ledelse og fagforeninger, senest i oppslaget om et brev skrevet av tillitsvalgte ved en skole, omtalt som «læreropprør» i Dagbladet 15.11.
I artikkelen gjentas også Bjerckes omskriving av historien: «Det har vært uro i Utdanningsetaten helt siden Thorkildsen tiltrådte som ansvarlig byråd». Dagen etter viser Bjercke til byrådens oppslag i VG der byråden utfordrer Venstres kunnskapsminister Guri Melby og hennes håndtering av kommuneøkonomien i koronakrisen. Slik er Bjerckes utspill også en avledning fra Venstres håndtering av den nasjonale koronakrisen i skolen som Venstre ble konfrontert med i Stortingets spørretime uken før.
Så, den 28. oktober trekkes den 15 måneder gamle konsulentkontrakten frem i et nytt nyhetsoppslag det Bjercke kommenterer at «Dette er nesten ikke til å tro». I de neste dagene kommer en serie oppslag med innrammingen «lønnsfesten i Osloskolen», noe som også gir kommentarartikler i andre aviser.
DN skriver at Søgnen var «dronningen av Høyreskolen», Venstre Twitrer VGs kommentar med en udokumentert påstand om «sterk økning i henvendelser fra fortvilte foresatte og skoleansatte og det blir debatt på NRK Dagsnytt 18. Alle gjentar Bjerckes innramming av «uro i Osloskolen» knyttet til skolebyråd Thorkildsen.
Samtidig med Venstres utspillsserie slår Høyre, sammen med Skolelederforbundets Trond Nilsen, «alarm om Osloskolen» ved å bruke kjernen i Søgnenregimets mål- og resultatstyring.
Alarmen er derfor ikke om koronakrisen fase to og hvordan den rammer rektorer, lærere og skolebarn, men at «rektorer og ledere i Osloskolen opplever å bli mindre etterspurt på resultatene på nasjonale prøver» og at «den politiske ledelsen og Utdanningsetaten nå er blitt mer opptatt av at skolene ivaretar sårbare elever med store utfordringer i livet». «Vi mener det er for lite fokus på grunnleggende ferdigheter og styringssignaler som underbygger Oslo som et faglig flaggskip», avslutter Nilsen.
Etter Malkenes-saken har jeg svart Høyre på deres årvisse høstutspill. I høst har jeg skrevet om historieløshet og ansvarsfornektelse. Grunnen er den samme som nå: De ansvarlige for Søgnensregimets fryktkultur forsøker å skrive om historien slik at min historie og historien om en feilslått skolepolitikk viskes ut.
I stedet følger en, som en har gjort hver høst, et skolepolitisk konfliktårshjul som følger budsjettprossessen i Osloskolen. Denne høsten bruker de samme kjente aktørene også koronakrisen i dette spillet. Årets utgave av opposisjonens årlige høstkrise i Osloskolen er samtidig også en skolepolitisk egotripp som ikke bare overser, men også spiller på den ekstremt utfordrende situasjonen barn og voksne i skolen i Oslo og Norge er i i COVID19-pandemiens andre bølge.
Slik utgjør barna igjen innsatsen i oppgjøret med Søgnenregimet.
